Tannpleieren som ressurs og samarbeidspart i helsetjenesten

Innlegg av statssekretær Lisbeth Normann på Norsk Tannpleierforening – fagkonferanse

Kjære tannpleiere,

Takk for invitasjonen til å holde dette foredraget for dere – en viktig personellgruppe i det helsefremmende og forebyggende arbeidet.

Dere har begrenset tittelen i foredraget mitt til det helsefremmende og forebyggende tannhelsearbeidet. Dette mener jeg blir for snevert – jeg vil utvide mitt foredrag; tannpleierne er en ressurs og samarbeidspart i det generelle helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid.

Regjeringens politiske plattform har flere "viljeserklæringer" som også angår tannpleierne og deres virksomhet:

  • Pasientene og deres behov må settes i sentrum for utvikling og endring av helsetjenesten
  • Regjeringen vil bygge sin politikk på respekten for kunnskap. En sterkere satsing på kunnskap og kompetanse vil styrke velferdsordningene
  • Regjeringen vil løfte de som sitter nederst ved bordet i helsetjenesten; rusavhengige og personer med psykiske lidelser
  • Våre eldre og pleietrengende fortjener et bedre tilbud
  • Regjeringen vil styrke det forebyggende helsearbeidet – psykisk helse skal inkluderes som en likeverdig del av folkehelsearbeidet

Når en regjering skal iverksette sin politikk, skjer det som hovedregel på to måter:

  • Foreslår bevilgninger i statsbudsjettet
  • Foreslår lovbestemmelser

Før regjeringen kommer med budsjettforslag og/eller lovforslag, er det ganske vanlig at det først fremmes en stortingsmelding. I en stortingsmelding vil regjeringen stake ut kursen for sine forslag på det enkelte politikkområde, og be om Stortingets tilslutning til dette.

Denne våren har regjeringen fremmet tre stortingsmeldinger som har stor relevans for dere tannpleiere:

Jeg skal starte med folkehelsemeldingen

Når jeg går inn på den elektroniske hjemmesiden til Tannpleierforeningen ser jeg at den er full av informasjon om temaene helsefremmende og forebyggende tannhelsetemaer.

Og når jeg leser notatet som foreningen overleverte KMD-komiteen i komite-høringen til Folkehelsemeldingen, gir den en flott beskrivelse av behov for helsefremmende og forebyggende tiltak, om folkehelsearbeid i tannhelsetjenesten, og om tannpleieren i det samlede folkehelsearbeid. Jeg er også blitt fortalt at mange tannpleiere er folkehelsekoordinatorer i fylkeskommunene, og samarbeider med miljøer i kommunene. Supert!

Så skriver dere i innledningen at "…det er svært beklagelig at i denne folkehelsemeldingen er tannhelse og tannhelsetjenester utelatt som en del av folkehelsearbeidet".

La meg slå fast: vi er helt på linje med Tannpleierforeningen i det budskapet dere kommer med  om betydningen av tannhelse som integrert del av det generelle helsefremmende og forebyggende arbeid. Men grunnen til at tannhelse og tannhelsetjenester ikke er særskilt omtalt i denne regjeringens folkehelsemelding, står tydelig i et av innledningskapitlene i meldingen:

  • Denne meldingen bygger videre på hovedlinjene i folkehelsepolitikken som det var tverrpolitisk tilslutning til da Stortinget i 2013 behandlet forrige regjerings folkehelsemelding.
  • Det betyr at meldingen ikke dekker hele bredden av folkehelsepolitikken – hovedvekten er lagt på ny politikk på områder som enten ikke har vært tilstrekkelig prioritert, eller som krever nye løsninger
  • Det er bakgrunnen for at psykisk helse i folkehelsearbeidet, helsevennlige valg og aktive eldre er løftet fram
  • Det er videre lagt vekt på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, og på en videreutvikling av det tverrsektorielle folkehelsearbeid.

Av disse grunner gjentas ikke det som stod i forrige folkehelsemelding om blant annet tannhelse. Det er heller ikke særskilt omtale av andre deltjenester i kommunene, slik som allmennlegetjenester, fysioterapitjenester eller lignende.

Det jeg mener er av betydning for tannpleierne i denne regjeringens folkehelsemelding, er blant annet den individuelle innsatsen på tobakksområdet, dvs få den enkelte til å slutte å røyke, ernæring og kosthold til den eldre befolkningen, program for folkehelsearbeid i kommunene, og kunnskapsbasert folkehelsearbeid.

Til det siste:

  • Tannhelse inngår i betydelig omfang i både Tromsø-undersøkelsen og i den såkalte HUNT-undersøkelsen, dvs helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
  • Ved begge disse to store undersøkelsene er det det regionale odontologiske kompetansesenter i hhv Tromsø og Trondheim som er ansvarlig for tannhelsedelen. I disse undersøkelsene vil det kunne komme frem spennende data om sammenhengen mellom tannhelse og øvrig helsetilstand/sykdomsforhold hos innbyggerne   

Dette leder meg over til neste tema, som er stortingsmeldingen til KMD, og vår melding om Fremtidens primærhelsetjeneste. Disse to meldingene må sees i sammenheng.

Det forslaget som er mest radikalt, og som vil ha størst betydning for tannpleierne og deres roller i det helsefremmende og forebyggende arbeid, er forslaget om å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten fra fylkeskommunene til større kommuner som del av kommunereformen.

Tannhelsetjenester må kunne anses som primærhelsetjenester, og det er mange som mener at den organisatorisk hører hjemme sammen med de øvrige primærtjenester. Vi er jo det eneste landet i Norden som har helsetjenester organisert på tre nivåer – i Sverige er det aller meste organisert på ett nivå.

Jeg har jo hørt slagordet "Tennene tilbake til kroppen". Det første man bør starte med i den sammenheng er å sørge for at tannhelse blir organisatorisk integrert med øvrige helsetjenester. Utfordringen er ikke å få tannhelsepersonell til å tenke tannhelsens betydning for generell helse, og sammenhengen mellom disse. Skal vi få gjennomslag som virkelig monner, må vi få øvrig helse- og omsorgspersonell til også å tenke tannhelse, og til å se sammenhengen mellom tannhelse og generell helse og livskvalitet. Den største effekten får man ved at tannhelsetjenester organiseres som en integrert del av den øvrige helsetjenesten.

La oss ta et konkret eksempel:

Vi har under oppbygging en forsøksordning med det vi kaller sykehusodontologi  ved 5 av de største sykehusene i Norge.

Jeg vet at ved noen av disse sykehusene er det også ansatt tannpleiere – er noen av dere her i salen i dag?

Denne forsøksordningen er i ferd med å bli en kjempesuksess. Gjennom en organisatorisk integrering av ansatte tannpleiere og tannleger i sykehusavdelinger, etableres det rutiner for at sykepleiere og leger også skal ivareta munnhelseperspektivet i sine utredninger og behandlinger.

Eksempel

  • På kreftavdelinger blir ikke utrednings- og diagnosefasen avsluttet før etter at pasienten også har fått en munnhelseundersøkelse av tannhelsepersonell
  • Det samme på hjerte- kar-avdeling
  • Og ikke minst på barneavdelingene

En organisatorisk integrering innebærer også at de sykehusansatte tannpleiere kan drive systematisk opplæring av sykepleiere, fagarbeidere og andre personellgrupper i nødvendigheten av gode rutiner for munnstell, ernæring og kosthold – dette er jo dere gode på!

Her er det et stort potensiale for misjonærarbeid!

Den samme tenkningen ligger til grunn for integreringen av tannhelse med øvrig helse på kommunalt nivå:

  • Vi ser for oss at alle relevante bestemmelser som i dag er regulert i tannhelsetjenesteloven, tas inn i helse- og omsorgsloven der de hører hjemme – dermed blir tannhelse lovmessig ikke lenger ansett som en "særtjeneste" – den vil være en del av den samlede kommunale helse- og omsorgstjeneste
  • Så må vi antagelig regulere rettighetene i pasientrettighetsloven, slik alle andre rettigheter til helsehjelp er regulert

I praksis vil dette bety at dere blir ansatt i kommunen, og deres kompetanse kan kommunen bruke både i det generelle folkehelsearbeid – se tannhelse i sammenheng med øvrig helse, og i sykdomsforebyggende virksomhet langt ut over tannklinikk-veggene.

Det innebærer også at kommunene får muligheter ved egne ansatte, kompetente tannhelsepersonell å vurdere tannhelsebehov i forbindelse med personer med omfattende og sammensatte sykdomstilstander og med behov for kommunale hjemmetjenester, for personer med rett til individuell plan osv. Dette vil også omfatte personer med psykiske lidelser eller rusavhengighet. Jeg kan ikke skjønne annet at her vil dere tannpleiere kunne få store muligheter til å gjøre en viktig innsats i et tverrfaglig samarbeid, som dere i begrenset grad har i dag.

Kommunene kan jo ansette tannpleiere i hjemmesykepleien eller på sykehjem, uavhengig av fysisk plassering av tannklinikk. I en del kommuner vil det på grunn av sentralisering av tannklinikker fortsatt ikke være egen tannklinikk. Men kommunene står fritt til å ansette tannpleiere for å løse en rekke oppgaver som forutsetter tannhelsefaglig kompetanse.

I innspillet til komiteen ber Tannpleierforeningen og Delta "…om at myndighetene tilrettelegger for at tannpleierne i Norge får en bredere og mer selvstendig plattform i tannhelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten". Jeg vet ikke hva dere tenker på her, men staten kan ikke gripe inn i kommunenes organisasjonsfrihet. Det vil være opp til den enkelte kommune hvordan den vil bruke den kompetansen dere representerer til å løse de oppgaver som de blir pålagt gjennom de nye lovbestemmelsene. En overføring av ansvar for tannhelse til større kommuner skal ikke i utgangspunktet føre til endringer i rettigheter eller i lovpålagte oppgaver for kommunene, ut over det som ligger i tannhelsetjenesteloven i dag. Det viktigste er at dere "selger inn" til kommunene den kompetansen dere har.

Og da er vi fremme med noe av hovedinnholdet i Primærhelsemeldinga:

Behov for økt kompetanse

  • Vi skal lage en handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  • Vi vil utrede om det skal etableres nye brede kliniske videreutdanninger på mastergradsnivå

Her skjønner jeg at Tannpleierforeningen allerede er godt i gang med et utviklingsarbeid finansiert gjennom tilskuddsmidler fra statsbudsjettet:

  • Etablering av en 60 vekttalls videreutdanning for tannpleiere her i Vestfold, som kan tas som en deltidsutdanning over 2 år mens man fortsatt er i jobb – flott!
  • Videreutdanningen skal inneholde både odontologiske fag - jeg regner med at diagnostikk og behandling av periodontitt blir sentralt her – det er et tema her i dag etter meg - videreutdanning innen helsefremmende og sykdomsforebyggende er andre tema
  • Det jeg også synes er bra med denne utdanningen, er at den kan bygges på videre til en masterutdanning i folkehelsearbeid, ved et av de tverrfaglige masterutdanningene som er etablert ved høyskoler eller universitet

Tverrfaglige videreutdanningstilbud har høy prioritet i denne regjeringen.

Et annet sentralt tema i primærhelsemeldingen er teamorganisering

Her har dere lang erfaring med å jobbe i team med tannhelsesekretærer og tannleger, og ved mange tannklinikker er det organisert god oppgavedeling ut fra den enkeltes kompetanse.

Det er ikke noe i veien for at også tannpleiere vil inngå i slike team i kommunene i fremtiden, sammen med sykepleiere og andre helsefagpersoner. Dette vil det være opp til den enkelte kommune å avgjøre. Innenfor omsorgstjenesten kan dette være særskilt aktuelt. Tannpleiere kan delta i forebyggende hjemmebesøk, som flere kommuner innfører. Det skal blant annet utarbeides en veileder og et rundskriv for forebyggende hjemmebesøk. Men i utgangspunktet vil dette best kunne la seg gjøre når kommunene har overtatt ansvaret for tannhelsetjenesten, dvs fra 01.01.2020. Slike team fungerer best når de ansatte eller personene i teamet har samme arbeidsgiver eller oppdragsgiver. Kommunene vil nok først trekke inn tannpleiere når de selv har fått ansvaret for tannhelsetjenesten, med mindre fylkeskommunen vil betale for det.

Et annet sentralt innsatsområde blir barn og ungeDere som jobber i den fylkeskommunale tannhelsetjenesten har lang erfaring med helsefremmende og forebyggende tannhelsetiltak til barn og unge. De siste tiårenes utvikling av tannhelsen hos barn og unge er jo en solskinnshistorie.

Men – det er et men – fortsatt er det 5-10 pst som av ulike grunner har det vi kan omtale som middels eller store tannhelseproblemer. Her har dere en stor oppgave. Når barna kommer opp i ungdomsperioden, så kjenner også dere til at da blir det en del dropout. Noen har psykiske problemer, dropper ut av skolen, og de møter heller ikke opp til tannhelsekontrollen.

Dere kjenner til at Helsedirektoratet er i gang med å utarbeide en veileder i tannhelsetilbudet til barn og unge.

Vi vil styrke tjenestetilbudet til barn og unge i kommunene, gjennom helsestasjon og skolehelsetjeneste, slik som flere helsesøstre, jordmødre, psykologer og fysioterapeuter – dette er viktige samarbeidsgrupper for dere.

Det er også varslet at det skal lages en egen ungdomshelsestrategi.

Det siste jeg skal komme inn på er kunnskapsutvikling og forskning.

Som enkelte av dere antagelig er kjent med har vi fått utført en kartlegging av forskningen som foregår på tannhelsefeltet i Norge. Rapporten kom i desember 2014, og dere finner den på hjemmesiden til NIFU – www.nifu.no og på www.regjeringen.no. Rapporten viser at forskningen på tannhelsefeltet, målt etter antall publikasjoner fra universiteter og høyskoler, fra NIOM, institutter og andre, er lavere enn tilsvarende i de andre nordiske land, sammenliknet med innbyggertall.  Det er også forholdsmessig mange færre tannpleiere og tannleger som går inn i forskningsverdenen, sammenliknet med andre helsepersonellgrupper, og særskilt legene. Dette skyldes nok at forskning innenfor tannhelsefeltet i hovedsak hittil har vært avgrenset til forskning ved utdanningsinstitusjonene for tannleger. I tillegg noe ved NIOM og TAKO-senteret.

HOD har et sektoransvar for forskning, dvs at vi må sørge for at det foregår nødvendig forskning på alle aktuelle temaer innenfor tannhelsefeltet, og særskilt på de områder som universitetene ikke dekker.

Derfor gir vi betydelige tilskuddsmidler til å bygge opp praksisnær forskningsvirksomhet ved de regionale odontologiske kompetansesentre. Det spennende med den forskningen som foregår der, at mye av den skjer i samarbeid med andre fagmiljøer ut over odontologien. Det flotte med disse kompetansesentrene – i hvert fall de som har kommet lengst - at de også tilbyr opplæring i forskningsmetodikk til ansatte tannpleiere og tannleger på de offentlige tannklinikkene, samt inviterer tannklinikkene til å delta i forskning og kunnskapsutvikling. De tilbyd også hospitering for de fylkeskommunalt ansatte tannleger og tannpleiere, og  etterutdanninger som varer lengre enn 1 – 2 dagers kurs.

Her har tannhelsetjenesten et stort fortrinn gjennom virksomheten de regionale kompetansesentrene utfører, som vi ikke har tilsvarende av innen de andre kommunale tjenestene:

  • Et bredt faglig odontologisk miljø på spesialistnivå, med ansatte med doktorgrad, som også har stipendiater. Dette blir en kjemperessurs for den offentlige tannhelsetjenesten. Vi får tilbakemeldinger fra toppledelsen i flere fylker at aktiviteten ved kompetansesentrene har ført til  et stort faglig løft for hele den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i det området kompetansesenteret dekker.

Jeg har forstått det slik at det nå er 2-3 tannpleiere som også har doktorgrad. Her må vi få frem flere. Det betyr at noen av dere først må ta en mastergrad. Så vil det kunne åpne seg muligheter for å ta en Ph.D-utdanning. blant annet ved et av kompetansesentrene, etter hvert som disse bygges opp. Så langt er det HOD som finansierer det meste av forskningsressursene og aktivitetene ved kompetansesentrene.

Vi ser frem til at alle seks kompetansesentre skal ha på plass både lokaler og infrastruktur i løpet av dette året. Det som har skjedd på tannhelsefeltet på dette området de siste årene – dvs innenfor den offentlige tannhelsetjenesten  - utgjør det største kompetanseløft i offentlig  tannhelse noen gang i Norge.

Et utvalg oppnevnt av Forskningsrådet har skrevet det slik:

”..forskning integrert i klinisk virksomhet er et fundament for høy kvalitet i tjenesten; en effektiv og bedre helsetjeneste. Aktiviteten fremmer kritisk tenkning og bidrar til å sette organisasjonene i stand til å nyttiggjøre seg forskningsresultatene”.

Det er nettopp denne forståelsen som ligger til grunn for flere av forslagene i forskingsmeldingen til KD fra 2013. Og det er dette både vi, regjeringen og Stortinget har lagt til grunn når det gjelder statlig tilskudd til oppbyggingen av de regionale kompetansesentrene. Organisering av forskningsmiljøer forankret i kommunene/fylkeskommunene får bred støtte også fra KS.

Vi registrerer i departementet at det er en del motkrefter til etableringen av enkelte av kompetansesentrene. Det disse motkreftene da er imot er et kompetanseløft for den offentlige tannhelsetjeneste – til beste for befolkningen, og særskilt for de grupper som har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven, dvs de svake grupper. Jeg hadde håpet at mange flere kunne ha løftet blikket ut over sine egne særinteresser.

Vi skal utarbeide en forskningsstrategi på tannhelsefeltet. Kompetansesentrene vil ha viktige roller i en slik strategi. Forskning innen helsefremmende og forebyggende arbeid blir også viktig. Her vil det også være forskningsmidler å søke fra det nye programmet i Norges forskningsråd som omtales som BedreHelse.

Lykke til med konferansen