Syltynn kommentar om Forsvaret

Av Øystein Bø, statssekretær i Forsvarsdepartementet

«Det skal bygges ned i nord og satses på Østlandet» skriver Tone Angell Jensen i en kommentar i Nordlys 22. juli. Denne påstanden er, i likhet med de fleste andre påstandene i artikkelen, helt feil. La oss ta det bit for bit.

Påstand: Forsvaret svekker sin tilstedeværelse i nord.

Den nye langtidsplanen for Forsvaret legger opp til mer forsvarsaktivitet og økt operativ evne. Mesteparten vil finne sted i nord. Det samme gjelder fordelingen av arbeidsplasser mellom nord og sør. Forsvaret skal i fremtiden ha færre ansatte innenfor stab og støtte, og bruke besparelsene på mer aktivitet. Det samlede antallet ansatte i Forsvaret vil gå ned, men reduksjonen blir størst i sør. Det personellmessige tyngdepunktet flyttes tydelig nordover. Angell Jensens påstand om nedbygging i nord i fordel for sør, er altså ikke riktig.

Påstand: Bodø ble vraket fordi man ikke kunne ha kampflybase midt i en by, mens det er greit å ha en svær marinebase i Bergen.

Ja, en fregatt lager mindre støy enn et kampfly. Derfor er det litt vanskelig å følge logikken til Angell Jensen her. La oss gå rett inn i det jeg antar er hennes hovedpoeng; at det var feil å legge den nye kampflybasen til Ørland. Dette er også en påstand som dukker opp med jevne mellomrom i både Nordlys og andre aviser. Det endrer ikke fakta i saken. Vurderingene som ble gjort omkring Bodø og Ørlandet står seg fremdeles. Faktum er at krav om støyisolering har blitt enda strengere siden vedtaket ble fattet. Det betyr at regnestykket står enda sterkere i dag. Det er riktig at etableringen av ny kampflybase på Ørland vil bli dyrere enn forutsatt, men det skyldes i hovedsak de nye kravene til støyskjerming og nye krav til sikkerhet. Begge disse forholdene ville slått ut også i Bodø – sannsynligvis enda kraftigere. Vi står derfor fast på den forrige regjeringens beslutning om å legge den nye kampflybasen til Ørlandet.

Påstand: Flyttingen av Bell-helikoptrene til Rygge er østlandsk distriktspolitikk. Investeringen i helikopterbasebygg på Bardufoss er bortkastet, siden Bell-helikoptrene skal flyttes til Rygge.

Flyttingen av Bell til Rygge er en villet fagmilitær prioritering og har ingenting med distriktspolitikk å gjøre. Ettersom Angell Jensen påpeker at flyttingen passer godt med tidspunktet for Ryanairs flytting fra Rygge, gjør jeg henne gjerne oppmerksom på at dette ble anbefalt av forsvarssjefen allerede 1. oktober i fjor, lenge før Ryanair valgte å trekke seg ut fra Rygge. Bell-helikoptrene på Bardufoss brukes i hovedsak til transportoppdrag for Hæren, mens helikoptrene på Rygge i hovedsak brukes av spesialstyrkene og Politiets beredskapstropp. Spesialstyrkene er en strategisk og svært viktig kapasitet. Utfordringen til spesialstyrkene i dag er lav mobilitet. Økt mobilitet med helikopter er derfor det tiltaket som er mest effektivt for å øke spesialstyrkenes operative evne. Samlingen av Bell-helikoptrene på Rygge er en klar og bevisst prioritering av det som vil gi Forsvaret mest operativ evne ut av denne begrensede ressursen. Kystvaktens NH-90 helikopter skal fremdeles ha base på Bardufoss. Helikopterbasebygget vil bli brukt til dette formålet, og investeringene som er gjort på Bardufoss er derfor på ingen måte bortkastet, slik Angell Jensen hevder i sin kommentar.

Påstand: Ingen annen offentlig institusjon kan vise til så mange feilinvesteringer som Forsvaret.

Angell Jensen bruker blant annet nedleggelsen av kystfortene som eksempel. Kystfortene var en arv etter den tyske okkupasjonen og ble videreført fordi disse var et effektivt forsvar langs norskekysten. Kystfortene ble lagt ned fordi det ble utviklet såkalte smartbomber som ganske enkelt kunne sette fortene ut av spill. De hadde altså utspilt sin forsvarsmessige rolle. Jeg gir Angell-Jensen rett i at noen av de siste kystfortene som ble bygget ikke var stjerneeksempler på god planlegging. Derfor er vi nå opptatt av å ha en langtidsplan som kan se på utviklingen i Forsvaret i et 20-årsperspektiv. Her ligger også Forsvarets utfordring. Vi og våre allierte må se vår forsvarsevne opp mot den militære kapasiteten en mulig motstander besitter. På grunn av den teknologiske utviklingen er dette hele tiden i endring. Man kan ikke etablere en god forsvarsevne og så lene seg tilbake og tenke at dette nå er ivaretatt. Man må fortløpende gjøre vurderinger av alle elementene i forsvarsstrukturen, både materiell, baser, personell, øvinger, etc. Det er også derfor at den nye langtidsplanen inneholder en rekke forslag til forbedringer. Vi må sikre oss at vi til enhver tid har det beste Forsvaret vi kan få for de ressursene samfunnet stiller til rådighet. Ett av de viktige elementene i den nye langtidsplanen er at vi må samle virksomheten på bedre beskyttede baser, som kan operere selv om det blir krise og krig. Nedleggelse på Andøya og samling på Evenes er et eksempel på dette.

Det meste er i nord og det meste er hav, skriver Angell Jensen til slutt. Det er vi klar over og helt enige i. Nettopp derfor har vi valgt å satse på viktige strategiske kapasiteter som ubåter, maritime patruljefly og lagt opp til økte besetninger på fregattene. Dette styrker vår overvåking og tilstedeværelse, og gir flere seilingsdøgn i nord. 

Vi trenger en forsvarsdebatt som er både åpen, ærlig og faktabasert. Angell Jensens kommentar kan kanskje kalles åpen og ærlig, men faktabasert er den slett ikke.