1. Hovedinnholdet i lovforslaget

Forslaget tar sikte på å gjennomføre Europaparlamentets og Rådets forordning (EF) Nr. 2006/2004 av 27. oktober 2004 om samarbeidet mellom nasjonale myndigheter med ansvar for håndheving av lovgivning om forbrukerbeskyttelse (heretter kalt samarbeidsforordningen eller bare forordningen) i norsk rett. Forordningen foreslås gjennomført gjennom endringer i markedsføringsloven.

Det overordnede formålet med forordningen er at alle EØS- land etablerer offentlige myndigheter for håndheving av fellesskapsregelverket om forbrukerbeskyttelse av ”forbrukernes kollektive interesser”, og at det etableres et forpliktende samarbeid mellom disse. I et vedlegg til forordningen er det presisert hvilke regelverk dette omfatter. Håndhevingsmyndighetene betegnes i forordningen som ”kompetente myndigheter”. Det kreves at disse gis myndighet til å iverksette et minimum av beføyelser ved brudd på fellesskapsregelverket. Blant disse beføyelsene er å kunne kreve tilgang til alle relevante og nødvendige opplysninger i saken, muligheten til å nedlegge forbudsvedtak og til å ilegge overtredelsesgebyr. Det skal også utpekes ett ”sentralt koordineringskontor” i hvert land, som skal ha til oppgave å koordinere alle utgående saker fra og innkomne saker til de enkelte kompetente håndhevingsmyndigheter i det aktuelle landet.

Regelverkene som er opplistet inn i forordningens vedlegg er gjennomført i norsk rett gjennom forskjellige regelverk og håndheves av forskjellige myndigheter. Regelverkene i vedlegget faller inn under områder som for eksempel markedsføring av kreditt, regulering av reklame både i kringkastings-, tobakk-, legemiddel-, og alkoholregelverket, forbrukerkontrakter inngått utenfor fast utsalgssted og generelle regler om villedende markedsføring. I høringsnotatet foreslås derfor at de ulike håndhevingsmyndighetene oppnevnes som ”kompetente myndigheter” innenfor eget fagområde. Det foreslås at Forbrukerombudet oppnevnes som ”sentralt koordineringskontor”.

For å tilfredsstille forordningens minimumskrav til tiltak som skal kunne iverksettes av de kompetente myndigheter, foreslås endringer i markedsføringsloven, lov om kringkasting (kringkastingsloven), lov om legemidler (legemiddelloven) og lov om omsetning av alkoholholdig drikk (alkoholloven). I tillegg bes høringsinstansene vurdere behov for endringer i lov om vern mot tobakkskader (tobakkskadeloven) som følge av forordningens krav.