Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tale av finansminister Siv Jensen på Regnskap Norges årsmøte 13. juni 2018

Regnskapsføreren – sett fra Finansdepartementet

Som finansminister vil jeg takke dere for den jobben dere gjør for å holde orden i norsk næringsliv og arbeidsliv. Dere sørger for viktig informasjon til myndighetene som gjør at vi kan få skatteinntekter og forebygge arbeidslivskriminalitet, sa finansminister Siv Jensen (FrP) i sitt innlegg til Regnskap Norges årsmøte.

Med forbehold om
endringer under fremførelsen

 

Kjære tilhørere! 

Takk for invitasjonen. Det er en stor glede for meg å være her i dag. Som finansminister er jeg svært opptatt av at vi holder orden i økonomien, og holder kontroll over kostnadene. Det vet jeg dere også er. Det er ingen tvil om at dere som er til stede her i salen, har en viktig funksjon for norske bedrifter og arbeidsplasser spesielt.

Regnskapsførerne er kundens hjelpere og rådgivere, og har stor innflytelse på hvordan næringslivet opptrer.

Temaet for årets konferanse er hele Norges økonomisjef. Jeg vil derfor berøre to forhold nærmere.

For det første si litt om utviklingen i norsk økonomi. Jeg er opptatt av at vi snakker om hvordan vi kan utvikle økonomien vår best mulig, hvilke utfordringer vi har, og hvordan vi kan løse dem.

Så vil jeg også si noe om regnskapsføreren – sett fra Finansdepartementet.

Regjeringen er opptatt av å føre en politikk som sørger for vekst i økonomien. Det er viktig, for den enkelte, for bedrifter, arbeidsplasser og for velferd.

Heldigvis har vi en god utvikling for øyeblikket. Norsk økonomi har reist seg etter tilbakeslaget og er nå preget av optimisme og solid vekst.

Stadig flere får jobb, og arbeidsledigheten går ned over hele landet. Den registrerte ledigheten ligger under gjennomsnittet for de siste 20 årene. Veksten i sysselsettingen har tatt seg markert opp etter svak utvikling i 2015 og 2016.

I møte med oljeprisfallet brukte regjeringen statsbudsjettet målrettet til å motvirke arbeidsledighet og legge til rette for omstilling og vekst.

Sammen med lave renter og en svakere kronekurs har det fått fart på norsk økonomi. Lavere lønnsvekst har bidratt til bedre konkurranseevne for norske bedrifter.

Den økonomiske politikken må bidra til at velferdssamfunnet er bærekraftig – også økonomisk.

For selv om det går godt i økonomien, vil vi møte motvind på flere fronter fremover:

Statens pensjonsfond utland vil ikke fortsette å vokse like raskt som i de siste tjue årene. Lavere inntekter fra sokkelen gir mindre tilførsel av nye midler til fondet enn før. I tillegg ser det ut til at avkastningen fra fondet vil bli lavere enn tidligere lagt til grunn. I fjor nedjusterte vi anslaget på forventet realavkastning av fondet fra 4 til 3 prosent. Et samlet storting sluttet seg til endringen. Fondet er i dag på rundt 8 400 milliarder kroner. Så denne nedjusteringen – fra fire til tre prosent – gir oss mindre handlingsrom.

Vi vet også at befolkningen blir eldre. Det innebærer at en stadig mindre del av oss jobber og betaler skatt, samtidig som utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester blir høyere.

I sum gir dette strammere offentlige finanser fremover. Vi mener at arbeid er nøkkelen i møtet med fremtidens utfordringer.  For å skape et bærekraftig velferdssamfunn – og opprettholde og videreutvikle velferden - må vi jobbe mer, og vi må jobbe smartere.

Vi har potensiale for å mobilisere flere ressurser i arbeidsmarkedet. Flere i heltidsarbeid, bedre integrering og mindre sykefravær øker arbeidstilbudet og timeverkene. Her vet vi at politikk virker, men at endringer tar tid.

Samtidig trenger vi nye jobber: Jobber for et globalt marked med rivende teknologisk fremgang. For å få til det må vi kunne handle med andre land, og vi må lykkes med å omstille oss.

Omstilling krever at vi utvikler og tar i bruk ny teknologi. Mulighetene er mange, både i privat og offentlig sektor. Bedre tjenester kombinert med mer effektiv bruk av skattepengene er musikk i ørene til en finansminister.

Norge er godt rustet til å utnytte mulighetene ny teknologi gir.

Vi har høy kompetanse, konkurransedyktige bedrifter og et godt utbygd velferdssystem.

Vi er også blant de landene i verden som har tatt den digitale teknologien mest i bruk allerede.

Vi har erfaring med å være et høykostland, og å være konkurransedyktige med andre midler enn stor innsats av arbeidstimer.

Mange land baserer sin økonomi på eksport med stor innsats av billig arbeidskraft.

De vil nå møte større utfordringer, fordi nye typer produksjon blir automatisert eller forsvinner helt ut av tradisjonelle fabrikker.

I Norge kan denne utviklingen gi muligheter for å flytte produksjon hjem igjen.

Norsk Titanium på Eggemoen printer skreddersydde flydeler i titan akkurat når kunden skal ha dem.

Da sparer de både lagerplass og transporttid.

Samtidig skaper den avanserte produksjonen arbeidsplasser her i Norge, istedenfor i et lavkostland.

Men omstillingen skjer ikke av seg selv. Den krever nye tiltak. Og ikke minst er det behov for gode, gamle politiske grep.

Regjeringen vil forbedre de generelle rammebetingelsene for alt næringsliv i Norge. Det handler om bedre generelle rammevilkår som skatter, avgifter, infrastruktur, arbeidsreguleringer og andre regelverk for å styrke næringslivet. Det handler om satsing på forskning og utvikling, og det handler om utdanningspolitikk.

Målet er økt produktivitet, slik at det skapes verdier, arbeidsplasser og skatteinntekter.

I prosessen med å omstille næringslivet så har dere som rådgivere en viktig rolle fordi vi driver ikke med omstilling for endringens skyld. Vi driver med omstilling for å opprettholde en bærekraftig økonomisk utvikling. For meg er dette en av de viktigste oppgavene til hele Norges økonomisjef – nemlig dere. Også vil jeg gjerne være litt økonomisjef for landet jeg også, da.

Men som finansminister vil jeg takke dere for den jobben dere gjør for å holde orden i norsk næringsliv og arbeidsliv. Dere sørger for viktig informasjon til myndighetene som gjør at vi kan få skatteinntekter og forebygge arbeidslivskriminalitet.

For å kunne si noe om regnskapsførerrollen er det viktig huske den historiske konteksten.

Profesjonell regnskapsføring som eget yrke vokste frem etter andre verdenskrig. Særlig innføringen av merverdiavgift fra 1. januar 1970, med skjerpede krav til næringsdrivendes regnskap, ga et økt behov for hjelp til føring av regnskapene.

I 1978 ble det oppnevnt et offentlig utvalg for å utrede behovet for å etablere en autorisasjonsordning for eksterne regnskapsførere. Krav om autorisasjon for å føre regnskap for andre i næring, ble innført i 1993, da vi fikk gjeldende regnskapslov.

I dag er det Finanstilsynet som autoriserer regnskapsførere. Det er også Finanstilsynet som har myndighet til å sanksjonere ved brudd på lovens regler. Jeg skal si litt om autorisasjonsordningen senere i mitt innlegg.

Vi ser altså at regnskapsførerrollen har utviklet seg i takt med næringslivets og samfunnets behov. Som tidligere nevnt er vår største utfordring i dag å klare å omstille norsk økonomi. Dette er endringer som jeg tror vil få betydning for regnskapsførerrollen.

Jeg har merket meg at dere på denne konferansen skal snakke om hvilke muligheter som ligger i ny teknologi. Dette applauderer jeg. Det er veldig bra at dere hele tiden ser etter hvordan ting kan gjøres smartere og enklere.    

Sett fra myndighetenes ståsted bidrar regnskapsførerne hver dag til at korrekte regnskapsopplysninger blir rapportert til rett sted og til rett tid.

Samtidig må jeg være klar på én ting: Det skal være enkelt å drive bedrift i Norge i dag. Derfor må vi ha et regelverk som både ivaretar viktige samfunnshensyn og som ikke er så tungrodd og tungvint at det struper små og store bedrifters mulighet til å vokse og skape nye arbeidsplasser.

Jeg er sikker på at absolutt alle som sitter i salen her i dag har møtt kunder som har vært frustrert og irritert over tid brukt på å fylle inn, dokumentere og levere skjemaer. 

Vi har i Norge en ganske omfattende regulering av området finansiell rapportering, som omfatter blant annet regnskapslovgivningen.

Et kanskje noe kjettersk spørsmål i denne forsamling kunne være om denne reguleringen virkelig er nødvendig.

Hva er formålet med den?

Og er det ikke bedriftene selv som vet best hvilken informasjon som er viktig å formidle til regnskapsbrukerne?

Det er jo ingen tvil om at det, i hvert fall i utgangspunktet, koster næringslivet betydelige beløp å oppfylle offentlige regulerings- og rapporteringskrav.

Siden vi ikke har et perfekt informasjonsmarked, hvor all informasjon er tilgjengelig for alle til enhver tid, blir det regnskapets oppgave å sikre bedre informasjonsflyt og redusere informasjonsmangelen.

Så vi kan nok være enige om at offentligrettslig regnskapsregulering er viktig, men når alt for omfattende reguleringer og skjemavelde får blomstre, rammer det hvor effektivt vi utnytter ressursene våre. Dette kveler nyskapning og innovasjon – og dette er årsaken til at forenkling er en av regjeringens viktigste saker.

I 2011 ble det anslått at norsk næringsliv bruker 60 milliarder kroner i året på å rapportere inn til staten.

Allerede har vi fjernet dyrt byråkrati som sparer bedriftene for 17 milliarder kroner – hvert eneste år.

Og dere regnskapsførere som er kjappe i hoderegning finner raskt ut at det er et kutt på 28 prosent. Dette er besparelser som monner!

Finansdepartementet med Skatteetaten og Nærings- og fiskeridepartementet med Brønnøysundregistrene og Altinn, står for nærmere 70 prosent av de gjennomførte forenklingstiltakene.

Forenklingene i regnskapsloven som ble vedtatt i Stortinget og gjennomført ved siste årsskiftet, er et konkret eksempel.

Tusenvis av små og mellomstore bedrifter landet over vil kunne spare opptil én milliard kroner i året på regnskapsførsel med disse forenklingene.

Endringene innebærer blant annet at mange små og mellomstore bedrifter har fått forenklinger med hensyn til regnskapsavleggelse og årsberetning.

Også på Skatteetatens områder gjennomføres det fortløpende forenklinger for næringslivet.

Et eksempel er forenklet skattemelding for næringsdrivende med enkle skattemessige forhold.

I stedet for at en bedriftseier må fylle ut mange skjemaer, og få masse spørsmål som ikke er knyttet til sin næring, vil man i den nye skattemeldingen bare få opp spørsmål og felter man har bruk for - og trenger å fylle ut.

Dermed vil for eksempel nærbutikken eller frisøren slippe å få spørsmål om man driver kraftverk, noe alle får i dag.

Den forenklede skattemeldingen er et første skritt i arbeidet med en fullstendig fornyelse av skattemeldingen for alle grupper næringsdrivende, som skal avsluttes i 2021.

Næringslivet vil da få mulighet til å levere skattemelding gjennom sitt årsoppgjørssystem og dagens mange skjema blir erstattet av en oppstilling av opplysninger som ligger nært opptil regnskapsoppstillingen.

I tillegg vil gjeldende likning bli tilgjengelig for nedlasting, slik at inngående balanse kan avstemmes. Det vil i tillegg være til hjelp å se årets tall sammenstilt med fjorårets. Den årlige gevinsten er beregnet til 275 millioner kroner.

Noen forenklinger krever også at noen av og til må gjøre mer, ikke mindre. Alle bedrifter og alle arbeidstakere skal betale rett skatt.

Regjeringen vil derfor forbedrede reglene for skattlegging av naturalytelser i Revidert nasjonalbudsjett.

Både myndighetene og næringslivet er enige om at gjeldende regler på dette området har klare svakheter. Dette gjør det vanskelig både å etterleve og håndheve regelverket.

Regjeringens forslag følger opp forslag Skattedirektoratet har hatt på høring, og bidrar til å forenkle og modernisere regelverket.

For eksempel er privat bruk av bonuspoeng finansiert av arbeidsgiver skattepliktige også med dagens regler. Nye regler bidrar til økt sannsynlighet for at privat bruk av slike poeng faktisk skattlegges.

Forslaget om klarere regler for skattlegging av frynsegoder er samtidig en betydelig lettelse for mange skattebetalere.

Vi foreslår blant annet å fjerne skatteplikten for fri avis. I dag må man selv betale for et abonnement som leveres på døren for å kunne få skattefritaket.

Det er lite tilpasset dagens virkelighet med elektroniske aviser og nyheter. Lettelsen er beregnet til 65 millioner kroner i reduserte skatteinntekter for staten.

Reglene for overtidsmat blir enklere å følge, og grensen for refusjon for utlegg til overtidsmat skal økes. For bedriftene betyr dette også en betydelig forenkling. De vil slippe å gå gjennom en byråkratisk papirmølle for at arbeidstakere skal betale skatt for nødvendig mat når de jobber overtid.

Antall år for å motta skattefrie gaver ved jubileum kortes også noe ned, samtidig som det ryddes opp i foreldede regler som at man kan motta gullklokke med inskripsjon til 12 000 kroner skattefritt etter 25 år i bedriften. Dette er endringer jeg tror de fleste synes er bra.

Jeg mener det er viktig å sette klarere grenser for hva som faktisk skal skattlegges, både for å forebygge smøring og korrupsjon og for at bedriftene lettere kan følge regelverket.

Derfor foreslår vi at det er arbeidsgiver som har rapporteringsplikt for ytelser via forretningsforbindelser. Dette er en praktisk og prinsipielt viktig avklaring som Sivilombudsmannen har etterlyst.

Samtidig legger vi opp til en gunstigere avgrensning av skatte- og rapporteringsplikten for rabatter enn i dag. Det betyr at det bare er ytelser arbeidsgiver har godt grunnlag for å kjenne til, som vil bli omfattet.

Betydelige goder i et arbeidsforhold bør behandles som lønn, slik at man også kan tjene opp pensjon og andre rettigheter. Det er et viktig for et ryddigere arbeidsliv.

Så vil jeg si litt om autorisasjon.

I Norge må regnskapsførere autoriseres av Finanstilsynet. Dette gir kvalitet. Autorisasjonsordningen for regnskapsførere ble etablert ved vedtakelsen av den gjeldende regnskapsførerloven i 1993.

En hovedbegrunnelse for autorisasjonsordningen har vært å sikre brukerne av regnskapsførertjenester et betryggende faglig kvalitetsnivå hos regnskapsførere, og i tillegg arbeide frem en høyere faglig og yrkesetisk standard blant disse.

Det er etter min mening også viktig at myndighetene kan gripe inn når regnskapsføreren ikke oppfyller sine plikter.

I praksis skjer dette ved at Finanstilsynet kan frata regnskapsføreren autorisasjonen, hvis vedkommende ikke har oppfylt sine plikter etter lov eller forskrifter. Dette bidrar igjen til tillit til regnskapsførerbransjen.

Ved innføringen av autorisasjonsordningen ble det lagt vekt på at de næringsdrivende selv ofte ikke har den nødvendige regnskapskompetanse som kreves for å føre regnskapet selv. For mindre næringsdrivende kan det være vanskelig å vurdere kvalifikasjonene til en ekstern regnskapsfører. Bedriftene trenger derfor kompetente samarbeidspartnere for å sikre god regnskapsføring.

Det norske regelverket stiller omfattende og strenge krav til regnskapene. Det er derfor viktig at det offentlige bidrar til at næringsdrivende har tilgang til kvalifisert bistand fra regnskapsførere som har ansvar for sitt arbeid. Regnskapene som sendes inn til Regnskapsregisteret, må være utarbeidet i samsvar med lovens krav. Dette ble fremhevet som hovedargumenter for innføringen av autorisasjonsordningen for 25 år siden. Argumentene gjelder også i dag.

Hva skjer så av endringer for dere?

Revisor- og regnskapsførerlovutvalget fremla sin andre delutredning NOU 2018: 9 Regnskapsførerloven, for Finansdepartementet den 1. juni i år. Utvalget foreslår i utredningen en ny regnskapsførerlov. Utvalget viser blant annet til at regnskapsførerbransjen har vokst betydelig siden dagens lov ble vedtatt, og at bransjen nå har oppdrag for over 400 000 bedrifter. Disse utgjør en vesentlig del av norsk næringsliv. Jeg vil understreke at dette gir regnskapsførerne en viktig funksjon i å opprettholde et ordnet næringsliv.

Jeg er sikker på at utvalget har rett i at utviklingen av mer selvlærende regnskapssystemer, medfører store endringer i måten regnskapsføringen skjer på. Videre at automatisering og digitalisering av stadig større deler av regnskapsproduksjonen vil føre til store endringer i markedet for regnskapsførertjenester. Denne utviklingen, som gjelder alle bransjer i dag, er jeg overbevist om at også Regnskap Norge og foreningens medlemmer jobber med. 

Revisor- og regnskapsførerlovutvalget tolket sitt mandat slik at det ligger utenfor oppdraget å foreta en fornyet vurdering av behovet for dagens autorisasjonsordning. Jeg mener at ordningen er et gode!   Finansdepartementet vil sende NOUen på høring før sommeren, og vi vil deretter jobbe med en lovproposisjon som kan legges frem for Stortinget.

Jeg har vist dere hva regjeringen gjør for å legge forholdene til rette for bedrifter og for jobben dere gjør. Som jeg sa innledningsvis er regnskapsførerne kundens hjelper og rådgiver, og gjennom utøvelsen av yrket deres har dere stor innflytelse på hvordan næringslivet opptrer. Korrekt informasjon er grunnlaget for gode avgjørelser, et godt marked og god myndighetsutøvelse. Der gjør dere en viktig jobb. Jeg er sikker på at regnskapsførerne også i fremtiden vil være viktige bidragsytere til et ordnet og ryddig næringsliv.

Takk for meg, og ha et godt årsmøte!   

Til toppen