Statsministerens redegjørelse for Stortinget om krigen i Ukraina

Fedre som sender familien i trygghet over grensen til Polen uten å vite om de får se barna sine igjen.

Redde mennesker som søker sammen i kjellere og provisoriske bomberom.

16 døde barn, 60 skadde barn bare de siste dagene var beskjeden fra Ukrainas modige president Zelenskyj da jeg snakket med han i går.

Det ukrainske folket kjemper heroisk kamp for sitt land.

President, i dag har jeg bedt Ukrainas ambassadør om å være til stede. På vegne av alle i Norge ønsker jeg å uttrykke vår solidaritet og støtte.

Ambassador, your people have our full solidarity.

President,

Det ukrainske folk kjemper en heroisk kamp for sitt land. Men de kjemper også for våre idealer, våre verdier.

De kjemper for fred, for demokrati og for et Europa hvor vi løser konflikter med fredelige midler, ikke militærmakt.

De kjemper for et internasjonalt samfunn hvor regler og ikke tvangsdiplomati, bestemmer forholdet mellom stater.

Kampene i Ukraina har vart en uke.

Russland har grovt undervurdert det ukrainske folk og styrken i det ukrainske forsvaret. 

President Putin har undervurdert de internasjonale reaksjonene og samholdet i NATO og EU.

Ja, han har undervurdert kraften i demokratiet.

Demokratiene kan fremstå som sene noen ganger. Men de kan også fremstå som kraftfulle når folk, politikk og stater reagerer sammen.

Jeg er likevel redd det vil bli verre før det blir bedre.

Store russiske og hviterussiske styrker er på vei inn i ukrainske byer.

Økt bruk av tungt artilleri og klasevåpen.

Krig i – ikke bare utenfor – enda flere av de store byene.

Det gjør at vi må forberede oss på at dødstallene i dagene og ukene fremover kan stige.

Enda flere mennesker vil legge på flukt vestover fra Ukraina.

President,

De skal møte et Europa – et Norge – som tar godt vare på medmennesker på flukt.

President,

Det fulle ansvaret for denne krigen og dens konsekvenser ligger hos lederskapet i Russland og det medansvarlige regime i Hviterussland.

Norge fordømmer på det sterkeste Russlands angrep på Ukraina.

Det er vi ikke alene om.

FNs generalforsamling vedtok i går en resolusjon som fordømmer Russlands invasjon av Ukraina. 141 land stemte for. Fem land stemte mot.

Angrepet er et alvorlig – og et lenge planlagt – brudd på folkeretten.

Allerede i fjor vår startet Russland å bygge opp sine styrker langs den ukrainske grensen. Dette var sannsynligvis en del av forberedelsene til den invasjonen vi nå ser.

Vi har fulgt den militære styrkeoppbyggingen tett.

Vårt etterretningssamarbeid med USA har vært spesielt verdifullt.

De – og vi –  har lagt stor vekt på å avgradere etterretning slik at offentligheten har kjent til den stadig økende trusselen mot Ukraina.

Samtidig som Russland økte den militære trusselen mot Ukraina fremsatte de omfattende politiske krav til NATO og USA.

De fleste kravene var umulig å imøtekomme.

Likevel var det viktig og riktig å forsøke en diplomatisk prosess.

Norge hadde tett kontakt med USA, Tyskland, Frankrike og NATO som gikk i spissen.

Men demokratiene kunne ikke fire på det grunnleggende; at alle suverene stater skal ha mulighet til å bestemme sin egen utenriks- og sikkerhetspolitikk.  

Det gjelder Ukraina, våre allierte i Baltikum – og våre naboland Sverige og Finland.

Og når konflikt truer må de løses gjennom politiske forhandlinger. Ikke noe kontinent har så mange og gode mekanismer som Europa for å løse konflikter på fredelig vis. De er tilgjengelige for alle. Også for Russland.  

President,

Koordineringen i NATO og mellom NATO og EU har vært svært god.

Vi er mer samlet enn noen gang.

Dette kom klart til uttrykk da jeg deltok på NATO-toppmøtet forrige fredag. Alle stats- og regjeringssjefene ble samlet på kort varsel dagen etter at Russland angrep Ukraina. Sverige, Finland og EU deltok også.

Jeg har vært på mange NATO-møter i min tid som politiker, men jeg har aldri opplevd så sterkt samhold som på fredag.

Også EU har spilt en avgjørende rolle, særlig knyttet til å sanksjonere Russland og bistå Ukraina.

EUs beslutningsorganer har arbeidet hurtig og koordinert. EUs normative, økonomiske, politiske og lovgivende kraft har aldri vært sterkere.

Norge har vært i tett kontakt med EU og nærstående EU-land og regjeringen har lagt stor vekt på å opptre koordinert med nordiske naboland og europeiske allierte.

President,

Den uvanlige militære styrkeoppbyggingen langs Ukrainas grenser i høst, fikk raskt følger også for Norge.  

Allerede i desember besluttet vi å innføre nasjonale beredskapstiltak.

Overvåkning og situasjonsforståelse i egne nærområder ble trappet opp. Vi gjennomgikk planverk og gjorde forberedelser for å sikre nøkkelpunkter og egne styrker i Norge.  

På nyåret ble det innført tiltak som styrker vår evne til å stå imot cyberangrep.

I løpet av februar ble det iverksatt ytterligere beredskapstiltak, både i NATO og her hjemme. 

NATO skjerpet beredskapen for alliansens reaksjonsstyrker og styrket etterretning og overvåkning i tillegg til å forberede hurtig troppeforflytning over landegrenser.

NATO har også aktivert sitt planverk.

Dette er et viktig skritt som sørger for bedre koordinering av alliert aktivitet.

Summen av disse tiltakene etablerer en troverdig og sterk militær avskrekking ovenfor Russland, som det var riktig og nødvendig å gjøre i lys av utviklingen.

President,

Jeg vet at mange i Norge, mange barn, er redde for at det nå blir krig i Norge.

Vi voksne må være tydelige: Norge er ikke i krig.

Når Norge sender våpen til Ukraina gjør det oss ikke til en del av krigen mot Russland.

Når vi sender flere norske soldater til Litauen og NATOs styrker der, er det soldater som ikke skal sendes videre til Ukraina. De er der for å ivareta NATO-landenes sikkerhet.

Det er ingen informasjon som nå tilsier at Russland planlegger eller ser seg tjent med en militær konflikt med Norge eller andre NATO-land.

Og president, la oss minne om at NATO er en forsvarsallianse som skal forsvare medlemslandene og hvor det mellom de allierte gjelder et prinsipp om «en for alle og alle for en».

Krigen i Ukraina gjør det likevel nødvendig for alle NATO-land å være mer på vakt. Særlig i lys måten den russiske presidenten argumenterer og legitimerer, i sin logikk, bruken av militær makt.

Det gjelder også i Norge, og særlig fordi vi ligger der vi gjør.

Den russiske presidenten har satt landets atomvåpen på økt beredskap – en uakseptabel opptrapping av konflikten.

Russland har mange av sine atomvåpen på Kolahalvøya som grenser til Finnmark. Når Russland øker beskyttelsen av sine atomvåpen, fører det til økt militær spenning og aktivitet i nord.

Men jeg gjentar: ingenting tyder på at Russland er tjent med å flytte konflikten til våre områder.

Men dette er aktivitet som vi følger nøye med på. På vegne av oss selv og våre allierte.

Og som krever skjerpet militær beredskap også i Norge.

Derfor har regjeringen siden desember gjennomført tiltak som sikrer at vi følger enda bedre med og som gjør at vi er klare dersom det skulle bli nødvendig.

President,

I andre halvdel av mars er Norge vertskap for den militære øvelsen Cold Response.

Øvelsen vil foregå i flere deler av Norge, men med hovedvekt på området mellom Bodø og Tromsø.

Over 30 000 soldater fra om lag 25 land vil delta.

Øvelsen har vært under planlegging i lang tid og er ikke en øvelse som har kommet i stand som en reaksjon på krigen i Ukraina. Vi har som vanlig orientert Russland godt om øvelsen i etablerte diplomatiske og militære kanaler i tråd med de beste tradisjoner.

Likevel har øvelsen nå fått økt betydning, for Norge og NATO. Den vil være en viktig demonstrasjon av alliert samhold og styrke. Den vil også vise at nettopp Norge er en del av alliansen og er relevant for alliansen, og andre alliertes mulighet til å komme oss til unnsetning.

Cold Response vil bli fulgt nøye av Russland. Det vet vi.

Forsvaret og NATO er svært bevisst på det alvorlige bakteppet øvelsen skjer mot.

Det er derfor særlig tett koordinering mellom det norske forsvaret og deltagende styrker for å sikre gjennomføring på en god og ansvarlig måte. Dette er en øvelse under norsk ledelse.

President,

Antallet norske borgere registrert i Ukraina går ned, men det er fortsatt flere titalls igjen.

I dagens situasjon er det ikke mulig med noen form for assistert utreise fra Ukraina.

Den norske ambassaden i Kyiv er midlertidig flyttet til Warszawa. UD er i tett dialog med nordiske land og med EU for koordinering av eventuell bistand til egne borgere.

Ambassadene i landene som grenser til Ukraina er i beredskap for å bistå norske borgere etter grensepassering.

Den humanitære situasjonen i Ukraina forverres for hver dag som krigen fortsetter, og gjør et dypt inntrykk på alle som følger med.

President,

Dette er en krig som er mer hentet ut av læreboka fra 1900-tallet, men den skjer altså i Iphonens tid. Det som skjer blir dokumentert og formidlet.

Lidelsene gjør inntrykk. Det gjelder både de som søker trygghet i nabolandene og de som fortsatt er i Ukraina.

FN anslår nå at en million mennesker er på flukt fra Ukraina. Antallet internt fordrevne er større.

Vi kan stå overfor den største humanitære katastrofen i Europa siden andre verdenskrig.

Og nordmenn vil hjelpe.

Norske kommuner melder om både mottakskapasitet, mottaksvilje og hjertevarme.

Røde Kors melder at privatpersoner og næringsliv i hele landet ønsker å bidra.

Det vet jeg gjenspeiler et sterkt og bredt humanitært engasjement i det norske folk - og i denne sal. 

Regjeringen har besluttet å bidra med inntil to milliarder norske kroner til humanitær innsats i Ukraina og for mennesker på flukt fra Ukraina.

I den første akuttfasen vil de norske midlene kanaliseres gjennom FN-organisasjoner, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner.

Vi finansierer livreddende innsats, mat og husly for folk på flukt fra sine hjem.

Vi bidrar med medisinsk utstyr til Ukraina og er beredt til å bidra med mer.

President,

Som del av Schengen-samarbeidet, følger vi strømmen av flyktninger fra Ukraina i tett samarbeid med EU. Den norske regjeringens holdning har vært fra krigens begynnelse:

Vi er klare til å bistå Ukraina og nabolandene som nå har mottatt flyktninger.

Vi skal stille opp og hjelpe de som trenger beskyttelse.

Vi er klare - innenfor rammen av det europeiske samarbeidet - til å ta vår andel av en fordeling av flyktninger fra Ukraina.

EU-kommisjonen foreslo i går en kollektiv ordning for midlertidig beskyttelse av ukrainske flyktninger. I forbindelse med Balkan-krigen på 90-tallet etablerte også Norge en nasjonal ordning for kollektiv beskyttelse.

Det er gode grunner for å bruke denne ordningen også i forbindelse med Ukraina-krisen. En endelig beslutning bør vente til vi vet nærmere hva EU går inn for og hvordan ordningen vil innrettes.

Justis- og beredskapsministeren er i full gang med å forberede økte ankomster til Norge. I lys av erfaringene fra asylkrisen i 2015 har Utlendingsdirektoratet og politiet styrket sitt planverk.

Likevel ber jeg Stortinget være forberedt på at et stort antall flyktninger fra Ukraina eller nabolandene på kort sikt vil bli krevende å håndtere.

President, den oppgaven skal vi klare sammen.

President,

Det er lang tradisjon i Norge for å ikke eksportere forsvarsmateriell til land i krig. Siden Stortingets vedtak i 1959 har hovedprinsippet vært at Norge ikke skal tillate eksport av forsvarsmateriell til områder hvor det er krig, krig truer eller land hvor det er borgerkrig.

Det hovedprinsippet har tjent oss godt.

Stortinget debatterte i 1967 rekkevidden av 1959-vedtaket, i forbindelse med allierte lands deltakelse i krig. Et enstemmig Storting slo da fast at 59-vedtaket ikke tar «sikte på å regulere forhold som står i forbindelse med vår egen forsvars- og sikkerhetspolitikk». Det ble også gjort klart at vedtaket kun retter seg mot kommersiell våpeneksport.

Det er definitivt krig i Ukraina. Dilemmaene er mange. Samtidig står vi i en helt ekstraordinær sikkerhetspolitisk situasjon hvor NATO og EUs medlemsland opptrer samlet.

Ukrainske styrker kjemper mot en invaderende overmakt og har et sterkt behov for militært materiell for å beskytte folk og land.

Regjeringen har derfor sendt militært materiell som hjelmer og beskyttelsesvester til Ukraina. Vi er også i ferd med å sende M72 panservernvåpen. Dette er våpen som er enkle å ta i bruk og som raskt kan benyttes til å forsvare seg mot angripende pansrede kjøretøy.  Det er ikke en enkel beslutning.  

I forkant av beslutningen hadde vi tett kontakt med mange land, særlig med våre nordiske naboer. Jeg vil også takke partiene på Stortinget for raskt å komme sammen – to ganger – for å diskutere det som vi erkjenner er en krevende sak med mange dilemmaer.

La meg likevel understreke: Dette er ikke kommersiell våpeneksport til krigsområder. Det er statlige donasjoner i en ekstraordinær sikkerhetspolitisk situasjon, innenfor de rammene som har eksistert siden 60-tallet. Vi verken endrer eller setter til side norsk lovgivning.

President,

EU har vedtatt historisk omfattende sanksjonspakker den siste uken som treffer blant annet finanssektoren, energisektoren, transportsektoren og utvalgte personer i det russiske regimet.

Lignende tiltak er iverksatt fra amerikansk side. Også Storbritannia, Canada, Australia, Japan og andre land har iverksatt slike tiltak.

Fra norsk side har vi jobbet for at likesinnede land står mest mulig samlet.

Det hindrer ikke at vi kan innføre egne tiltak.

Regjeringen har besluttet at Statens pensjonsfond utlands investeringer i russiske finansielle instrumenter skal fryses, og at fondet skal trekke seg ut av Russland.

Men en bred internasjonal respons er det som gir størst effekt.

Vi ser allerede betydelige konsekvenser av sanksjonene for russisk økonomi.

Også vårt land vil merke de økonomiske konsekvenser av sanksjonene som er innført.

Selskaper med aktivitet rettet mot Russland vil bli rammet. Det gjelder spesielt i Øst-Finnmark.  Regjeringen har tett kontakt med de berørte kommunene, og vil se hvordan vi kan avhjelpe situasjonen.

Høyere priser på matvarer, strøm og drivstoff kan påvirke økonomien i norske husholdninger og bidra til høyere inflasjon.

Så langt er det likevel grunn til å tro at de direkte virkningene på norsk økonomi vil være begrensede.   

President,

Reduserte gassleveranser fra Russland de siste månedene, har bidratt til rekordhøye gasspriser. Svært begrensede lagre av gass i Europa i høst, og er et forvarsel for hva som kom senere på høsten med begrensede leveranser. Dette er også den viktigste årsaken til de høye strømprisene vi i dag ser i Norge.

Dersom Russland stanser all røreksport av gass til Europa, vil dette få store konsekvenser. Gassprisene må i så fall forventes å bli meget høye. Midlertidig bortfall av russiske gassleveranser gjennom Ukraina vil være mulig å dekke gjennom andre alternative forsyninger, men situasjonen i Europa er sårbar.

Norge skal fremover navigere klokt i et landskap hvor politikk og energi knyttes tettere sammen. 

I min dialog med EUs ledere og flere EU land har jeg forsikret om at Norge fortsatt vil være en stabil og pålitelig leverandør av energi.  

En raskere utbygging av fornybare energikilder til erstatning for russisk gass og olje vil bli svært viktig for EU i tiden fremover. Her skal Norge bidra aktivt og tungt der vi har særskilte fortrinn. For eksempel innen karbonfangst- og lagring, hydrogen som energibærer og fornybar energiproduksjon knyttet til havvind. 

President,

Krigen i Ukraina er et tidsskille. Russland har gått til frontalangrep på folkeretten og på den orden som har sikret økonomisk utvikling, velstand og fred i Europa siden andre verdenskrig.

Uavhengig av hva som skjer videre, vil det være et før og et etter denne krigen.

Vi vet nå at Putins Russland – også i fremtiden – kan bruke rå militærmakt for å nå sine mål.

Det gjør denne krigen til en definerende krise for vårt kontinent. Og for demokratiet og de verdiene vi vil forsvare og bygge på i fremtiden.

Det vi ser nå er et Europa som jobber tettere sammen om forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har trolig rett når hun sier at det har skjedd mer med EUs samarbeid om forsvar og sikkerhet den siste uken enn på de siste 20 årene.

Det er grunn til å tro at det vil vedvare. Russlands invasjon har samlet Europa.

Aller tydeligst er skiftet i Tyskland.

Tyskland varslet for noen dager siden en kraftig opptrapping av bevilgningen til forsvar i inneværende år. 

Tyskland tar nå mål av seg til å ta et større hovedansvar for egen - og i mye større grad bidra aktivt til europeisk sikkerhet - i årene fremover.

Det er bra for NATO, for Europa og for Norge. 

Flere land vil trolig følge etter, og vi står overfor betydelige investeringer i det kollektive forsvaret i NATO.

For Norge understreker utviklingen hvor viktig NATO-medlemskapet er for vår sikkerhet. Det virker som at det norske folk har fått det med seg, ifølge de siste meningsmålingene når det gjelder oppslutning til NATO-medlemskap.

De sikkerhetsutfordringene som vi står overfor må løses i samarbeid med andre. NATO-medlemskapet gir trygghet i en usikker og potensielt farligere tid.

Det samme gjør vår nære tilknytning til europeisk samarbeid og tette kontakt med USA og Storbritannia. Og fordypet samarbeid med utvalgte land i Europa og Norden.

Jeg vil også understreke at krisen bør føre til et sterkere og mer forpliktende sikkerhetspolitisk og forsvarspolitisk samarbeid mellom de nordiske landene.

Vi deler verdier og en nærhet til Russland. Jeg opplever at viljen til det er sterk i alle de nordiske hovedstedene. Det tette samarbeidet har vært i utvikling over noe tid. Under denne krisen har det skjedd nærmest daglig i kontakten vi har hatt med regjeringene i Norden. I går hadde vi et eget møte mellom Norge, Sverige og Finland som fordypet dialogen og samarbeidet om det som skjer aller lengst nord i Norden.

Samtidig må vi ha et sterkt og moderne nasjonalt forsvar. I en ny sikkerhetspolitisk tid, vil det kreve mer av oss.

Vi må styrke Forsvaret.

Vi er NATOs øyne og ører i nord.

For to dager siden var jeg med da Norge mottok det første nye moderne maritime overvåkningsflyet P8 på Evenes. Vi venter fire til. De blir svært viktige for beredskapen vår. De vil hente inn informasjon om militær aktivitet i våre nærområder.

Bedre etterretning og økt tilstedeværelse, særlig i nord, blir viktig for vårt forsvar og vår forståelse av situasjonen.

Jeg har derfor bedt forsvarsministeren raskt sette i gang et arbeid, slik at regjeringen allerede i vårsesjonen kan komme til Stortinget med våre vurderinger og anbefalte tiltak. Vi vil blant annet se på umiddelbare tiltak for å styrke Forsvarets reaksjonsevne og evne til mottak av allierte.

På lengre sikt vil forsvarskommisjon som er i gang med sitt arbeid også gi anbefalinger om de langsiktige konsekvensene av et endret sikkerhetspolitisk bilde.  

President,

Den økte spenningen mellom Russland og Vesten medfører også økt risiko for aktivitet som utfordrer vår samfunnssikkerhet. Vår hverdag og våre daglige liv i Norge.

Oppkjøp av strategiske virksomheter, innpass i forskningsmiljøer for å få tilgang til sensitiv kunnskap og teknologi, kartlegging av kritisk infrastruktur og ulike former for påvirkningshandlinger er noe av det vi allerede ser.

Ikke minst har vi sett et taktskifte innen digitale angrep mot norske mål. Dette sammensatte trusselbildet rammer bredt – olje og gass, maritim sektor, media, matproduksjon, offentlig forvaltning, store IT-leverandører med flere – ja, til og med Stortinget.

Det gjelder ikke bare i den aktuelle situasjonen vi nå er i. Dette er en vedvarende og bekymringsfull utvikling. Derfor har vi bedt totalberedskapskommisjon blant annet vurdere de grunnleggende utfordringene knyttet til trusler som cyber og energisikkerhet.

Fordi Russland er en av de største trusselaktørene må vi være forberedt på at vi også på disse områdene står overfor et skjerpet sikkerhetsbilde. 

Det krever mer av oss som samfunn, men også tiltak og årvåkenhet fra oss som enkeltmennesker og fra norske virksomheter.

Sikkerhet vil alltid være en del av storpolitikken, men den treffer nå også hverdagen vår. Det må vi ta inn over oss.

President,

Angrepet på Ukraina vil også få konsekvenser for vårt bilaterale forhold til Russland.

Så lenge president Putin styrer Russland er det ingen tvil: Det langsiktige forholdet mellom Norge og Russland er endret som følge av invasjonen av Ukraina.

Vårt forhold til Russland er satt kraftig tilbake.

Regjeringen reduserer den politiske kontakten med russiske myndigheter. Dette er i tråd med hva andre europeiske land og allierte gjør.

De samfunnskritiske delene av samarbeidet opprettholdes. Vi vil beskytte samarbeid og kanaler av direkte betydning for trygghet og sikkerhet, beredskap og bærekraftig forvaltning av blant annet fiskebestander i våre nærområder. Vi er naboer og skal ivareta naboskapet.

På en lang rekke andre områder vil imidlertid samarbeidet med Russland inntil videre avsluttes, settes på vent eller skaleres ned.

President,

Jeg vil likevel understreke ansvaret vi har som naboer. Land velger ikke sin geografi. Norge har levd i fred med Russland i 1000 år. Det er et utgangspunkt.

Det er verdt å huske at vi selv i de kaldeste periodene av den kalde krigen opprettholdt et praktisk samarbeid med Sovjetunionen.

Som naboland må vi alltid arbeide for lavest mulig spenning og størst mulig grad av sikkerhet i våre nærområder.

Og Vesten må fortsette å se etter diplomatiske, fredelige løsninger på krigen i Ukraina. Uten noe kontakt, blir det vanskeligere, nå og i tiden som kommer. Derfor må vi tenke ett skritt fram. Denne konflikten må til slutt finne sin løsning.

Jeg vil også understreke at våre tiltak, vår fordømmelse, er rettet mot det russiske regimet, ikke mot det russiske folket.

Mange nordmenn har et nært forhold til Russland. Mange russere bor i Norge. Vi ønsker at kontakten mellom folk i Norge og Russland skal videreføres.

Redd Barna har fått flere meldinger om at barn og ungdom med russiske foreldre eller russisk opprinnelse, opplever hets på grunn av krigen i Ukraina. Det er uakseptabelt.

Derfor er det viktig at alle voksne – enten de er lærere, idrettsledere, foreldre eller besteforeldre – tar ansvar for hvordan de snakker om det som skjer i Ukraina.

Barn tåler å høre fortellinger om sannheten. Og de trenger å høre fortellingen om sannheten når de i tillegg ser mange bilder av det som skjer.

Ingen barn har skylden for krigen.

Ingen ungdommer skal klandres på sosiale medier for hva som foregår i Ukraina.

President,

Vi lever nå igjennom dramatiske og skjellsettende dager – og saker av viktighet får ulik gradering i en slik tid. Det som var viktig før, blir kanskje litt mindre viktig nå. Vi må samle oss om det som er aller viktigst.  

Sosiale medier gjør at krig kommer nærmere oss enn noen gang. Vi trenger å forstå for også å kunne skape en distanse.

Mange, også i Norge, er urolige eller redde.

Krigen i Ukraina er et tidsskille og valgene vi tar nå kan få store konsekvenser.

Regjeringen er seg sitt ansvar bevisst, men i en slik situasjon har Stortinget også en avgjørende rolle.

Det er en stor styrke for landet vårt når vi i denne sal – på tvers av partipolitiske skillelinjer – finner sammen og finner løsninger som har bred oppslutning.

Det forventer det norske folk av oss.

Derfor vil regjeringen fortsette å holde Stortinget godt informert og involvert.

Takk, President.