Behov for forenkling

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Arbeidsdepartementet

Kronikk i Aftenposten 30. november 2013

Hvis et menneske viser tegn på sviktende helse, er det viktig å stille riktig diagnose og foreskrive rett medisin. Det samme prinsippet gjelder for systemer, skriver arbeids- og sosialminister Robert Eriksson og statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Aftenposten.

Hvis et menneske viser tegn på sviktende helse, er det viktig å stille riktig diagnose og foreskrive rett medisin. Det samme prinsippet gjelder for systemer. Skal vi lykkes med å få ned sykefraværet, er det en god idé å begynne med å forenkle dagens byråkratiske rutiner for oppfølging av sykmeldte, skriver arbeids- og sosialminister Robert Eriksson og statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Aftenposten.

”Vi kjører videre i gammelt spor”, skriver Aftenposten på lederplass 28.11, før avisen raskt legger til at dette er en ”vridd” oppsummering av mine uttalelser etter det første IA-møtet med partene. Vi er enige med Aftenposten i det siste. For la det ikke være noen tvil: Selv om ”togsettet” og retningen er den samme, skal vi ikke dure videre i samme spor. Undertegnede har også til hensikt å bytte skinnegangen.

Det nåværende systemet for oppfølging av sykmeldte fungerer ikke etter hensikten. Oppfølgingsregimet legger beslag på store administrative ressurser - både i virksomhetene, i Arbeids- og velferdsetaten og blant legene. Alt for mye tid går med til papirarbeid og møter, og mange mennesker føler ikke at de får den nødvendige hjelp til å komme tilbake i jobb. Konsekvensen er at vi ikke lykkes godt nok med å redusere sykefraværet. Når den foreskrevne ”medisinen” ikke virker, må vi finne alternativer i medisinskapet. Regjeringserklæringen er tydelig på at sykelønnsordningen skal ligge fast, som betyr at vi må se etter løsninger til forbedring innenfor dagens rammer. Regjeringen vil derfor sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe, som skal drøfte hvordan vi kan endre dagens praksis. Arbeidet bør munne ut i et sett av forslag til forenklinger. Vi er glade for at partene ser ut til å dele ønsket om avbyråkratisering.

Den nåværende IA-avtalen ble inngått mellom Stoltenberg-regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet i februar 2010, og utløper ved årsskiftet. Prosessen med å utarbeide en ny avtale sammen med partene vil ta noe tid. Både i regjeringens politiske plattform og i partenes innspill til ny avtale, blir store og viktige spørsmål løftet frem. Etter vår vurdering er det vanskelig å sluttføre et så omfattende arbeid før inneværende avtale går ut. Vi foreslår derfor at dagens IA-avtale forlenges, inntil det er enighet om en ny avtale. Men la det være klart; vi er utålmodige og vil så raskt som mulig ha på plass en ny avtale med kraftigere virkemidler.

Varierende resultat

Partene ligger et godt stykke bak i forhold til å nå de tre delmålene i den nåværende avtalen. Det totale sykefraværet har gått ned 9,5 prosent, sesongjustert fra 2. kvartal 2001. Det er 10,5 prosent under målet om 20 prosent reduksjon. Privat sektor har greid å redusere sykefraværet mye, mens enkelte yrkesgrupper i offentlig sektor ligger etter - spesielt i helsevesenet. Det er viktig for oss å få gode resultater også i den sektoren.

Ambisjonen om å inkludere flere med redusert funksjonsevne, har gitt minimal uttelling. Størst suksess har partene hatt i forhold til delmål tre, og ønsket om at seniorer skal stå lengre i jobb. Tallene for 2012 viser at gjennomsnittlig yrkesaktivitet for personer over 50 år er forlenget med fire måneder, sammenlignet med tilsvarende statistikk fra 2001. Spørsmålet er om fremgangen bør tilskrives IA-avtalen, eller pensjonsreformen. ”Det positive som har skjedd med at vi har fått flere seniorer i arbeidslivet har skjedd uavhengig av IA-avtalen”, er SINTEF-forsker Solveig Ose sitert på i Dagsavisen 22.11.

Endre systemet

Samarbeidet om IA-avtalen har bidratt til en holdningsendring i norsk arbeidsliv. I dag er det bred enighet om at virksomhetene skal holde kontakten med og tilrettelegge for sykmeldte arbeidstakere, og arbeidstakerne skal bidra i dette arbeidet. Selv om regjeringen ønsker en ny IA-avtale, er vi likevel tydelige på at dagens avtale ikke har gitt de resultatene partene satte som mål. Kjernen i dagens avtale skal bevares, men det er store rom for forbedringer. Fra vår side har vi ambisjoner om å gjøre endringer der skoen trykker mest.

Som forberedelse til videre samarbeid om IA-avtalen, gjennomførte avtalepartene tidligere i år innledende diskusjoner. Forenkling av oppfølgingsregimet for sykemeldte var et sentralt tema, som denne regjeringen nå altså ønsker å gripe tak i først. Vi vil legge om systemet, på en måte som letter arbeidet for både arbeidsgivere, arbeidstakere som er sykmeldte, leger og ansatte i Arbeids- og velferdsetaten.

Behovet for forenkling støttes fra forskerhold. SINTEF-rapporten ”Oppfølging av sykmeldte – fungerer dagens regime?”, ble offentliggjort i mai i år. Den er et viktig bakgrunnsmateriale når en ny avtale skal fremforhandles. Forskerne konkluderer med at gode systemer og rutiner for oppfølging av sykmeldte er viktig; det sikrer at den sykmeldte blir tatt vare på, og det gjør arbeidsgivere trygge på hvordan de skal håndtere ansatte som blir sykemeldte. Forskerne er like klare på at dagens oppfølgingsregime er for rigid og ressurskrevende. Det omfattende kravet om oppfølgingsplaner, dialogmøter, rapportering, kontroller og sanksjoner gir liten uttelling; ”Våre resultater viser at dette systemet er svært ressurskrevende, både for arbeidsgivere, NAV og leger, uten at det kan sannsynliggjøres noen særlig effekt på sykefraværet”, fastslår forskerne i rapporten.

Arbeid er god medisin

Systemet er ment å hindre at folk blir langtidssykmeldt og havner utenfor arbeidslivet. I stedet mener altså forskerne at det i liten grad bidrar til økt inkludering og mindre frafall. Det er tvert om motsatt, hevder de. Stort fokus på å få redusert sykefraværet, i kombinasjon med strenge kontroller og sanksjoner i oppfølgingsregimet, fører til at mange arbeidsgivere blir mer restriktive i forhold til hvem de ansetter.

Det er viktig med en balansert og fornuftig bruk av sykemeldinger. Vi tror økt bruk av graderte sykemeldinger er et viktig virkemiddel for å redusere sykefraværet ytterligere. Her ligger det et betydelig potensial. For å ta ett eksempel: I perioden 2000–2011 økte det legemeldte fraværet som er knyttet til psykiske lidelser med 20 prosent. For mange i denne gruppen er arbeid den beste medisin. Økt bruk av graderte sykemeldinger gjør det mulig å skreddersy løsninger for arbeidstakere som rammes av sykdom. Det er både trist for den enkelte og samfunnsøkonomisk ulønnsomt at mennesker som fortsatt har mye å gi, ikke får brukt restarbeidsevnen sin.