Statsministerens innledning på pressekonferanse om koronasituasjonen

Kjære alle sammen. Da pandemien traff oss våren 2020, hadde vi verken medisiner eller vaksiner til å beskytte oss. Da beskyttet vi hverandre – i hovedsak ved å holde avstand.

Nå er det vaksinen som gjør at vi kan leve mer som normalt. Spille fotball. Gå på julebord. Fylle stua med gjester. Det meste vi savnet under nedstengningen.

Men vaksinen har ikke stoppet pandemien. Den beskytter oss ikke 100 prosent, og det er fremdeles en del som ikke er vaksinerte.

Vi er nå over i den fasen som vi kaller normal hverdag med økt beredskap. Det er først og fremst kommunene som nå setter inn tiltak ved behov, og vi støtter dem i dette arbeidet. Jeg vil gi dem berømmelse for jobben de gjør.

Den siste uka har vi hatt flere nye smitterekorder. I Tromsø, Trondheim, Oslo og flere andre steder har kommuner måtte innføre lokale tiltak.

 

Regjeringen følger denne situasjonen fra dag til dag – i nær kontakt med folkehelsemyndighetene. Vi ser nå mer på hvor mange som er på sykehus og belastningen på helsetjenesten. Smittetallene i seg selv er ikke så viktige som før, fordi vaksinene beskytter oss godt mot alvorlig sykdom. Men vi vet at høye smittetall fører til for mange innleggelser – og det ønsker vi oss ikke. Samtidig er det også flere pasienter som er lagt inn med andre luftveisinfeksjoner.

Antallet korona-pasienter som må på sykehus, har økt de siste ukene. Flere trenger intensivbehandling. Hvis dette fortsetter, mener Helsedirektoratet at det er høy risiko for at helse- og omsorgstjenesten vil bli overbelastet innen kort tid.

Derfor vil regjeringen nå innføre noen nye nasjonale tiltak for å begrense smitten. Vi snakker ikke om nedstengninger og så strenge nasjonale tiltak som vi har sett tidligere i pandemien, og som jeg tror folk tenker når de hører nasjonale tiltak.

Hovedregelen vil være enkle nasjonale råd som vi alle må forholde oss til, som å være hjemme når vi er syke. Som sagt, er det først og fremst kommunene som må stramme inn lokalt dersom det er mye smitte i deres kommune og belastningen på helsetjenesten blir for stor.

Men vi gjør også noen endringer nasjonalt. Vi strammer inn reglene for når folk må teste seg, og gjør mer for å beskytte de mest sårbare blant oss. Dette vil helseministeren si mer om etterpå.

I tillegg hører vi at kommunene trenger flere virkemidler for å håndtere smitten. Det ønsker regjeringen å gi dem.

 

Vi er i gang med å lage en forskrift som gir kommunene anledning til å ta i bruk koronasertifikat lokalt.

Det betyr at for eksempel Tromsø, som har mye smitte nå, kan bruke sertifikatet for å holde åpent tilbud som ellers måtte ha stengt eller hatt begrensninger.

La meg ta et eksempel: Hvis en kommune har innført krav om en meters avstand og bordservering på utesteder, kan kommunen i tillegg legge inn et krav om å bruke koronasertifikat. Da kan utestedet drive som vanlig hvis gjestene har grønt koronasertifikat. Det betyr at de som er vaksinerte, er immune fordi de har hatt korona eller har fått en negativ test – det vil også gi grønt sertifikat. Kommunene kan altså bruke sertifikatet for å lette på andre smitteverntiltak.

Det gjør at folk kan leve mest mulig normalt, selv om det er smitte i samfunnet. Det er viktig ikke minst for næringslivet, og særlig for utelivs- og kulturbransjen som har vært hardt rammet av smitteverntiltakene. Etter halvannet år med pandemi, er mange redde for en ny nedstengning. Det forstår jeg veldig godt.

Nedstengning kan føre til permitteringer, konkurser og usikkerhet om arbeidsplasser. Vi har nå en mer normal hverdag hvor folk er tilbake i jobb og det er en positiv utvikling i økonomien. Men mange i næringslivet har lite å gå på etter halvannet år med pandemi. Vår jobb er å sikre både folkehelsen og arbeidsplassene – samtidig. Det kan vi, og det gjør vi.

Med mer bruk av koronasertifikat vet vi at det er mye mer sannsynlig at julebordsesongen og konserter kan gjennomføres som planlagt. Det gir trygghet for arbeidsplassene i næringer som har vært hardt rammet av pandemien.  

I dag kan man bruke koronasertifikat for å gi lettelser fra smitteverntiltak som allerede er på plass – slik som i eksempelet jeg nettopp brukte.

Men regjeringen vil også vurdere mer utstrakt bruk av koronasertifikat på nasjonalt nivå. Ikke bare for å lempe på andre koronatiltak, men også som et tiltak for å holde smitten nede i samfunnet.

Vi vil se på om det er aktuelt med koronasertifikat som inngang på utesteder, konsertsteder, idrettsarrangementer, kinoer, teater, muséer og lignende.

Dette er noe vi vurderer og jobber med. Vi må blant annet se på hvilke muligheter som ligger i dagens regelverk, og om det er nødvendig å foreslå nye lovregler for å kunne bruke koronasertifikat mer utbredt i samfunnet.

Vi tror i regjeringen, i likhet med FHI og Helsedirektoratet, at bruk av koronasertifikat kan være et godt virkemiddel for å holde smitten i sjakk, og samtidig sikre at vi unngår strengere tiltak og nedstengninger.

Men det byr også på noen utfordringer som vi skal være oppmerksomme på. Det er for eksempel noen, særlig blant våre eldre, som ikke bruker smart-telefon der koronasertifikatet dukker opp. Da må vi finne praktiske løsninger for hvordan de kan vise koronasertifikatet sitt. Vi har også nær dialog med partene i arbeidslivet om dette.

Dette kommer vi tilbake til, men jeg varsler allerede i dag at det kan bli aktuelt å bruke koronasertifikat i større grad enn tidligere i pandemien. Det er lettere å gjøre i dag – når alle voksne faktisk har fått tilbud om vaksine.

 

Nesten 9 av 10 over 18 år er nå fullvaksinerte, men det er fortsatt en del grupper hvor for få har vaksinert seg. Derfor må vi arbeide målrettet for å øke vaksinegraden. I ukene som kommer vil mange av 16- og 17-åringene få sin andre dose. Det er høy oppslutning blant dem. Det er veldig positivt. Det er vel 97 prosent av de over 65 som har vaksinert seg – det må være veldig høyt i internasjonal sammenheng. Heia dem over 65.

Det er viktig å gjenta dette – det er vaksinen som gjør at vi kan leve nesten som normalt mens smitten er i samfunnet. Og det må vi forvente at den er framover.

Men vi vet at effekten av vaksinen avtar litt etter hvert. Hvor fort og hvor omfattende vet vi ennå ikke. Men etter råd fra FHI, planlegger regjeringen derfor at alle over 18 år skal få tilbud om en tredje vaksinedose.

Kommunene er i gang med å vaksinere de over 65 år med en tredje dose. Det er det viktigste, fordi de har høyere risiko for å bli syke av viruset.

Men vi planlegger for at resten av den voksne befolkningen vil få tilbud om en tredje dose til neste år. Det vil bidra til at den enkelte blir godt beskyttet mot viruset også i tiden som kommer – og at vi unngår en stor belastning på samfunnet og arbeidslivet.

Men jeg gjentar til slutt at vi må jobbe sammen for å få flere til å vaksinere seg. Og her er partene i arbeidslivet av stor betydning. Vi hadde møte med partene tidligere i uka om mange temaer – blant annet dette.

 

Tidligere i uka var jeg på Lørenskog og besøkte en byggeplass hvor arbeidsgiveren hadde lagt godt til rette for at medarbeiderne kunne ta vaksine – uten trekk i lønn – i arbeidstida. Det virket.

I går hørte jeg et eksempel. I Ulstein kommune er det tett og god dialog mellom kommunene og de store industribedriftene som har mange i jobb som kommer fra andre land. Her har arbeidsgivere transportert medarbeidere til det lokale vaksinesenteret. Det er et godt eksempel på hvordan man kan få flere til å vaksinere seg, og spre informasjon, også i grupper hvor for få har tatt vaksinen så langt. Her må det et samarbeid til mellom arbeidsplassen og kommunen. Det ser vi nå flere steder, og det heier vi på.

Så helt til slutt vil jeg komme med en oppfordring.

Til dere som er usikre og utrygge på vaksinen: Spør legen og les informasjonen som Folkehelseinstituttet har lagt ut på sine nettsider. Vaksinene vi bruker i Norge er gode og beskytter mot sykdom og smitte.  

Til dere som av ulike grunner ikke har tatt den dosen dere har fått tilbud om: Gjør det nå.

Og til dere som får tilbud om tredje dose: Ta imot tilbudet.

Vaksinen er vårt aller viktigste våpen i kampen mot denne pandemien.

Med det gir jeg ordet til helse- og omsorgsministeren.