Organisering av teknologioverføring ved norske forskningsinstitusjoner: Mulige modeller

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

NIFU-rapport 2022:4

Kommersialisering av resultater fra offentlig finansiert forskning er en viktig opp-gave for norske FoU-institusjoner. Tidligere var kommersialisering i stor grad overlatt til den enkelte vitenskapelig ansatte. De siste 15-20 årene har arbeidet blitt mer systematisk med sterkere insentiver og involvering fra institusjonene. Opprettelse av såkalte teknologioverføringskontorer (TTO) utgjør en sentral del av utviklingen. Mandatet for denne rapporten er å utrede modeller for organise-ring og innretning av TTO-kontorene, med utgangspunkt i det norske systemet for teknologioverføring. På bakgrunn av en gjennomgang av internasjonal forsknings-litteratur, kartlegging av nåværende organisering av de norske TTOene, fokus-gruppeintervjuer med sentrale aktører og en rundebordskonferanse, utledes og diskuteres fire modeller basert på følgende dimensjoner: eierskap, arbeidsde-ling/oppgaver, finansiering, kompetanse og samarbeid.

NIFU-rapporten har undersøkt mulige modeller for organisering av TTO-funksjonen, og utreder og diskuterer fire modeller basert på følgende dimensjoner: eierskap, arbeidsdeling/oppgaver, finansiering, kompetanse og samarbeid.

Flere av dimensjonene står i et motsetningsforhold. En vektlegging av for eksempel eierskap kan komme på bekostning av kompetanse. En utvikling av systemet krever derfor at det foretas noen veivalg.

Rapporten anbefaler blant annet at:

  • Departementene koordinerer og tydeliggjør mandatet til forskningsinstitusjonene (universiteter og høgskoler, sykehus, institutter).
  • TTO-funksjonen grunnfinansieres. Utformingen av finansieringen vil ha konsekvenser for organiseringen av TTO-funksjonen og systemet for kommersialisering av forskningsresultater. Det er derfor nødvendig med en grundig utredning av en slik finansiering.
  • FoU-institusjonene i større grad institusjonaliserer arbeidet med kommersialisering.