Momsfritaket for elektroniske nyhetstjenester forlenges til 2028

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

I 2016 ble Norge det første landet i Europa som innførte et avgiftsfritak for elektroniske nyhetsmedier. Fritaket sikret likebehandling av nyheter på papir og i elektronisk form, og fjernet et vesentlig hinder for innovasjon og omstilling i mediebransjen. Nå har EFTAs overvåkingsorgan (ESA) godkjent at Norge forlenger fritaket med seks år, fram til 1. mars 2028.

Merverdiavgiftsfritak for nyheter har vært et sentralt mediepolitisk virkemiddel helt siden avgiften ble innført i 1970. 

- Fritaket har bidratt til en god utvikling for norske medier når det kommer til brukerbetaling for digitale nyheter. Mange nordmenn benytter seg av digitalt redaksjonelt innhold, og det er ingen tvil om at denne forlengelsen har stor betydning for mediebransjen, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Hovedformålet med fritaket er å bidra til ytrings- og informasjonsfrihet, og en åpen og opplyst offentlig debatt, ved å stimulere til høy etterspørsel og bruk av nyhetstjenester. Ytringsfriheten og pressefriheten står sterkt i Norge. I 2021 toppet Norge den internasjonale pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser for femte år på rad. Indeksen er basert på kriterier knyttet til åpenhet i samfunnet, medienes uavhengighet, statlige rammebetingelser, journalisters sikkerhet og mediemangfold. 

- Regjeringen er fornøyd med at ESA har godkjent en videreføring av merverdiavgiftsfritaket for elektroniske nyhetstjenester i seks nye år. Med dette videreføres avgiftsfritak for kringkasting og for bestillingstjenester som hovedsakelig består av lyd eller audiovisuelt innhold. I tillegg vil merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser bli videreført som i dag uten at det er nødvendig med ny godkjenning fra ESA, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.