Historisk arkiv

Lansering av HyShip

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Olje- og energidepartementet

Olje- og energiminister Tina Bru holdt dette innlegget under annonseringen av hydrogenprosjektet HyShip i Dusavika 22. oktober 2020.

Sjekkes mot fremføring. 

Kjære alle sammen. Og spesielt til alle involverte i HyShip-prosjektet!

La meg begynne med å si det aller viktigste først:

Gratulerer med dagen! Og gratulerer med den store tildelingen fra verdens største flernasjonale forskningsprogram – Horisont 2020!

Jeg er imponert over det jeg har fått høre her i dag. Det gir meg framtidstro og det gir meg optimisme i en tid hvor vi trenger flere gode nyheter.

Denne tildelingen er dessuten en stor anerkjennelse av arbeidet som gjøres i et maritimt industrimiljø som bobler av initiativ, innovasjon og framtidstro når det gjelder å utvikle lav- og nullutslippsløsninger.

I Norge har vi har kommet langt på dette området. Men vi skal enda lenger. Vi har satt et ambisiøst mål om å redusere utslippene av klimagasser med mellom 90 og 95 prosent innen 2050 sammenlignet med utslippene i 1990.

For å holde meg til det maritime området:Vi er alle i samme båt – og alle må ta i et tak for å få fart på skuta! Industri, forskningsmiljøer, myndigheter og folk flest – her må alle bidra.

Internasjonalt får blant annet elbilpolitikken vår mye oppmerksomhet. Dersom vi skal nå klimamålene, må vi også jobbe med løsninger der elektrisitet ikke er svaret.
I den sammenhengen har jeg stor tro på at hydrogen kan være et godt alternativ. Energibæreren hydrogen har et stort potensial for å redusere utslipp i mange sektorer.

Vi skal ikke bare redusere utslipp. Vi skal også tjene penger og skape nye grønne arbeidsplasser. Statsministeren har rett når hun sier at det grønne skiftet ikke lar seg gjøre med rød bunnlinje.

Det er ikke bærekraftig på lang sikt. Vi er nødt til å kutte utslippene – ikke utviklingen. Jeg tror en satsing på hydrogen kan gi oss begge deler. Myndighetenes rolle og bidrag.

I juni lanserte jeg sammen med klima-og miljøministeren regjeringens hydrogenstrategi. Strategien peker ut en retning for det videre arbeidet og trekker fram betydningen av å prioritere innsatsen på områder hvor Norge har særlige fortrinn.

Tungtransport og deler av industrien er viktig, men kanskje er det største potensialet for grønn verdiskaping i nettopp den maritime sektoren. Norge er allerede langt framme på dette området, men dersom vi skal fortsette å være verdensledende må også vi forsterke innsatsen.

Spennende prosjekter som det vi har hørt om i dag trekker oss i riktig retning.
Myndighetene skal også bidra på denne reisen. I statsbudsjettet for 2021 har vi for første gang foreslått en helt egen satsing på 100 millioner kroner til hydrogen.

Der vektlegger vi særlig å støtte opp under utvikling og etablering av infrastruktur med fokus på knutepunkter, og leveransekjeder som legger til rette for kommersiell bruk av hydrogen.

Denne satsingen er historisk, og vil sammen med den økte støtten til innovasjonsprosjekter i næringslivet i 2020, gi et betydelig bidrag til å få frem en lang rekke nye hydrogenprosjekter de neste årene.

Den grønne pakken som ble vedtatt før sommeren 2020 har også styrket Enova med 2 milliarder. Det vil også gjøre det mulig å støtte flere hydrogenprosjekter.

Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova bidrar til utvikling og demonstrasjon, blant annet gjennom felles utlysninger i PILOT-E som også dere i dette prosjektet er godt kjent med og har nytt godt av.

Som dere sikkert fikk med dere fra statsministerens tale til Høyres landsmøte, har hun gitt meg i oppdrag å lage et veikart for hydrogen. Dette arbeidet har så vidt begynt og jeg er åpen for innspill på hva dette veikartet bør inneholde.

Men det som er av avgjørende betydning er at private aktører og andre aktører også er villig til å satse kapital, kompetanse og tid på nye hydrogenprosjekter. 

Samarbeid er mye av nøkkelen til suksess, og satsingen i Norge skjer ikke i et vakuum. HySHIP-prosjektet er et godt eksempel på dette, og har som tidligere nevnt ikke mindre enn 14 europeiske partnere.

EU har også, som vi nettopp hørte, hydrogen høyt på agendaen. Hydrogen har en sentral rolle i EUs Green Deal og sees på som en viktig brikke i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser og en mulighet til å skape nye arbeidsplasser og vekst etter pandemien.

Dette prosjektet har, i likhet med mange andre prosjekter med norske aktører, gjort det godt i EUs store rammeprogram for forskning – 
Horisont 2020.

Særlig innen energi gjør Norge det skarpt. Der har norske miljøer hentet hjem i overkant av 150 millioner euro gjennom programmets levetid.
Regjeringen viderefører norsk deltagelse når Horisont 2020 blir til Horisont Europa ved nyttår.

Jeg føler meg sikker på at denne positive trenden også vil fortsette på veien videre.

Når jeg snakker om betydningen av internasjonalt samarbeid kan jeg heller ikke unngå å kort nevne Langskip-prosjektet.

Dette er en milpæl og blir den største offentlige investeringen i klimateknologi i norsk industri noensinne.

For at Langskip skal gi ønsket resultat er det imidlertid viktig at det blir det første av mange slike prosjekter i verden, ikke det siste av få.

Derfor er det viktig at andre land kommer etter og satser på CCS. En av de store fremtidige mulighetene som åpnes med Langskip er storskala produksjon av hydrogen med CO₂-håndtering.

Dersom det lar seg gjennomføre vil et slikt prosjekt ha stor betydning for utviklingen av hydrogen som energibærer i hele Europa.
Som sagt er internasjonalt samarbeid helt avgjørende for å skape et globalt marked for hydrogen.

Vi deltar derfor i en rekke internasjonale initiativer og er i kontinuerlig dialog med internasjonale partnere. Senest i forrige uke deltok jeg i en ministerkonferanse om hydrogen ledet av Japan.

Kjære alle sammen - hydrogen byr på spennende muligheter for Norge – både som energinasjon og som teknologinasjon. Vi skal redusere utslipp og vi skal skape lønnsomme arbeidsplasser.

Satsing på hydrogen i Norge er et godt eksempel på hvordan vi bygger på den kompetansen vi har opparbeidet oss. Slik vi har gjort innen oppdrett, metall, skipsfart, olje og gass. Samtidig utvikler vi nye områder hvor vi kan skape verdier og arbeidsplasser for fremtiden.

La meg gjenta at jeg er imponert over ambisjonene i prosjektet som har blitt lansert her i dag. Det er et godt eksempel på det samarbeidet jeg tror er helt nødvendig for å lykkes. Og vi trenger flere slike gode prosjekter.

Den maritime sektoren har betydelige utslipp og er en prioritert sektor for avkarbonisering. Det er samtidig et område hvor Norge har store muligheter, med både en stolt fortid og en spennende framtid.
Med det vil jeg ønske alle involverte lykke til på veien videre.

Jeg ser fram til å følge fortsettelsen. Ikke minst er jeg stolt over at prosjektet skal gå i rute her på "gull-kysten" i Norge. Og bidra til at Vestlandet holder teten i verdiskaping og industriutvikling.


Tusen takk for oppmerksomheten!