Rapport fra EUs landbruksministermøte den 15. november 2021

Kommisjonen presenterte i juli EUs skogstrategi fram mot 2030. Ministrene vedtok på ministermøtet enstemmig rådskonklusjoner der det understrekes at skogen kan spille en viktig rolle i EUs overgang til en grønn, klimanøytral og konkurransedyktig sirkulær bio-økonomi. Medlemslandene må imidlertid få ansvaret for å forvalte og utvikle skogpolitikken.

Rapport fra landbruksråd Magnar Sundfør og matråd Stein Ivar Ormsettrø ved Norges delegasjon til EU. 

  • Kommisjonen er bedt om årlig å rapportere til landbruksministrene om implementeringen av skogstrategien og foreta en større gjennomgang av strategien i 2025.
  • Markedssituajonen for jordbruksvarer er generelt bra i EU, men vanskelig for svinekjøtt. Dette skyldes svikt i eksportmarkeder og høye fôrpriser. Prisene for svinekjøtt er nå 9 prosent lavere enn i 2020. Kommisjonen viste til at medlemslandene kunne iverksette nasjonale tiltak for å stabilisere produksjonen.
  • Liten tro i EU på at WTOs ministerkonferanse vil resultere i vesentlig framgang. Mulig at en kan få fastsatt et arbeidsprogram for videre forhandlinger om jordbruksvarer, mer åpenhet knyttet til notifiseringer og begrense bruk av eksportrestriksjoner ved kjøp av matvarer til Verdens matvareprogram.
  • EU-kommisjonen presenterte en ny beredskapsplan for matforsyning i krisetider. Sentralt i planen er en europeisk beredskaps- og responsmekanisme for matsikkerhetskriser, kalt European Food Security Crisis Preparedness and Response Mechanism (EFSCM). Ikke-EU-land som har en matforsyningskjede som er svært integrert med EU inviteres også til å delta i EFSCM.
  • Kommisjonen mente at medlemslandene må legge til grunn målsettingene i strategien fra jord til bord (Farm to Fork) ved utarbeiding av sine nasjonale strategiplaner i den nye landbrukspolitikken. Globalt bør det også iverksettes et mer bærekraftig matsystem.
  • Det ble anbefalt at bøndene oppretter spesielle habitater for pollinatorer og at det gis økonomiske tilskudd for å få dette til.
  • Enkelte medlemsland i EU mener at økte forekomster av bjørn og ulv gjør det vanskelig å opprettholde husdyrproduksjonen i enkelte regioner.

1. EUs skogstrategi fram mot 2030

EUs skogareal er ca. 5 prosent av verdens skogareal. I 2020 hadde EU 159 mill. hektar med skog. Dette er en økning på 10 prosent siden 1990. Landene med størst skogareal i forhold til totalt areal er Finland med 66 prosent, Sverige med 64 prosent og Slovenia med 58 prosent. Landene med minst skogareal i EU er Danmark med 13 prosent, Irland med 11 prosent og Nederland med 9 prosent. Samlet skogareal i EU i forhold til totalt areal er snaut 40 prosent.

Kommisjonen presenterte en ny skogstrategi fram mot 2030 i juli i år. Strategien er en del av EUs grønne giv og skal bidra til å beskytte EUs skoger og respondere på utfordringer knyttet til økonomi, klima og sosiale forhold for bruk av skogen. Det er medlemslandenes ansvar å gjennomføre skogpolitikken, men Kommisjonen har likevel betydelig innflytelse på politikken gjennom utarbeiding av tilgrensende direktiver og standarder.

Kommisjonens skogstrategi har fått relativt sterk kritikk fra en rekke medlemsland i EU. Store skogproduserende land som Sverige, Finland, Tyskland og Østerrike  har ment at Kommisjonen utfordrer den nasjonale styringen av skogpolitikken. Disse landene har også ment at Kommisjonen i sin skogstrategi har lagt for liten vekt på de økonomiske aspektene ved skogdriften, og for mye vekt på klima og rekreasjon knyttet til skogsdrift.

På landbruksministermøtet ble det enighet om Rådskonklusjoner på skog.  Ministrene understreket, basert på «en helse tilnærmingen», skogens betydning for humanhelse, dyrehelse og et godt miljø. Videre at skogen  kan spille en viktig rolle i EUs overgang til en grønn, klimanøytral og konkurransedyktig sirkulær bio-økonomi. Ministrene fremhevet også at strategien legger opp til å fremme bærekraftige skogsprodukter og at det skal etableres nye partnerskap for forskning og innovasjon.

Konklusjonene fra Rådsmøtet sier også at det er nødvendig å finne en balanse mellom miljø, rekreasjon og økonomi knyttet til skog. Det ble vektlagt at EU ikke har en felles skogpolitikk. Medlemslandene skal derfor i stor grad selv utvikle skogpolitikken. Det må også respekteres at politikken er forskjellig i medlemslandene. Ministrene beklaget at Kommisjonen i liten grad hadde samarbeidet med medlemslandene om skogstrategien og ønsket at det ble en bedre dialog i implementeringen av strategien framover.

Når det gjelder bærekraftig skogbruk, ble det vist til bestemmelser i «Forest Europe» som er en pan-europeisk politisk prosess på ministernivå som skal fremme en bærekraftig forvaltning av skogen.

Rådet ba om at Kommisjonen årlig rapporterer om implementering av strategien og at en har en større gjennomgang av skogstrategien i 2025. 

2. Markedssituasjonen for jordbruksvarer i EU

Jordbruksproduksjonen i EU har det siste året utviklet seg positivt. UK , USA og Kina er EUs viktigste eksportmarkeder. Deres etterspørsel etter jordbruksvarer har derfor stor betydning for produksjonsmuligheter og priser i EU.

De siste månedene har det imidlertid blitt vanskeligere å produsere jordbruksprodukter. Dette skyldes høye fôrpriser og svært høye gjødselkostnader. I EU har gjødselprisene nesten doblet seg. Verdensbankens indeks for gjødselpriser viser en økning på 77 prosent i 2021 sammenlignet med 2020. Fortjenestemulighetene i enkelte sektorer har derfor blitt betydelig dårligere, spesielt for svinekjøtt.

EU har i 2021 hatt gode avlinger for korn og oljevekster. For dette året forventes det avlinger på 292 millioner tonn. Dette er 5,1 prosent mer enn året før. Melkeproduksjonen har gått opp med 0,3 prosent i 2021 sammenlignet med 2020. Ytelsen pr ku har økt med 1,3 prosent. Under covid -19 økte forbruket av drikkemelk, men det er forventet at forbruket pr person framover vil gå tilbake til nivået før covid-19.

Markedet for kjøtt i EU var bra det første halvåret av 2021, men har blitt vanskeligere den siste tiden. Dette skyldes primært økte fôrkostnader. For svinekjøtt er det ekstra vanskelig, på grunn av overproduksjon i EU. Dette skyldes redusert eksport til UK, utbrudd av afrikansk svinepest som gjør det vanskeligere å eksportere til Kina og fallende priser på svinekjøtt i Kina. I oktober 2021 var prisene på svinekjøtt 9,4 prosent lavere enn i oktober 2020 (I Danmark var noteringsprisen i oktober på 8,40 DKK pr kg, dvs ca 11,20 NOK pr kg). Det er forventet en svak reduksjon i etterspørselen etter storfekjøtt i EU. Utbrudd av fugleinfluensa gjør også at EUs produksjon av fjørfekjøtt blir redusert med 1 prosent. Etterspørselen etter sau/lam er god og prisene er ganske høye. 

På grunn av den vanskelige markedssituasjonen for svinekjøtt, ba landbruksministeren fra Litauen, med støtte fra Østerrike, Belgia, Bulgaria, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Estland, Frankrike, Hellas, Ungarn, Latvia, Polen og Slovakia, om at EU iverksatte ekstraordinære tiltak knyttet til EUs markedsordninger.

Fra Kommisjonens side la en vekt på at medlemslandene hadde noen nasjonale tiltak de kunne bruke for svinekjøtt, inkludert statsstøtte og distriktspolitiske støtteordninger (fond).

3. Forberedelser til WTOs 12. ministerkonferanse i Genève

Kommisjonen informerte om WTOs ministerkonferanse som vil finne sted i Genève i tidsrommet 30. november til 3. desember 2021. I vedlagte dokument WTOs 12. minsterkonferanse sies det at det mest sannsynlige resultatet kan være nye forpliktelser knyttet til åpenhet (notifiseringer) og et fremtidig arbeidsprogram for videre forhandlinger om handel med jordbruksvarer. EU håper også at det skal være mulig å få gjennomslag for at det ikke skal brukes eksportrestriksjoner ved kjøp av matvarer i verdens matvareprogram. EU arbeider også med en felles uttalelse sammen med likesinnede land på ministerkonferansen om handel og miljømessig bærekraft.

4. Ny beredskapsplan for matforsyning

EU-kommisjonen presenterte en ny beredskapsplan for matforsyning i krisetider. Sentralt i planen er en europeisk beredskaps- og responsmekanisme for matsikkerhetskriser, kalt European Food Security Crisis Preparedness and Response Mechanism (EFSCM). I beredskapsplanen er det allerede listet opp en del oppgaver som skal iverksettes innen 2024.

Planen er overordnet og skal gjøre EU bedre rustet til å møte virkningene av klimaendringer og miljøskader på matproduksjon, så vel som risiko knyttet til folkehelse, cybertrusler eller geopolitiske situasjoner som truer matforsyningen.

Siden de institusjonelle rammene er forskjellige mellom medlemsstatene, kan flere nasjonale myndigheter være involvert i mekanismen på vegne av medlemsstatene. Interessentorganisasjoner vil bli invitert med. Ikke-EU-land som har en matforsyningskjede som er svært integrert med EU inviteres også til å delta i EFSCM.

5. Den andre årlige Farm to Fork - konferansen

Helse- og mattrygghetskommissær Stella Kyriakides orienterte landbruks- og matministrene om den andre årlige Farm to Fork – konferansen som ble arrangert i midten av oktober. Hun sa at Farm to Fork – strategien er viktig for å beskytte helsen vår og planetens miljø og klima, og oppfordret ministrene til å utarbeide nasjonale landbrukspolitiske strategiplaner med ambisiøse mål og tiltak på området i den nye landbrukspolitikken.

Hun ba om at ministrene engasjerte seg sterkere og sa at det er ingen tvil om at overgangen til bærekraftige matsystemer må finne sine løsninger globalt. EU har tatt de første skrittene med Farm to Fork-strategien. Hun var fornøyd med at initiativer for bærekraftige matsystemer også dukket opp i andre land.

Under diskusjonen i Rådet tok en rekke medlemsland ordet for å gjenta sin støtte til Farm to Fork – strategien. Enkelte understreket også behovet for å sikre at EUs handelspolitikk var på linje med disse målene.

6. Tiltak for å styrke forekomsten av pollinatorer

Det slovenske presidentskapet orienterte om arrangementer i forbindelse med EUs Pollinator-uke i september. Kommisjonen hadde blant annet arrangert et møte for å diskutere tiltak for å styrke forekomsten av pollinatorer i landbruket.

Møtet anbefalte at det iverksettes tiltak for å vedlikeholde eller restaurere naturmangfoldet. Bønder oppfordres til å etablere pollinatorhabitater. Ekspertene fremhevet behovet for samarbeid og økonomiske tilskudd fra myndighetene.

Ekspertene understreket betydningen av gode overvåkingssystem og involvering av landbruksrådgivning og miljømyndigheter.

6. Andre saker

Slovakia, med støtte fra Østerrike, Tsjekkia, Finland, Tyskland og Romania sa at habitatdirektivet som skal sikre biologisk mangfold, hadde resultert i betydelig økning i bjørn og ulv. Dette gjorde det vanskelig å opprettholde husdyrproduksjonen i enkelte regioner. Disse land  ba derfor om at Kommisjonen utviklet en strategi for å redusere problemene med tap av husdyr på grunn av bjørn og ulv.

Ungarn sa også på vegne av visegrad-landene (Tsjekkia, Ungarn, Polen, Slovakia, Bulgaria, Kroatia og Romania) at Kommisjonen måtte akseptere en viss fleksibilitet knyttet til fristen på 31. desember 2021 for innlevering av nasjonale strategiplaner for EUs felles landbrukspolitikk. Dette fordi Parlamentet ikke har endelig vedtatt direktiver knyttet til den nye landbrukspolitikken som skal iverksettes den 1. januar 2023.

Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel
Landbruksråd Magnar Sundfør ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel . Foto: Norges delegasjon til EU
Stein Ivar Ormsettrød.
Matråd ved EU-delegasjonen i Brüssel, Stein Ivar Ormsettrød. Foto: Norges delegasjon til EU.