Matsvinn i jordbruket

Seminar om matsvinn i jordbruket.

  • Velkommen til dette veldig spennende seminaret om matsvinn i jordbruket!
  • Seminaret er spennende fordi vi nylig for første gang har fått statistikk for matsvinn i hele jordbrukssektoren. Statistikken ble rapportert inn for 2020 til den første hovedrapportering i 2021 i henhold til bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn.
  • Bransjeavtalen for reduksjon av matsvinn er vårt viktigste virkemiddel for å nå FNs bærekraftsmål nr 12.3 om at Norge skal halvere matsvinnet per innbygger innen 2030, og dette er også målet for bransjeavtalen. Avtalen er undertegnet av politikere fra fem departementer og 12 organisasjoner som representerer hele matverdikjeden fra primærnæringen til matindustrien.
  • Den første hovedrapporteringen på matsvinn ble lagt frem i desember 2021. Dette var første gang omfanget og mengden av matsvinn ble kartlagt i alle sektorene i verdikjeden for mat, inkludert i jordbrukssektoren.
  • Og hvorfor er dette viktig? Det er det flere grunner til. For det første:
  • Globalt blir om lag en tredjedel av all maten som blir produsert, ødelagt eller kastet, og matsvinnet bidrar til nesten 10 prosent av de globale menneskeskapte klimautgassutslippene.
  • Sett for alle jordbruksproduksjoner samlet er det et relativt lavt matsvinn i jordbrukssektoren i Norge. Totalt utgjør matsvinnet her 43 883 tonn, som er 1,72 prosent samlet for alle jordbruksproduksjoner i 2020.
  • Men selv om 1,72 prosent er relativt lite, er 43 883 tonn fortsatt mye mat som skulle vært spist. Som Gunnar Alstad fra Bondelaget sa da dette tallet ble lagt frem i desember, «når jeg jobber i fjøset, så vil jeg jo gjerne at maten jeg produserer der skal bli spist».
  • Og det samme regner jeg med at alle bønder i Norge tenker. Det samme tenker i hvert fall jeg, både som landbruks- og matminister og fordi jeg selv er fra gård. Jeg vet av egen erfaring hvor hardt bønder i Norge jobber for å produsere maten, og det er jo for at maten skal bli spist, ikke for at den skal bli kastet.
  • Ikke minst er dette viktig i disse dystre tider hvor det er krig mellom to av verdens største korn- og matoljeprodusenter, noe som utgjør en trussel mot hele verdens matsikkerhet.
  • Og det er viktig i en tid med stadig mer dystre klimarapporter. Å unngå matsvinn er et av de beste klimatiltakene vi har.
  • Og dette er det aller viktigste med å ha fått denne statistikken for matsvinnet i jordbruket: Den gjør at vi nå kan finne ut hva som er årsakene til matsvinnet i jordbruket, og da kan vi finne ut hvilke tiltak vi må sette inn for å halvere matsvinnet i jordbruket innen 2030.
  • Det er denne jobben vi nå begynner på med dette seminaret. Jeg gleder meg til å høre på alle innleggene her i dag. Først og fremst Landbruksdirektoratets fremlegging av sin flotte rapport om matsvinn i jordbrukssektoren, men også faglagenes kommentarer til denne, og så ikke minst hva de fire produsentene vi har her i dag har gjort for å redusere matsvinnet i jordbruket. Sist, men ikke minst, blir det også spennende å høre Matvett fortelle om hva den øvrige delen av verdikjeden gjør for å redusere matsvinnet, inkludert i interaksjon med jordbruket, og å høre Matsentralen Norge snakke om Matsentralen Primær og Matsentralen Servering.
  • Jeg vil samtidig benytte anledningen til å takke alle som har bidratt inn i arbeidet frem mot denne første hovedrapporteringen, og ikke minst Landbruksdirektoratet som har gjort en god jobb med sin rapport om matsvinn i jordbrukssektoren.
  • Hovedrapporteringen viste at i Norge ble det kastet omtrent 85 kilo spiselig mat per innbygger i 2020. Det betyr at vi i 2020 kastet nesten 10 prosent mindre mat enn i 2015, noe som jo er en god ting.
  • Men samtidig så nådde vi dessverre ikke delmålet om 15 prosent reduksjon av matsvinnet innen 2020. Derfor må hele verdikjeden for mat jobbe ENDA hardere frem mot neste delmål i bransjeavtalen.
  • Vi må jobbe for å nå både delmålet om 30 prosent reduksjon innen 2025 - som bare er tre år til - og hovedmålet om halvering innen 2030 - som bare er åtte år til!!
  • Vel så viktig, er at nå som vi for første gang har rapportert på matsvinnet for hele verdikjeden fra primærnæringen til forbrukeren, så gir dette oss en enestående mulighet til å finne årsakene til matsvinnet i hele verdikjeden.
  • Hvis vi finner årsakene, så kan vi identifisere og gjennomføre tiltak mot matsvinnet i hele verdikjeden!
  • Det er viktig at hele verdikjeden samarbeider for å finne ut av dette.
  • Erfaringen så langt er at god dialog på tvers av bransjer og sektorer, og et tett samarbeid mellom det offentlig og private, er avgjørende for å lykkes. Et eksempel på godt samarbeid, er innføringen av supplerende holdbarhetsmerking, der en samlet matbransje, i samråd med Mattilsynet, tok i bruk felles ordlyd om "ofte god etter" på mange "best før"-merkede produkter.
  • Informasjon, kunnskapsspredning og bevisstgjøring er viktige tiltak for å forebygge og redusere matsvinn i hele verdikjeden.
  • Butikkene kan for eksempel bidra med informasjon i sin samhandling med forbrukerne.
  • Flere nettsteder som Matportalen, Mattilsynet, Matprat og Matvett gir forbrukerinformasjon om tiltak for å forebygge og redusere matsvinn, bl.a. gjennom restematoppskrifter, råd om oppbevaring av matvarer og veiledning om holdbarhetsmerking.
  • Jeg vil også vise til Matsentralen som en viktig samarbeidspartner for både jordbrukssektoren og heler den øvrige matverdikjeden.
  • Donasjon av mat gjennom landets åtte matsentraler har vært et viktig reduksjonstiltak for mange produsenter og andre bedrifter. Samarbeidet i bransjeavtalen har bidratt til et styrket apparat for matsentralene og at langt flere har kunnet donere overskuddsmat til mennesker som trenger det. 
  • Som landbruks- og matminister, er jeg spesielt glad for åpningen av Matsentralen Norges første pakkelinje, Matsentralen Primær, i Larvik, i november i fjor.
  • Formålet med Matsentralen Primær er å redde overskuddsmat fra jordbruket – fortrinnsvis frukt og grønt, f.eks. med avvikende utseende og størrelse, men også å være et sikkerhetsnett ved overproduksjon.
  • Avslutningsvis vil jeg låne en av overskriftene til en annen konferanse i våres: Matsvinn: vinn-vinn, bra for kloden og bra for bunnlinje. Det vil si at når vi først belaster kloden med å produsere mat, så er det viktig at vi spiser opp maten! Det er godt både for klimaet, miljøet og økonomien vår!
  • Takk for meg.