Tale ved Østfoldkonferansen 2017

En næringspolitikk for det grønne skiftet

Kjære alle sammen,

Jeg har vært flere ganger i Østfold som næringsminister – og det er veldig hyggelig å være tilbake igjen i dag!

Dere har mange vekstkraftige bedrifter her i denne regionen som bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser og teknologiutvikling!
Men først vil jeg takke Fylkeskommunen for at dere bruker Østfoldkonferansen i år til å sette "det grønne skiftet" på dagsorden.

 
Det grønne skiftet er på alles lepper om dagen – og det er ikke uten grunn.

Vi står på terskelen til lavutslippssamfunnet, der vi og veldig mange andre land i verden gjennom Paris-avtalen har forpliktet oss til å kutte utslippene. 

Og når de store økonomiene tar grep så skal vi være der og tilby våre gode løsninger!

Ikke både fordi det er "riktig" og "grønt" – det vil være naivt å tro. Men også fordi det skal lønne seg på sikt.

Og for å finne de gode løsningene må vi jobbe sammen og utfordre hverandre: myndigheter, næringsliv og organisasjonsliv.

Og vi må handle deretter!

Jeg reiser mye rundt omkring i landet og ser med egne øyne det som skjer av smått og stort akkurat nå: 
• Slik som at mange bedrifter er blitt mye mer bevisst på å bruke ressursene bedre og i et lengre tidsperspektiv
• at den nye industrien med automatisering og digitalisering er kommet i Norge. Også til Østfold!
• at etablert teknologi fra oljenæringen blir til produkter og løsninger som tjener andre og delvis grønnere formål

Sånn som hos offshorebedriften Slåttland på Rudskogen i Rakkestad som jeg besøkte i oktober. Slåttland produserer utstyr til Johan Sverdrup plattformen. Men omstiller seg også mot nye markeder slik som store deler av oljerelatert industri i Norge er nødt til å gjøre i dag.

Og la meg si noen ord om de store bildet i norsk økonomi akkurat nå.

Mye har endret seg de siste årene. Vi er i omstilling.

I 2016 har oljeprisen vært helt nede i under 30 dollar fatet.  Dette har skapt store utfordringer for alle som lever direkte eller indirekte av olje. Tusenvis har mistet jobbene sine ila. de siste to årene, og vi har fått negative ringvirkninger i hele landet. 

Nå har oljeprisen i de siste månedene tatt seg opp. Og da synes risikoen lavere for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi enn det vi fryktet for ett år siden.

Samtidig ventes veksten i fastlandsøkonomi å ta seg opp i 2017.


 Vi ser lere krefter som trekker i positiv retning:
• Styringsrenten er lav. Og lave renter stimulerer til forbruk og investeringer.
• Mange eksportbedrifter nyter godt av en svekket krone og moderate lønnsoppgjør – blant annet innenfor fiskeri og havbruk og reiseliv.
• Økningen i arbeidsledigheten ser ut til å ha flatet ut, og utviklingen er positiv i flere av landets fylker.
• Dessuten ser vi at de fleste som mister jobben har høy kompetanse og gode muligheter for å finne jobb i andre næringer.

Også andre forhold peker i riktig retning for Norge.

 
Det er gledelig når SSB melder at var rekordmange gründere - hele 61 000 etablerere i 2015! For vi trenger nemlig flere gode gründere som etablerer nye og innovative bedrifter – og morgendagens arbeidsplasser.

Andre gode nyheter fra SSB er at Forskning og Utvikling i næringslivet har vokst kraftig de siste par årene. Og bare fra 2014 til 2015 var økningen på 13 prosent. Det kommer på toppen av en svært god utvikling også året før.

Samtidig er vi en liten og åpen økonomi som er helt avhengig av regelstyrt handel med utlandet. Det merker østfoldbedrifter som bedrifter ellers i landet.

Utfallet av den britiske folkeavstemningen i fjor overrasket mange. Det er usikkert hvilke effekter Brexit vil ha på europeisk økonomi, men vi følger situasjonen nøye.  For Storbritannia er kanskje vår viktigste økonomiske partner. Derfor er det i norsk interesse at de i fremtiden blir så nært knyttet til det indre marked som mulig

Vi følger også utviklingen i USA tett, der Trumps retorikk mot internasjonal handel har vært tydelig. Men vi vet altså ikke hvordan handelspolitikken hans vil komme til å se ut i praksis. Det vi vet er at proteksjonistisk politikk har en høy kostnad. Og det håper jeg Trump kommer til å innse jo før jo heller!

Og så er det selvfølgelig gledelig at vi har fått en plattform for normalisering av samarbeidet med Kina. Vi ser frem il å gjenoppta samarbeidet med Kina og kommer til å prioritere dette høyt i tiden som kommer.


Denne regjeringen har som ambisjon å styrke norsk næringslivs konkurransekraft, og omstillings- og innovasjonsevne.

For å gi norsk økonomi flere ben å stå på.

Vi har lagt bak oss en høst med tøffe forhandlinger om statsbudsjettet. Disse gikk jo for åpen scene. Nesten! Men slik er det å være mindretallsregjering som trenger støtte fra andre partier på Stortinget

Jeg er trygg på at vi har levert et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag. I hele landet.

Vår linje er å fortsette det løpet som vi la da vi gikk inn i regjering for tre år siden:
• Slik som å styrke ordningene som skal få bedriftene til å forske mer.
• Som å fortsette å redusere skatte- og avgiftsnivået
• Og videreføre rause rammer for utbygging av samferdsel og infrastruktur

Skattepolitikken vår dreier seg om å styrke det private eierskapet. Det skal lønne seg å jobbe, investere og spare.

Samferdselspolitikken handler om at varer, tjenester og mennesker skal fortere frem i landet vårt. Det skaper både jobber og bedre infrastruktur.

Derfor er god samferdselspolitikk også god næringspolitikk – også i Østfold.

Østfoldbanen trenger et dobbeltspor, derfor har Stortinget også vedtatt Inter City utbygging.

Her håper jeg dere kan enes om en praktisk og fullgod løsning som er god for HELE fylket. Og at vi slipper forsinkelser!

Vi fører en politikk for nyskaping og entreprenørskap gjennom kapital, kunnskap, kompetanse og kultur.

Og kanskje det mest sentrale for enhver omstilling: en politikk for et godt kunnskapssamfunn.

Det mangler nok ikke på ideer i næringslivet, men veien fra idé til ideen skaper arbeidsplasser er for lang.  Og det skal lønne seg for bedriftene å investere i egen bedrift!
Vi satser historisk høyt på forskning og utvikling: I overkant av 1 prosent av BNP, eller 32,5 milliarder kroner settes av til dette formålet.  Dette er en økning på 2,8 milliarder mens vi har sittet i regjering

Og vi styrker de forsknings- og innovasjonsvirkemidlene som virker best og har prioritert den næringsrettede forskningen.

Et annet viktig prosjekt for oss handler om å gjøre hverdagen enklere – både for enkeltmennesker og for bedrifter.

Vi jobber hardt for å redusere næringslivets kostnader ved myndighetspålagte rapporteringskrav. Til nå har vi passert 7 milliarder kroner siden 2013 . Målet er et kostnadskutt på 10 milliarder kroner i løpet av 2017.

Vi har tro på at vår generelle næringspolitikk vil gi noen sunne, gode rammer for verdiskaping og utvikling av næringslivet. 

Men parallelt med dette har vi enda mer spesifikke satsinger for å utvikle en politikk for morgendagens næringsliv og det grønne skiftet.


Vi har mye stolt industrihistorie som har skapt arbeidsplasser i bygd og by. Østfold en definitivt del av denne stolte industrihistorien, og regnes vel fortsatt som vårt største industrifylke.

Jeg tror det er viktig at Østfold kan bevare denne tradisjonen og kompetansen. MEN – det er et stort men – også Østfold er nødt til legge seg i selen for å kunne henge med på det som skjer nå.

For norsk industri står på et vis står i en brytningstid, der måten vi driver produksjon på er i ferd med å forandre seg. I en voldsom fart!

Vi ser:
• Mer selvgående og intelligente maskiner. 
• 3D-printing som åpner for rimeligere prototyper og spesialbygde deler.
• Mer avanserte – og rimeligere – roboter i produksjonen.

Store endringer – definitivt. Men i dette ligger også en enorm fordel for norske bedrifter: lønn blir en mindre del av produksjonskostnadene og vi kan hente hjem produksjon og hindre utflytting. E24 omtalte rett over nyttår flere norske bedrifter som har hentet tilbake produksjon fra Kina, blant annet Østfoldbedrifter.

For mulighetene er store for de bedriftene som henger med på utviklingen. Uansett hvor i landet de befinner seg.

Vi vet at Norske Skog Saugbrug i Halden startet allerede på 1980-tallet med omfattende automatisering som de har hatt stort utbytte av.

Og mer nylig har Dynatec i Askim gjort dristige investeringer i innovasjon – og brukt våre virkemidler må jeg legge til - og slik fått en effektiv, robotisert produksjon av silisium til solcelleindustrien. Dette fikk de Forskningsrådets innovasjonspris for i fjor! Og som mange vet, andre østfoldbedrift på rad som får prisen .

Men så er det slik at når SSB melder om at én tredjedel av arbeidsplassene våre vil bli automatisert bort innen 20 år, så er ikke dette "bare bare" for norsk industri og næringsliv.

• Hvordan skal bedrifter, arbeidstakere og kompetansemiljøer håndtere de kommende endringene?

Dette er blant spørsmålene vi vil diskutere i vår stortingsmelding om industripolitikk som vi legger frem denne våren.

Vi har etter ustrakt dialog og innspillsmøter begynt å se horisontene av en Industrimelding nå. Vi gleder oss til snart å legge frem en melding som skal gi næringslivet et dytt til å utvikle, investere i og anvende ny teknologi. Og sånn ta steget inn i lavutslippsamfunnet og den industrielle fremtiden.

 

Jeg må også si et par ord om et viktig arbeid vi allerede har avsluttet, og som utgjør en viktig brikke i "det grønne skiftet –mosaikken": nemlig regjeringens bioøkonomistrategi.

Dette handler om at vi både kan og må utnytte det som vokser og gror på en bedre måte. Og jeg vet at dere i Østfold er veldig opptatt av bioøkonomien.

Kanskje ikke så rart så mye matproduksjon, landbruk og skog som dere har!

Og dere har selvfølgelig et flaggskip i Borregård, som bruker alt i treet og har på et vis virkelig har forsket seg frem til det grønne gullet. Borregård er et eksempel jeg trekker frem når jeg reiser rundt i landet, men jeg skulle gjerne hatt mange flere slike å snakke om.

For vi har teknologien til å produsere mer, bedre og riktigere fôr, mat, medisiner, energi og veldig mye annet.

Med bioøkonomistrategien skrur regjeringen opp takten for at vi skal få en sterkere bedrifter innen bioøkonomien.
• Vi styrker bevilgningene. Allerede neste år skal vi bruke 50 millioner kroner mer på bioøkonomi
• Vi etablerer testsentre for industrien, såkalte katapulter, og styrker innovasjonslåneordninga i Innovasjon Norge.
• Vi trapper opp bruken av biodrivstoff.
• Og vi gjennomgår regelverket for at både blå og grønne bionæringer skal velge de smarteste løsningene og finne muligheter i markedet

Vi skal gjøre det vi kan for å stimulere til en sterk bioøkonomi. Men det er definitivt "de små bekkene" rundt omkring i fylkene våre som til slutt utgjør "en stor å" i landet.

Og da er det flott å høre at Østfold Fylkeskommune har laget sin egen bioøkonomistrategi for å kunne løfte dette feltet her i Østfold regionen!

 
Kjære venner,

2016 har bydd på utfordringer.
Omstilling har blitt en del av hverdagen for mange.
Og vi er ikke ferdig med omstillingen.

Men de positive trendene jeg har snakket om gir meg tro på at 2017 vil by på store muligheter.

Næringslivet i Østfold har sterke fortrinn. Men også dere må bli bedre der dere allerede er gode. Og samtidig våge å videreutvikle det nye, det som bryter med gammel tekning, gammel teknologi og etablerte markeder.

I regjeringen heier vi på næringslivet i hele landet.

Det er fra private bedrifter i hele landet at verdiene og arbeidsplassene skal skapes for fremtiden

Tusen takk for oppmerksomheten og lykke til med konferansen.