Svar på spørsmål om russisk forskningstokt

Utenriksminister Anniken Huitfeldts svar på et spørsmål fra Ine Eriksen Søreide (Høyre) om hva som var formålet med det russiske forskningsfartøyet «Akademik Sergey Vavilov» sitt forskningstokt i perioden 26. august til 22. oktober 2022 som regjeringen ga tillatelse til, og hvilke konkrete vurderinger som er gjort av fartøyets og toktets potensielle sikkerhetsrisiko mot norske interesser.

Skriftlig spørsmål nr. 2830 (2021-2022).
Datert 06.09.2022

Fra representanten Ine Eriksen Søreide (H) til utenriksministeren: 
Ifølge Dagbladet har regjeringen gitt tillatelse til et forskningstokt på norsk sokkel for det russiske forskningsfartøyet «Akademik Sergey Vavilov» i perioden 26. august til 22. oktober 2022. Hva er forskningstoktets formål og hvilke konkrete vurderinger er gjort av fartøyets og toktets potensielle sikkerhetsrisiko mot norske interesser?

Utenriksministerens svar:
Regjeringen følger nøye med på situasjonen i våre nærområder og er opptatt av sikkerhetsaspektet ved aktivitetene som foregår. Sammen med Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste er vi årvåkne på utenlandsk etterretning og påvirkning, og at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade vår nasjonale sikkerhet.

Norske myndigheter behandler søknader om havforskningstokt innenfor de rammer havretten setter. I FNs havrettskonvensjon er det fastsatt at alle stater skal ha rett til å drive vitenskapelig havforskning med forbehold for de rettigheter og plikter andre stater har. Dette innebærer at kyststaten kan nekte havforskningstokt innenfor territorialfarvannet. Derimot må kyststaten normalt samtykke til forskningstokt i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen utenfor 12 nautiske mil.

Kyststatens begrensede mulighet til å nekte vitenskapelig havforskning må ses i sammenheng med at økonomisk sone og kontinentalsokkel ikke er en del av kyststatens territorium, men havområder hvor kyststaten har visse rettigheter. Disse rettighetene er i all hovedsak knyttet til kartlegging og utnyttelse av ressurser. Utøvelsen av kyststatens rettigheter må skje i samspill med andre staters rettigheter. Eksempelvis kan ikke kyststaten nekte andre stater å gjennomføre militærøvelser i havområder utenfor territorialfarvannet. Staten som gjennomfører militærøvelsen må imidlertid ta hensyn til blant annet petroleumsvirksomhet.

Toktet med det russiske forskningsfartøyet Akademik Sergey Vavilov omfatter oseanografiske, sedimentære og klimarelaterte undersøkelser. Det skal i sin helhet foregå utenfor norsk territorialfarvann. Utgangspunktet for behandlingen av søknaden var derfor andre staters rett til å forske i norske havområder. Enkelte av de planlagte undersøkelsene på havbunnen var imidlertid av en slik karakter at de kunne ha direkte betydning for undersøkelse etter ressurser på kontinentalsokkelen. Etter havretten kunne derfor Norge sette enkelte begrensninger. Hvilke begrensninger som er satt, fremgår klart av lisensen fra Oljedirektoratet. Et tilsvarende tokt med et annet russisk fartøy ble gjennomført i 2021. Også det toktet ble gjennomført utenfor territorialfarvannet og Norge satte de samme begrensningene i samtykket.

For at utbyttet av vitenskapelig havforskning skal bli størst mulig, er deling av data og publisering av forskningsresultater viktig. Norge setter derfor som vilkår at resultater fra havforskning skal oversendes etter gjennomført tokt. Noen ganger kan etterarbeidet ta noe tid slik at dette må etterspørres, men for toktet som ble gjennomført i 2021, mottok Utenriksdepartementet en toktrapport i mars i år. I tillegg har Oljedirektoratet, i lisensene som er utstedt, inkludert detaljerte krav til hvilke data som skal oversendes dit. Kunnskap fra forskningstokt blir dermed, som forutsatt i FNs havrettskonvensjon, delt og offentliggjort.