To tanker

Hamza Ansari kritiserer i Dagbladet regjeringen for ikke å ta opp overgrepene mot den muslimske rohingya-minoriteten i Myanmar under FNs generalforsamling. Det er ikke riktig.

Regjeringen har gjentatte ganger uttrykt bekymring over vold og fordrivelse av minoritetsgruppen rohingya i Myanmar. Utenriksminister Børge Brende tok dette opp med Myanmars Aung San Suu Kyi senest i juli. Senere er også Myanmars ambassadør innkalt til Utenriksdepartementet for å få formidlet vårt syn om at myndighetene har et særlig ansvar for å stoppe volden og beskytte sivile mot overgrep.

Selv diskuterte jeg rohingyaenes situasjon med FNs generalsekretær Antonio Guterres da vi møttes i New York denne uken. I tillegg snakket jeg med Bangladesh’ statsminister Sheikh Hasina hvordan vi kan hjelpe de 400.000 flyktningene som i følge FN har flyktet over grensen fra Myanmar til Bangladesh den siste tiden. Norge har besluttet å øke den humanitære støtten med ytterligere 15 millioner kroner. Til sammen er den norske støtten til krisen i Rakhine og Bangladesh på over 45 millioner kroner.  Det stemmer altså ikke, slik Ansari hevder, at den norske regjeringen ikke bryr seg om rohingyaenes situasjon.

Ansari beskylder meg også for å være mer opptatt av mensen, fordi jeg under et arrangement i New York tok til orde for viktigheten av bedre sanitærforhold for kvinner og jenter i utviklingsland. Dårlige toalett- og hygieneforhold er en av de viktigste hindringene for at jenter fullfører utdanningen sin i mange utviklingsland. Kulturelle tabuer knyttet til mensen gjør også at mange jenter og kvinner sendes bort fra familien i perioder og er sårbare for overgrep. Jeg kommer ikke til å be om unnskyldning for at jeg engasjerer meg i den viktige saken. Både i utenrikspolitikken, i utviklingspolitikken og på møter i FN klarer vi fint å ha to tanker i hodet samtidig.