Klimaendringer øker behovet for nye plantesorter

Nyvalgt generalsekretær for den internasjonale traktaten for såfrømangfold, Kent Nnadozie, takket statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal for Norges innsats for å sikre verdens såfrømangfold.

Den internasjonale traktaten for såfrømangfold gjør det enkelt å utveksle såfrø mellom land. Flere hundre transaksjoner finner sted hver dag mellom genbanker, forskere, foredlere og bønder, og gjør det mulig å utvikle nye plantesorter tilpasset til ulike vekstvilkår og endringer i klima. Hvert år gir Norge et finansielt bidrag til Fondet for fordelsdeling under traktaten, tilsvarende 0,1 prosent av årlig såvareomsetning i Norge.

Hanne Maren Blåfjelldal og Kent Nnadozie
Generalsekretær for den internasjonale traktaten for såfrømangfold, Kent Nnadozie, takket statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal for Norges innsats for å sikre verdens såfrømangfold. Foto: Landbruks- og matdepartementt

Dette er et høyt verdsatt bidrag til fondet, som støtter bønder i utviklingsland som fremdeles tar vare på et rikt såfrømangfold i sine åkre. 

Kent Nnadozie orienterte Blåfjelldal om flere av resultatene av prosjekt støttet fra Frondet for fordelsdeling. – I Malawi har bønder erfart en tredobling av avlingene når de har gått fra å dyrke mais til å dyrke sorgum, som er en mye mer robust plante i møte med et tørrere og varmere klima, sa Nnadozie. Statssekretær Blåfjelldal har tidligere møtt potetbønder fra Peru, som med støtte fra traktaten hadde fått tilbake virusfrie sorter fra den internasjonale potetgenbanken, som de tidligere hadde sluttet å dyrke, men som på grunn av klimaendringer nå gir bedre avlinger.

– Arbeidet som blir gjort gjennom den internasjonale traktaten for såfrømangfold er avgjørende for at bønder over hele verden skal ha mulighet til å utvikle nye og tilpassede sorter for å øke matproduksjonen. Norsk matproduksjon er også avhengig av genressurser fra andre land, sier Hanne Maren Blåfjelldal. 

Traktaten fremmer bevaring av såfrø både i genbanker og gjennom aktiv bruk i bondens åker. I fjor arrangerte Norge sammen med Indonesia en global konferanse der nær 100 deltakere fra alle verdensregioner delte erfaringer med hvordan styrke bønders rettigheter knyttet til såfrømangfold.

Anbefalingene fra dette møtet ble i stor grad vedtatt på det nylig avholdte partsmøtet under traktaten, som fant sted i Kigali, Rwanda i månedskiftet oktober-november i år. Der omfavnet også traktatens 144 medlemsland Svalbard Globale Frøhvelv, som etter snart ti år i drift rommer verdens største samling med såfrø. 

FNs bærekraftmål nr 2 Utrydde sult.
  
  
FNs bærekraftsmål 

FNs 17 bærekraftsmål fram mot 2030 ble vedtatt av Høynivåforumet for bærekraftig utvikling som ble avholdt under FNs Generalforsamling i september 2015. Målene er universelle og gjelder for alle land, også Norge. Som ett av de første land skal Norge rapportere til FN om hvordan vi følger opp bærekraftsmålene. Landbruks- og matdepartementet har koordineringsansvaret for FNs bærekraftsmål nr 2: Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk.