Vil styrke klimamålene for skipsfarten

Denne uka har det 77. møtet i FNs Sjøfartsorganisasjons (IMO) miljøkomite blitt arrangert i London. Norge har en pådriverrolle i arbeidet med nye klima- og miljøkrav til skipsfarten i IMO, og har bidratt til å trekke arbeidet framover.

Reviderer klimastrategien

Ikke minst har vi fra norsk side vært opptatt av å komme i gang med en revisjon av organisasjonens klimastrategi fra 2018. Selv om den er bare tre år gammel, framstår den allerede som foreldet i forhold til en kraftig styrket internasjonal forståelse om behovet for raskere grep med sikte på avkarbonisering av verdens energisystemer.

– Norge fikk bred oppslutning til forslaget om å sette i gang arbeidet med å revidere IMOs klimastrategi. Det er gode nyheter. Nå skal jobben gjøres med å øke ambisjonsnivået, og samtidig utvikle nye klimakrav som sikrer utslippskutt og at vi når målet om netto null senest i 2050. Det er krevende arbeid, og det blir særlig viktig at nye krav og mekanismer sikrer en rettferdig og global omstilling, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Nullutslipp i 2050

Norge har, sammen med flere andre land, sagt at nullutslipp i 2050 er nødvendig for at internasjonal skipsfart skal bidra til å nå Parisavtalens temperaturmål.

På klimatoppmøtet i Glasgow nylig ble det enighet mellom alle land om å skjerpe innsatsen for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader over førindustriell tid. Da er det ikke nok å ha et mål om null utslipp i 2050, vi må også styrke utslippsmålet for 2030, og et utslippsmål for 2040 på plass.

Uten dette vil vi ikke i tide kommer inn på en utslippsbane som er forenelig med Parisavtalen.

Å lykkes med dette er også viktig for skipsfarten selv, ettersom både stater og selskaper i stadig større grad vil se på det samlede karbonfotavtrykket fra både produksjon og transport av varer og tjenester. 

Ny klimatrategi i 2023

En ny klimastrategi skal vedtas i 2023. Da skal landene beslutte hvilke krav og mekanismer som skal sikre at utslippsmålene nås.

Norge har bidratt med konkrete forslag, blant annet et teknisk krav om reduksjon av utslippsintensitet i drivstoff brukt om bord på skip.

Norge jobber for at det skal etableres en karbonpris for internasjonal skipsfart gjennom et kvotehandelssystem som sikrer kontroll på totalutslippene, og som både bidrar til at disse på sikt går til null og at moderne, utslippsfrie fremdriftssystemer blir rimeligere relativt til tradisjonelle fossile energikilder.

Det er avgjørende å sikre reelle utslippskutt og at utslippsmålene nås. Samtidig som man ønsker å begrense mulige negative effekter økte transportkostnader kan medføre for utviklingsland.

Tydelige og ambisiøse krav

– At IMO lykkes med klimakutt er bra for klima, og representerer samtidig store muligheter for norsk næringsliv. Jeg tror norske energileverandører og maritim industri er godt skodd for å lede an i den omstillingen verden nå styrer mot. Tydelige og ambisiøse krav fra IMO er det industrien trenger for å levere, sier Espen Barth Eide.

I dag har FNs sjøfartsorganisasjon et mål om 40 prosent forbedret karbonintensitet (CO2-utslipp per transportarbeid) innen 2030, minst 50 prosent reduksjon av utslippene innen 2050 og et mål om å fase ut utslippene så snart som mulig ila århundre.

– Disse målene, på tross av at de framsto et framskritt da de kom, er ikke lengre forenelige med den kunnskapen vi i dag har om alvoret i klimaendringene, sier Eide.  

Redusere utslipp av svart kull

I tillegg til den omfattende dagsorden knyttet til klimagassutslipp fra skipsfarten, hadde møtet også andre viktige tema

Komiteen vedtok en resolusjon som oppfordrer land og skipsfarten til å treffe tiltak for å redusere utslipp av såkalt "black carbon" i arktiske havområder.

Strategien for marin forsøpling fra skip ble også vedtatt. En strategi som legger viktige rammer for videre arbeid med plastikkavfall fra skip.