Høring 2007: 10 Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (gjennomføring av EØS-regler tilsvarende EU's tredje hvitvaksingsdirektiv i norsk rett)

Det vises til Finansdepartementets høringsbrev av 24. august d.å. om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering med høringsfrist 8. oktober. I ekspedisjon av 25. september d.å. oversendte departementet som kjent NOU 2007: 10 Om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Det fremgår av lovutvalgets utredning at forslagene til ny hvitvaskingslov med forskrift i det vesentlige bygger på Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/60/EF om tiltak for å hindre at det finansielle systemet benyttes til hvitvasking og finansiering av terrorisme (tredje hvitvaskingsdirektiv). I tillegg fremmer utvalget noen forslag som ikke har bakgrunn i EØS-forpliktelser.

Riksadvokaten har på denne bakgrunn summarisk gjennomgått utredningen.

Det er viktig for riksadvokaten å understreke hvor nyttig hvitvaskingslovens bestemmelser er i kampen mot økonomisk kriminalitet. En har ved ulike anledninger påpekt at Økokrims meldingsbase inneholder verdifull informasjon for etterforsking av profittmotiverte handlinger. I riksadvokatens rundskriv nr. 1/2007 "Mål og prioriteringer for straffesaksbehandlingen i politiet" fremgår følgende:

"Riksadvokaten understreker betydningen av finansiell etterforsking ved straffbare handlingen begått av personer i kriminelle nettverk, fordi dette kan fremskaffe viktige bevis for primærforbrytelsene, avdekke hvitvasking av utbytte og gi grunnlag for inndragningskrav."

Meldingsbasens betydning ved finansiell etterforsking har for flere politidistrikter vært avgjørende for å avdekke straffbare handlinger. Basens innhold vil ikke bli bedre enn de dårligste meldingene, og endringer som kvalitetssikrer informasjonen og bevisstgjør de meldepliktiges ansvar vil bidra til å gjøre verktøyet bedre tilpasset bekjempelsen av dagens kriminalitet.

Riksadvokaten er kjent med at Økokrim har fått kritikk fra rapporteringspliktige for at så få meldinger resulterer i konkrete straffesaker og at denne oppfatningen har skapt tvil om nødvendigheten av at det brukes ressurser på å oppfylle meldeplikten.

Økokrim kan ikke klare å formidle all informasjon som kommer inn til basen ut til politiet. Skal antall meldinger som inngår i straffesaker økes, er Økokrim avhengig av at politiet søker opplysninger hos enheten. Loven er ikke til hinder for dette.

Til tross for at en ser at politiet i mange sammenhenger har plikt til å underrette involverte og andre instanser om straffesaksbehandlingen, støtter riksadvokaten forslaget om at politidistriktene skal underrette rapporteringspliktige om status i straffesaker, jf forslag til forskrift § 15 annet ledd. Som erfaring fra andre kriminalitetsområder viser, er tilbakemelding til aktører som bidrar til å bekjempe kriminalitet viktig. Motivasjonen for å bruke ressurser på bekjempelse av destruktive handlinger innen for vårt økonomiske system - og som for næringslivet ved første øyekast kan se ut som kun inneholder en utgiftsside - må opprettholdes. Tilbakemelding vil også kunne være nyttig i et læringsperspektiv.

Utvalget foreslår å endre straffebestemmelsen i § 16 til å ramme grovt uaktsom overtredelse, jf. lovutkastet § 27. Det kan stilles spørsmål om det i praksis er nødvendig å effektivisere straffebestemmelsen i hvitvaskingsloven idet straffeloven § 317 vil kunne ramme transaksjonen. Men unnlatelse av å melde - isolert sett - faller utenfor § 317, og riksadvokaten er derfor enig med utvalget i at effektivitetshensyn taler for den beskrevne endring av skyldsavet. Mange rapporteringspliktige er foretak, og det er av betydning for etterlevelsen av hvitvaskingsloven at foretaket som sådan kan straffes.

Etter riksadvokatens syn bør man vurdere muligheten for å harmonisere denne høringssak, også i forhold til fremdrift, med Justisdepartementets forslag til endringer av de alminnelige straffebestemmelser om terror.

For øvrig vil en beklage at uttalelsen ikke er oversendt innen fristen.