Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spørsmål og svar fra folkets spørretime med Melby og Asheim tirsdag 12. mai

Svar fra kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim under folkets spørretime tirsdag 12. mai.

Spørsmål: Mange studenter lurer på når de kan søke om tilleggslånet og når de egentlig kan få dette utbetalt?

Svar: Dette er en ordning vi vedtok da krisen kom og mange studenter mistet deltidsjobben sin. Ordning gjør at man kan søke om et tilleggslån på 26.000 kroner, og Stortinget har bestemt at vi skal bruke 1 milliard kroner på å gjøre om 8.000 kroner av disse til stipend. Dette vil si at lånet for den enkelte student blir på 18.000 kroner. Denne uken gikk de første brevene ut til kunder i Lånekassen. Søker man om lånet nå, vil man få pengene inn på konto i løpet av et par dager. Det er studenter som har hatt inntektsbortfall på grunn av koronasituasjonen som kan søke på dette.

Spørsmål: De reviderte smittevernsveilederne, hva er nytt med de nye? Må barnehageansatte selv sørge for alt renhold og hvorfor er kohortene større nå enn de var før?

Svar: I den første veilederen anbefalte man kohorter på henholdsvis 3 og 6 barn i barnehagen, og i skolen 15 og 20 elever. Dette var først og fremst ment som et forslag og ikke som et bestemt maksimumstall. Det er Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet som lager disse veilederne, og ikke jeg. FHI og Udir mener nå at det er viktig å at vi kan være fleksible og at det finnes gode, lokale løsninger som gjør det akkurat like trygt. Nå kan man ha 4-5 barn og 8-10 i barnehagen, og vi legger i større grad opp til lokalt skjønn. Skoler og barnehager er veldig forskjellige.

Spørsmål: I deler av landet er det lite smitte, hvorfor må vi da ha samme regler over hele Norge? Kan kommuner med lite smitte fravike veilederne slik at for eksempel to elever sitter på en dobbelpult?

Svar: Det beste er at man lokalt tar en samtale med kommuneoverlegen, som er smittevernsansvarlig lokalt. Jeg vet at mange har gjort dette og laget sine egne regler lokalt innenfor det rommet som anbefales nasjonalt. Jeg tror det er veldig fint at vi nå har fått frem den fleksibiliteten som ligger i veilederen, slik at vi kan finne gode, lokale løsninger.

Spørsmål: Får vi undervise i fulle klasserom fra høsten av?

Svar: Det er veldig fint at du spør om det, for det er mange som lurer på hva som skjer fremover. Det kjedelige er dessverre at vi ikke helt vet. Det er et arbeid vi har satt i gang for fullt, hvor vi forsøker å se for oss ulike scenarier og hvordan ting kommer til å bli til høsten. Dette legger føringer for hva slags regler vi må lage. Det vil avhenge av smittesituasjonen i hele landet. Jo mindre smitte det er, jo mindre strenge regler må vi ha. Er det fortsatt en del smitte, må vi fortsatt holde på de strenge restriksjonene.

Spørsmål: Mange studenter lurer på hva som skjer til høsten. Hvordan blir studiestarten for oss som studerer på universitetet, men som ikke er avhengig av lab eller annet fysisk oppmøte på campus for å fullføre graden vår?

Svar: Her har vi gjort et unntak slik at de som er avhengig av å være på campus for å fullføre graden sin, allerede nå er velkommen tilbake. Det som skjer til høsten vet vi dessverre ikke helt sikkert enda. Det vi har sagt er at vi ber studenter, høyskoler og universitet om å planlegge for en så normal studiestart som mulig. Dette betyr at du bør skaffe deg studentbolig og planlegge for å flytte hvis det eventuelt er aktuelt for deg. Så kan det hende noe av undervisningen fortsatt må skje digitalt også til høsten, at fadderuken ikke blir fult så omfattende eller liknende. Men vi planlegger for en så normal studiestart som mulig. Både høyskolene og universitetene våre er også forberedt på ulike scenarier. Vi skal ha gode ordninger for å ta imot særlig de nye studentene.

Spørsmål: Hvorfor kan det ikke være frivillig oppmøte for barna akkurat nå i skoler og barnehager? Vi står midt oppe i en veldig usikker krise.

Svar: Det er noen land som har praktisert dette, for eksempel har Finland gjort det frem til nå. Men også der skal alle barn nå møte i barnehage eller i skolen. Jeg tror det er viktig å si at oppmøte for alle signaliserer at det er trygt og at det ikke er noen flere grunner til å ikke gå på skole nå, enn til vanlig. De aller fleste velger å sende barna på skolen og vi mener det er viktig at alle barn sikres retten til utdanning. Skulle vi hatt mange som skulle ha hjemmeundervisning samtidig som mange andre går på skolen, ville det vært veldig krevende for skolene. Nå er det derfor kun de elevene som er i risikogruppen som får tilbud om hjemmeundervisning. Vi har nå fått flere rapporter som blant annet viser at en del ungdommer som utsettes for negativ sosial kontroll ikke har fått kontakt med viktige voksenpersoner i den perioden skolen har vært stengt. Det er kanskje for de som trenger det aller mest, at vi nå sikrer at alle barn kan vende tilbake til barnehage og skole.

Spørsmål: Hvor mange kohorter kan en lærer ha?

Svar: Det viktigste er at man har faste grupper/ kohorter over tid, slik at ikke elever eller lærere i løpet av en dag eller en uke er i mange kontaktpunkt. Vi har også sagt at to kohorter kan samarbeide. Hele poenget er at hvis en person på skolen er smittet, så er det bare de som er i den kohorten som trenger å gå i karantene. Før vi innførte de restriktive tiltakene så vi enkelte steder at en hel skole ble stengt hvis for eksempel en lærer fikk påvist covid-19. Med kohortene sørger vi for at det ikke blir nødvendig. Vi ser helst at en lærer holder seg til den samme kohorten, men vi vet at det i både ungdomsskole og videregående er litt annerledes. Det viktigste er at vi holder god kontroll på hvem en lærer møter i løpet av en dag og at vi blander store grupper mennesker så lite som mulig.

Spørsmål: Kan jeg reise på utveksling i England i høst?

Svar: Det vet vi ikke nå. Det kommer an på om du skal på utveksling gjennom en institusjon, hvis ja bør du sjekke med den institusjonen om de skal sende studenter eller ikke. Dette er avgjørelser institusjonene nå tar. Jeg er veldig positivt til at dette skal være mulig, men det er også ulikt fra land til land. Hvis du ikke får reise på utveksling, får du selvfølgelig et tilbud fra den høyskolen eller det universitetet du går på. Hvis du er gradsstudent og på egenhånd har søkt deg til et universitet eller høyskole i utlandet, må du rett og slett ta kontakt med den institusjonen og spørre om de tar imot studenter.

Spørsmål: Er det meningen at lærerne skal være ansvarlig for renhold?

Svar: Det er klart at lærerne må bidra til å tørke over flater og slikt, men det er renholderne som har kompetanse til å gjøre dette på en god måte. Her har jeg tillit til at arbeidsgiverne bruker sine ansattes kompetanse på best mulig måte.

Spørsmål: Kommer dere til å øke antall studieplasser ved sykepleierutdanningen? Koronakrisen har tydeliggjort behovet for helsepersonell.

Svar: Ja, det kommer vi til å gjøre. I revidert nasjonalbudsjett har vi fått inn en økning på 4000 studieplasser til høyskolene og universitetene, og sykepleierutdanningen er en del av dette. Også videreutdanning for sykepleierne får flere plasser nå.

Spørsmål: Hva er poenget med at 10. klasse må tilbake på skolen?

Svar: Det var en grunn til at vi prioritere 1.-4. trinn først. De minste barna trenger mest oppfølging fra lærerne sine og er kanskje ikke så gode på selvstendig jobbing. Men jeg er ikke i tvil om at barn og unge på alle årstrinn trenger å være på skolen. Både for læring, for å få oppføling og for å bli sett av læreren, men også for det sosiale. Evnen til å samarbeide løftes ofte som en evne som vil være veldig viktig i fremtidens arbeidsliv. Å jobb sammen med andre er ikke noe du kan lære deg alene foran en pc. Du må faktisk møte andre mennesker. Det trenger også 10. klassingene.

Spørsmål: Kommer det noen retningslinjer for avslutninger for 7. og 10. trinn?

Svar: Vi har ikke planlagt å lage egne retningslinjer for dette. Hvis det ikke finnes en egen veileder, er det de til enhver tid rådende smittevernsreglene som gjelder. Akkurat nå betyr dette at man for eksempel kan være 20 stykker sammen i en forsamling og at man kan være 50 stykker på et arrangement utendørs. En skole kan med andre ord velge å samle 50 stykker hvis man har god plass.

Spørsmål: Er 2 x 2 timer i uken tilfredsstillende for 6. trinn?

Svar: Vi er forsiktige med å definere en minstestandard. Målet er at flest mulig elever skal få et mest mulig fullverdig tilbud og at alle skal ha et tilbud som er regelmessig og jevnlig hver uke. Det høres kanskje litt lite ute, men alt er avhengig av hva som er praktisk mulig å gjennomføre på en skole. Forhåpentligvis får man til mer undervisning på skolen etter hvert. Hvis det er slik at dette blir en langvarig situasjon også utover høsten, er vi nødt til å definere noen tydelige standarder. Vi kan ikke akseptere at det blir kjempestore variasjoner i hva slags tilbud elever på ulike steder i landet får.

Spørsmål: Hva gjør vi med unge som faller fra i videregående skole? Jeg er redd mange faller fra nå som det er så lange perioder med hjemmeundervisning.

Svar: Dette er noe vi kommer mer tilbake til før sommeren. Det er klart at det er en frykt at denne perioden skal føre til mer frafall og elever har mistet verdifull tid på skolen. Nå må vi finne måter som gjør at vi enten kan hanke inn disse elevene nå på slutten av skoleåret eller at vi lager gode løsninger for høsten slik at denne gruppen ikke risikerer å havne veldig bakpå.

Spørsmål: Hva med studenter i høyere utdanning? Vet dere noe om hvor mange som har falt fra der?

Svar: Dette er noe jeg har bedt universitetene og høyskolene om å følge med på. Vi har også studenter i risikogruppen som ikke kan komme tilbake til sin utdanningsinstitusjon, og her er det særlig viktig at universitetene og høyskolene er gode til å følge opp disse studentene. Studentene er særlig bekymret for at mange sitter alene og at vi kanskje ikke hører fra dem vi absolutt skulle hatt tak i. Jeg er veldig bekymret for dette, men så langt er heldigvis tilbakemeldingene at ting fungerer slik det skal. Så er det klart at dette ikke har vært en optimalt halvår for noen av oss, ei heller for studentene. Mange studenter er litt alene fra før fordi de bor alene eller akkurat hadde flyttet til et nytt sted da koronaen kom.

Spørsmål: Tiltakene som barnehagene og skolene nå må gjøre, koster ekstra penger. Kommer det noen ekstra bevilgninger til oss?

Svar: Dette får vi mange spørsmål om. Det er kommunene i Norge som har ansvaret for skoler og barnehager, og som betaler for de tjenestene. Så gir vi penger til kommunene. Det vi har sagt nå, er at fordi kommunene er så forskjellige så er ikke alle midlene øremerkede. Det er en egen arbeidsgruppe som nå jobber med dette. Og om denne situasjonen blir enda mer langvarig vil vi ta en ny vurdering på hva slags kompensasjon som eventuelt er nødvendig. Foreløpig har kommunene fått 5 milliarder kroner på grunn av korona.

Spørsmål: Hva med kohorter i UH-sektoren til høsten?

Svar: Det har vi ikke tenkt å innføre. I UH-sektoren må man følge de vanlige smittevernsreglene og vi har begrenset hvem som kan få komme tilbake på campus. Vi har ikke kohorter i UH-sektoren fordi dette er snakk om voksne mennesker og fordi vi ikke har åpnet for alle. Det er praktisk mulig å gjennomføre smittevern der uten kohorter. Å holde avstand og være nøye med håndhygiene er det absolutt viktigste vi kan bidra med.

Til toppen