Klimakvoter kan bli holdt tilbake

Klimakommisær Connie Hedegaard åpner for å utsette salg av klimakvoter i det europeiske kvotemarkedet med flere år. Dagens kvotepris er så lav at investeringer i klimateknologi risikerer å utebli. Norske aktører har engasjert seg til støtte for Hedegaards forslag.

Forslaget var et diskusjonstema for EUs miljøministere under et uformelt møte i Horsens i april, og Hedegaard redegjorde nærmere for dette under en høring i Europaparlamentet 26. april.

Klimakommisæren ønsker å fremskynde en evaluering av det europeiske kvotehandelssystemet (Emission Trading Scheme – ETS), som var planlagt til 2013, men som nå kan komme allerede til sommeren. Europakommisjonen er nå i gang med en kost-nytte-analyse om ulike tiltak for å styrke kvotehandelssystemet, og vil se på endring av tidsplanen for når kvotene bør legges ut for salg.    

Fornuftig tiltak
EU-delegasjonens miljøråd Knut Kroepelien mener det er viktig å ta tak i diskusjonen om effektiviteten til det europeiske kvotehandelsmarkedet. 

– Det spiller egentlig ikke så stor rolle på kort sikt hvor kvoteprisen ligger, siden taket på hvor mange kvoter det er i markedet er allerede satt. Utslippsreduksjonene blir de samme i 2020, sier han.

Problemet, ifølge Kroepelien, er de langsiktige, strukturelle konsekvensene som følger av lav kvotepris. Industrien har ingen incentiver til å investere i ny teknologi eller til å gå bort fra forurensende energikilder, som kull. EUs mål om lavkarbonsamfunn i 2050 blir dermed vanskeligere å oppfylle.

Tak på utslipp
Europas kvotehandelssystem er det mest omfattende virkemiddelet i EU å oppfylle forpliktelser om å redusere klimagassutslippene med 20 prosent innen 2020.

EU har satt et tak på hvor mye klimagasser som fabrikker og kraftverk kan slippe ut. Kvotepliktige bedrifter får utstedt et antall kvoter som de trenger for å slippe ut klimagasser. Bedriftene kan selge og kjøpe kvotene seg i mellom. På den måten er målet at kuttene tatt der de er billigst å gjennomføre.

Kvotemarkedet vil sette en pris på utslippene. Når prisen på kvoter er høy, vil næringslivet investere i teknologi som reduserer utslippene av klimagasser.

Kvotemarkedet omfatter 30 land – EUs 27 medlemsstater, pluss EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge. Norge er tilknyttet kvotemarkedet gjennom EØS-avtalen.

Lav kvotepris
I mars var Statoil i Brussel for å diskutere fremtiden til det europeiske kvotemarkedet med Connie Hedegaard. Budskapet var at antallet klimakvoter må ned for at prisen ikke skal holde seg lav i overskuelig fremtid. Konkret foreslo Statoil å inndra 1,8 milliarder klimakvoter. 

Da kvotehandelssystemet ble innført i 2005, lå prisen på en CO2-kvote på 20 euro. Under finanskrisen falt den ned raskt. I dag ligger den på ca. 7 euro.

– Lavere aktivitet i industrien i Europa er hovedårsaken til den lave prisen på kvoter, sier Kroepelien.   

Vil beslutte raskt
I EUs kvotehandelssystems første periode fra 2005 til 2007, og i den andre perioden fra 2008 til 2012, har kvotene – nesten utelukkende – blitt gitt gratis til næringslivet.  Fra og med 2013 er planen å auksjonere bort halvparten av kvotene.

Men under høringen i Europaparlamentet antydet klimakommisær Hedegaard at Europakommisjonen vil holde igjen kvotene til senere i perioden frem til 2020, antakelig til 2017–2018. Klimakomiteen under Europakommisjonen – der EUs medlemsland og Norge deltar – har kompetanse til å vedta regler for gjennomføring blant annet av kvotedirektivet. Denne komiteen vil kunne ta beslutning med kvalifisert flertall innen utgangen av året.  

Andre endringer vil kreve mer omfattende prosedyrer og vil drøftes i den varslede evalueringen. Blant annet er det stor usikkerhet knyttet til om energieffektivitetsdirektivet kan utvanne effekten av kvotemarkedet.