Statsbudsjettet 2021:

Skape mer, inkludere flere

I løpet av 2020 har Norge opplevd det kraftigste økonomiske tilbakeslaget i etterkrigstiden. De siste månedene har aktiviteten tatt seg opp igjen, men det er fortsatt stor usikkerhet om utviklingen fremover. Statsbudsjettet for 2021 skal ta Norge ut av koronakrisen.

– Vi må leve med koronapandemien også neste år. Statsbudsjettet skal derfor sikre både godt smittevern og tiltak for å få flest mulig i jobb. Noen næringer vil fortsatt ha behov for ekstra hjelp til å komme gjennom krisen. Samtidig skal vi legge til rette for verdiskaping og grønn omstilling, for å møte utfordringene som ligger foran oss, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Statsbudsjettet for 2021 bygger på regjeringens strategi for Norges vei ut av krisen: Skape mer og inkludere flere. Den økonomiske politikken skal bidra til å:

  1. Få folk tilbake i jobb: Vi må bidra til at bedriftene kommer i gang igjen over hele landet og at flest mulig kommer tilbake i jobb.
  2. Sikre flere bein å stå på: Vi må skape flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Veksten må komme i privat næringsliv. Vi bygger vei og bane, og bedrer rammebetingelsene for bedriftene.
  3. Skape en grønn fremtid: Vi må legge til rette for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid.
  4. Bygge kompetanse: Vi skal sørge for at flere fullfører videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Vi skal videreutvikle Utdanningsløftet 2020.
  5. Inkludere flere: Alle skal få muligheten til å delta, både i arbeidslivet og samfunnslivet.
  6. Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet, og bevare et sterkt internasjonalt engasjement.

– Med statsbudsjettet 2021 viderefører regjeringen det langsiktige arbeidet for å styrke bærekraften og vekstgrunnlaget i norsk økonomi. Selv om økonomien nå går bedre, vil jeg understreke at krisen ikke er over. Budsjettet vi legger frem i dag skal bidra til å holde smitten nede, og til å skape vekst og arbeidsplasser, sier finansministeren.

I 2020 har det vært nødvendig å sette inn omfattende økonomiske tiltak for å dempe de negative konsekvensene av pandemien. I tråd med handlingsregelen har regjeringen økt bruken av oljepenger for å støtte opp under aktivitet og sysselsetting, og for å motvirke arbeidsledighet.

– Vi skal gjøre alt vi kan for at Norge kommer best mulig ut av denne krisen, og for å hindre at det er de unge som ender opp med regningen, sier finansministeren.

Budsjettet for neste år er basert på at det fortsatt er behov for drahjelp fra finanspolitikken, men i mindre omfang enn i år. Mange av de midlertidige tiltakene fra akuttfasen er avviklet og bruken av oljeinntekter bringes tilbake til den langsiktige rettesnoren på tre prosent av fondsverdien. Pengebruken er likevel fortsatt klart høyere enn før utbruddet av pandemien, og samlet sett bidrar budsjettene for 2020 og 2021 til aktivitet og arbeidsplasser til neste år.

Dette er de viktigste tiltakene:

  1. Få folk tilbake i jobb
  • Kraftfull finanspolitikk også i 2021 for aktivitet i hele landet
  • Lavere skatt
  • 7000 nye tiltaksplasser
  1. Sikre flere bein å stå på
  • 45 milliarder til forskning og utvikling
  • Betydelige investeringer i vei og bane
  • Fortsatt høyt nivå på virkemidler for innovasjon og eksportfremme
  • Skatteendringer som styrker næringslivet:
    • Ytterligere kutt i skatt på arbeidende kapital
    • Økt skattefordel ved kjøp av aksjer i bedriften du jobber i
    • Omlegging av kraftskatten – gir selskapene likviditet når de investerer
    • Kildeskatt på 15 prosent på renter og royalties
    • Enklere regler
  1. Skape en grønn fremtid:
  1. Bygge kompetanse:
  • 5000 flere studieplasser ved universiteter og høgskoler
  • 2100 flere studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning, inkludert Industrifagskolen
  • Legge til rette for at flere kan fullføre videregående opplæring
  • 900 millioner kroner til kompetansereformen «Lære hele livet»
  • Gjøre det lettere å kombinere utdanning og jobb
  • Forlenger muligheten for å kombinere dagpenger med kompetansepåfyll til 1. juli
  1. Inkludere flere:
  1. Bevare tryggheten og tilliten i det norske samfunnet, og internasjonalt engasjement

Tabell 1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før, der ikke annet er angitt

 

Mrd. kroner1

 

 

 

 

2019

2019

2020

2021

Privat konsum

1591,3

1,5

-6,0

7,8

Offentlig konsum

866,7

1,7

2,2

1,1

Bruttoinvesteringer i fast kapital

926,5

6,1

-5,0

1,0

Herav: Oljeutvinning og rørtransport

178,4

12,8

-2,2

-11,5

   Bedrifter i Fastlands-Norge

335,8

5,6

-10,6

5,4

   Boliger

196,2

-0,9

-6,9

4,9

   Offentlig forvaltning

212,7

7,5

4,5

1,1

Etterspørsel fra Fastlands-Norge2

3202,7

2,2

-4,2

5,7

Eksport

1311,5

1,5

-2,1

4,3

Herav: Råolje og naturgass

463,7

-4,3

9,0

6,3

       Varer fra fastlandet

432,3

4,9

-4,4

3,5

       Tjenester fra fastlandet

272,4

6,2

-13,2

6,2

Import

1249,3

5,2

-10,6

4,7

Bruttonasjonalprodukt

3549,4

1,2

-1,5

4,5

Herav: Fastlands-Norge

3038,6

2,3

-3,1

4,4

Andre nøkkeltall:

 

 

 

 

Sysselsetting, personer

 

1,6

-1,6

0,6

Arbeidsledighetsrate, AKU (nivå)

 

3,7

4,7

4,4

Arbeidsledighetsrate, registrert (nivå)

 

2,2

4,9

3,1

Årslønnsvekst

 

3,5

1,7

2,2

Konsumprisvekst (KPI)

 

2,2

1,1

3,5

Vekst i KPI-JAE

 

2,2

2,7

2,2

Råoljepris, kroner pr. fat (løpende priser)

 

564

408

424

Tremåneders pengemarkedsrente, pst.3

 

1,6

0,7

0,4

Importveid kronekurs (I-44), årlig endring i pst.4

 

2,9

5,7

-2,4

Vekst i BNP hos Norges handelspartnere.5

 

1,9

-6,3

4,8

1 Foreløpige nasjonalregnskapstall i løpende priser.

2 Utenom lagerendring.

3 Beregningsteknisk forutsetning basert på terminpriser i september.

4 Positivt tall angir svakere krone.

5 Norges 25 viktigste handelspartnere vektet sammen med respektive andeler av norsk eksport av varer fra Fastlands-Norge.

Kilder: Statistisk sentralbyrå, ICE, Norges Bank, Nav, Reuters, Macrobond, OECD, IMF, Eurostat og Finansdepartementet.

Tabell 2 Hovedtall i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond. Mrd. kroner

 

2019

2020

2021

Totale inntekter

1 407,4

1 236,9

1 242,1

1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet

283,2

114,7

122,3

   1.1 Skatter og avgifter

140,4

30,2

15,9

   1.2 Andre petroleumsinntekter

142,9

84,5

106,4

2 Inntekter utenom petroleumsinntekter

1 124,2

1 122,2

1 119,8

   2.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

1 030,9

1 024,7

1 040,9

   2.2 Andre inntekter

93,3

97,5

78,9

Totale utgifter

1 378,1

1 583,4

1 514,8

1 Utgifter til petroleumsvirksomhet

26,3

28,0

23,8

2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet

1 351,8

1 555,4

1 491,0

Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens pensjonsfond utland

29,3

-346,5

-272,7

- Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

256,9

86,7

98,5

= Oljekorrigert overskudd

-227,6

-433,2

-371,2

+ Overført fra Statens pensjonsfond utland

228,6

433,2

371,2

= Overskudd på statsbudsjettet

0,9

0,0

0,0

+ Netto avsatt i Statens pensjonsfond utland

28,4

-346,5

-272,7

+ Rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond1

247,5

223,0

235,1

= Samlet overskudd i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond1

276,7

-123,5

-37,6

Memo:

 

 

 

Markedsverdien av Statens pensjonsfond utland2

8 243

10 086

10 300

Markedsverdien av Statens pensjonsfond2

8 483

10 355

10 577

Folketrygdens forpliktelser til alderspensjoner2,3

8 722

8 941

9 201

Strukturelt oljekorrigert underskudd, mrd. kroner

242,6

395,0

313,4

   Prosent av fondskapitalen

2,9

3,9

3,0

   Prosent av trend-BNP Fastlands-Norge

7,9

12,3

9,4

Budsjettindikator, prosentenheter4

0,4

4,5

-2,9

Koronajustert budsjettindikator, prosentenheter,5

 

 

1,0

Reell, underliggende utgiftsvekst, pst

1,7

10,1

-4,6

1 Inneholder ikke kursgevinster eller –tap.

2 Ved inngangen til året.

3 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige alderspensjonsutbetalinger i folketrygden.

4 Positive tall indikerer at budsjettet virker ekspansivt. Indikatoren tar ikke hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter kan ha ulik betydning for aktiviteten i økonomien.

5 Justert for de omfattende og midlertidige ekstraordinære koronatiltakene i 2020, er det en økning i det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet på om lag 1 pst. som andel av verdiskapningen fra 2020 til 2021.

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.