Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norge i bresjen for å dele digitale goder

Norge skal i hele sin utviklingspolitikk arbeide for å sikre at utviklingslandene får ta del i de mulighetene innovasjon og ny teknologi gir. Med digitale verktøy og målrettet politikk kan flere av de svakeste og sårbare nås.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide og utviklingsminister Dag-Inge Ulstein legger i dag fram stortingsmeldingen Digital transformasjon og utviklingspolitikken.

Stortingsmeldingen slår fast at Norge i hele sin utviklingspolitikk vil arbeide for å sikre at utviklingslandene får ta del i de mulighetene innovasjon og ny teknologi gir. Med digitale verktøy og målrettet politikk kan flere av de svakeste og sårbare nås.

- Vi må bruke digitale løsninger for å arbeide enda smartere og mer effektivt for å hjelpe de som rammes av kriser. Ny teknologi kan også begrense eller forhindre katastrofer. Derfor er vi i gang med mange tiltak. For eksempel vil gode digitale løsninger gjøre at utviklingsland raskere kan forutsi og varsle om naturkatastrofer eller ekstremvær og forhindre spredning av epidemier, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

- Digitale løsninger i disse landene vil kunne sette større fart i arbeidet for å nå bærekraftmålene. Regjeringen vil nå flere enn vi hittil har klart ved hjelp av nye digitale virkemidler. Det gjelder ikke minst de mest sårbare, som flyktninger, etniske og religiøse minoriteter i rurale strøk, personer med funksjonsnedsettelse, mennesker som lever i slaveliknende forhold, sier utviklingsminister Ulstein.

- Vi skal gå foran med et godt eksempel. Målet er at digitalisering skal gjennomsyre alle innsatser i utviklingspolitikken, sier han.

Ny allianse

Digitaliseringsminister Nikolai Astrup har deltatt i FNs generalsekretær António Guterres’ høynivåpanel for digitalt samarbeid. Panelet avga sin sluttrapport sommeren 2019. En av hovedanbefalingene var å opprette en allianse og en plattform for digitale fellesgoder. Det handler om å dele gode digitale løsninger med utviklingsland.

- Alliansen og plattformen for digitale fellesgoder vil gjøre det mulig for lav- og mellominntektsland å ta del i de fantastiske mulighetene digitalisering og ny teknologi kan gi innen helse, utdanning, finansielle tjenester, landbruk og mange andre områder. Selv for et land som Norge krever det betydelige ressurser å holde seg teknologisk oppdatert. For mange av verdens fattigste land vil det være nesten umulig. Det å kunne ta del i teknologi og datasett som allerede er utviklet av andre, og tilpasse og skalere til lokale forhold, kan få stor betydning for landenes evne til å innfri bærekraftsmålene. Jeg er glad for at Norge nå tar lederskap i å følge opp denne sentrale anbefalingen fra høynivåpanelet, sier digitaliseringsminister Astrup. 

Når startskuddet for Alliansen går, vil flere norske aktører bidra til plattformen for digitale fellesgoder. Universitetet i Oslo bidrar med sitt helseinformasjonssystem, som i ulike varianter er i bruk i over 100 land. Det globale digitale bibliotek, skal bidra med bøker og læremidler på 300 språk. Meteorologisk institutt bidrar med værdata fra Yr. En rekke internasjonale aktører, både private og offentlige, har også vist interesse for å bidra. 

- Regjeringen foreslår å gå inn med både finansiell og faglig støtte til arbeidet med å etablere en plattform for digitale fellesgoder, med kvalitetssikret innhold til bruk i mellom- og lavinntektsland, sier utviklingsminister Ulstein.

Utviklingsminister Ulstein blir en av fire internasjonale pådrivere i alliansen.

Store muligheter i nødhjelpsarbeidet

- Også vårt humanitære arbeid kan styrkes gjennom bruk av digitale verktøy, sier utenriksminister Eriksen Søreide. Med nye digitale virkemidler kan man for eksempel sørge for

  • tidligere varsling av katastrofer
  • langt mer presis informasjon i sanntid om katastrofers art og omfang
  • mer effektiv spredning av informasjon og samordning av aktører
  • mer effektiv dokumentasjon av behovene på bakken og raskere registrering av sårbare personer
  • raskere og tryggere kontantoverføringer
  • teknologibaserte løsninger for juridisk bistand til enkeltpersoner
  • digital sikring av informasjon og dokumenter før og under en katastrofe som kan bidra til å gjenopprette kriserammede menneskers rettigheter med hensyn til identitet, eiendomsforhold og liknende
  • gjenoppretting av kontakt mellom familiemedlemmer etter at lokalsamfunn og familier er splittet opp som følge av konflikter og kriser

- I den humanitære strategien vi la fram i fjor, er innovasjon et satsingsområde, og vi vil samarbeide med Innovasjon Norge, norske humanitære organisasjoner, Den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og FN-systemet for å ta i bruk digitale løsninger i humanitært arbeid. Målet er å redde liv, å forhindre kriser og å styrke den enkelte som er rammet, sier utenriksministeren.

I 2017 lanserte Norge et nytt bistandstiltak som gjør det mulig for flyktningbarn fra Syria å lære å lese der skoler er bombet og lærere og familier drevet på flukt. Med hjelp fra verdens beste spillaktører utviklet Norge to pedagogiske mobilspill som kan brukes uansett hvor barn befinner seg.

- Prosjektet har vært svært vellykket. 350.000 enheter har lastet ned appen. Vi trenger flere slike løsninger, sier utviklingsminister Ulstein.

Muligheter, men også utfordringer

Med denne stortingsmeldingen ønsker regjeringen også å bevisstgjøre rundt utfordringer knyttet til digitalisering i humanitært arbeid.

Digitalisering og omfattende innsamling av informasjon om enkeltpersoner og sårbare grupper kan by på store utfordringer knyttet til personvern og beskyttelse. Digitaliserte krigføringsmetoder som cyberangrep, bruk av væpnede droner og autonome våpensystemer skaper nye humanitærrettslige utfordringer. Videre kan digitale angrep på livsviktig infrastruktur som helsevesen, drikkevannsforsyninger og kraftverk gi katastrofale humanitære.

Les meldingen Digital transformasjon og utviklingspolitikken

Til toppen