Jernbaneverket
Høringssvar | | Finansdepartementet
Høring - Utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap i staten
Utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap
Vi viser til Finansdepartementets brev av 20.11.2008 vedrørende høring om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskaper i staten. Nedenfor følger Jernbaneverkets svar på høringsspørsmålene. Vi har også til sist i brevet gitt noen ytterligere merknader.
1. Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig å etablere et felles sett med statlige regnskapsstandarder basert på periodiseringsprinsippet, for virksomheter som velger å føre sitt interne virksomhetsregnskap etter andre prinsipper enn kontantprinsippet, slik at regnskapsrapporteringen etter kontantprinsippet kan suppleres med regnskapsinformasjon etter periodiseringsprinsippet?
Jernbaneverkets svar
Jernbaneverket slutter seg til at det etableres felles sett av standarder basert på periodiser¬ingsprinsippet. Disse standardene bør i det minste gjelde de virksomheter innen staten som forvalter statens real- og finanskapital.
2. Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessige å utarbeide en felles statlig kontoplan for virksomhetsregnskapet, og at denne tar utgangspunkt i og legges tett opp til Norsk Standard kontoplan?
Jernbaneverkets svar
Alle enheter innenfor staten bør benytte en kontoplan som er basert på Norsk Standard. I dag kan man ikke ta ut opplysninger fra statsregnskapet om f.eks hva personalkostnadene er totalt eller pr. virksomhetsområde. Dette gjør eventuelle sammenlikninger vanskelig å gjennomføre.
3. Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig at statlige virksomheter resul¬tat¬fører årets beregnede pensjonspremie til SPK, som en del av sine ordinære drifts¬kostnader?
Jernbaneverkets svar
Jernbaneverket mener det er korrekt å kostnadsføre arbeidsgivers andel av beregnede pensjonspremie til SPK. Det ville også vært hensiktsmessig om dette var inkludert i den ordinære driftsbevilgningen, og ikke kun inkludert som en kalkulatorisk bevilgning.
4. Høringsspørsmål: Fremtrer de regnskapsmessige tilpasningene som er foretatt for beregning og kostnadsføring av avskrivninger som hensiktsmessige?
Jernbaneverkets svar
Jernbaneverket har ingen innvendinger på hvordan avskrivninger beregnes og kostnadsføres.
5. Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig at kalkulatorisk forsikrings¬premie ikke beregnes og føres som kostnad i virksomhetsregnskapet?
Jernbaneverkets svar
Dersom man skulle innføre en kalkulatorisk forsikringspremie, burde man gjennomføre en aktuarmessig beregning av virksomhetens risiko. Så lenge dette ikke gjøres, slutter Jern¬baneverket seg til standarden om at forsikringspremie ikke beregnes.
6. Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig at renter på den statlige finansieringen av anleggsmidler ikke kostnadsføres i resultatregnskapet, men vises som tilleggsopplysning i note til regnskapet?
Jernbaneverkets svar
Basert på forpliktelsesmodellen mener Jernbaneverket at det er korrekt ikke å kostnadsføre renter av den statlige finansieringen av investeringer.
7. Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig å presentere innkrevings¬virk¬somhet som en gjennomstrømningspost etter kontantprinsippet i resultatopp¬stillingen?
Jernbaneverkets svar
Jernbaneverket driver ikke med innkrevingsvirksomhet og har følgelig ingen oppfatning av dette spørsmål.
8. Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig å presentere tilskudds¬for¬valtning som en gjennomstrømningspost etter kontantprinsippet i resultatopp¬stillingen?
Jernbaneverkets svar
Jernbaneverket driver ikke med tilskuddsforvaltning og har følgelig ingen oppfatning av dette spørsmål.
9. Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig å presentere statlige bevilgninger til drift som driftsinntekter i resultatregnskapet?
Jernbaneverkets svar
Jernbaneverket mener det er svært hensiktsmessig at driftsbevilgningene inntektsføres i resul¬tatregnskapet. Imidlertid bør hele bevilgningen inntektsføres og periodiseres over året i henhold til leveranse av tjenesten – noe som for Jernbaneverkets del blir periodisert gjennom budsjettet. Resultat¬regnskapet bør kunne vise over- eller underskudd i forhold til bevilgningen for hver måned og for hele året under ett.
Selv om statlig virksomhet ikke skal være profittmaksimerende, men velferds¬maksi¬merende, så mener Jernbaneverket at ordinære regnskapsresultater kan gi nyttige incentiver til effektiv drift.
10. Høringsspørsmål: Fremtrer resultatregnskapsoppstillingen, totalt sett, som hensiktsmessig for statlige virksomheter?
Jernbaneverkets svar
Se også forrige spørsmål.
11. Høringsspørsmål: Fremtrer de regnskapsmessige tilpasningene som er foretatt for anleggsmidler og infrastruktur mv. som hensiktsmessige for statlige virksomheter?
Jernbaneverkets svar
Tilpasningene er stort sett skjedd med anbefaling fra Jernbaneverket.
12. Høringsspørsmål: Fremtrer de regnskapsmessige tilpasningene som er foretatt for finansiering av anleggsmidlene, som hensiktsmessige for statlige virksomheter?
Jernbaneverkets svar
Som stor infrastrukturvirksomhet hvor opprettholdelse av statens jernbanekapital er et sentralt spørsmål, fremstår forpliktelsesmodellen lite hensiktsmessig. Dette skyldes at inn¬tektsføringen av oppløsning av forpliktelsen tilsvarer avskrivningene og innebærer følgelig at avskrivningene ikke har resultateffekt. Inntektsføringen er også uavhengig av den reelle effekten av investeringen – gode og dårlige investeringer har samme regnskapsmessige effekt.
I St.prp. nr. 1 (2008-2009) Samferdselsdepartementet (side 138) er det under presenta¬sjonen av det periodiserte regnskapet for Jernbaneverket gjort en tilpasning som delvis kompenserer dette problemet.
13. Høringsspørsmål: Fremtrer de regnskapsmessige tilpasningene som er foretatt ved¬rørende avregning med statskassen, som hensiktsmessige for statlige virksom¬heter?
Jernbaneverkets svar
I hovedsak fremtrer tilpasningene som hensiktsmessige. Jernbaneverket stiller imidlertid spørsmålet hvorvidt overførte bevilgninger skulle vært synliggjort på egne poster under mellomværet. Det vises her særlig til spørsmålet om utjevning av brukerbetalingen på Gardermobanen (kap 4350 post 07) mot drifts- og vedlikeholdsutgiftene på banen (kap 1350 post 25) over år – det vises til årlig omtale i St.prp. nr. 1 for Samferdsels¬departe¬mentet. Det er bygget opp en reserve (fiktivt fond), som ved inngangen av 2008 var på vel 28 mill. kr.
14. Høringsspørsmål: Synes det hensiktsmessige å vise en fullstendig balanse med eiendeler, gjeldsposter og eventuell virksomhetskapital for statlige virksomheter?
Jernbaneverkets svar
Jernbaneverket slutter seg fullt ut til at regnskapet bør vise en fullstendig balanse med eiendeler, gjeldsposter og virksomhetskapital.
15. Høringsspørsmål: Fremtrer de verdsettelsesprinsipper som er valgt for etablering av åpningsbalansen, som hensiktsmessige?
Jernbaneverkets svar
Jernbaneverket har benyttet historisk kost som verdsettingsprinsipp. Dette er i henhold til Norsk Standard. Den statlige standarden har åpnet for å benytte gjenanskaffelsesprinsippet for anlegg investert før 01.01.2005. Dette ville ha gitt høyere regnskapsmessige anleggs¬verdier og avskrivn¬¬inger og følgelig angitt bedre hva det egentlige fornyelsesbehovet er.
Videre vil 2009-nivået på investeringene innebære at om noen år så vil investeringer foretatt etter 2000 uansett være regnskapsmessig ”dominerende” i balansen.
16. Høringsspørsmål: Fremtrer det som hensiktsmessig at statlige virksomheter som utarbeider virksomhetsregnskap etter periodiseringsprinsippet, anbefales å utarbeide kontantstrømoppstilling etter den direkte modellen?
Jernbaneverkets svar
Til et periodisert regnskap hører det med en kontaktstrømsanalyse som viser utviklingen i ”likviditet”. Jernbaneverket har ikke tatt stilling til etter hvilken metode denne analysen utformes.
Generelle høringsspørsmål
17. Fremtrer de regnskapsmessige veivalgene og tilpasningene som er foretatt, samlet sett, som hensiktsmessige i forhold til formålet og de forutsetningene som er lagt til grunn for utprøvingen?
Jernbaneverkets svar
Med de svar Jernbaneverket har gitt på foregående spørsmål, har tilpasningene samlet sett vært formålstjenlige i utprøvingen.
18. Erfaringene fra de elleve pilotvirksomhetene viser at kompetansen i økonomi¬avdelingene har vært tilstrekkelig til å kunne ta i bruk de foreløpige statlige regnskapsstandardene og utarbeide periodiserte virksomhetsregnskaper. Har den/de virksomheter som dere svarer for tilstrekkelig regnskapskompetanse til å håndtere en eventuell innføring av de foreløpig statlige regnskapsstandardene? (Spørsmålet besvares kun av departementer og statlige virksomheter).
Jernbaneverkets svar
Uansett regnskapsprinsipp er kravene til økonomisk forståelse hos budsjettansvarlige i større statlige virksomheter de samme. Periodiseringsprinsippet gir imidlertid langt bedre grunnlag for sammenlikninger av interne enheter, samt mot andre tilsvarende virksom¬heter. All bud¬sjettering og regnskapsføring for de enkelte budsjettansvarlige i Jernbane¬verket foregår i henhold til periodiseringsprinsippet. For Jernbaneverkets del vil en generell innføring av de statlige standardene ikke utgjøre noe særskilt kompetanse¬problem.
Jernbaneverkets øvrige merknader
Jernbaneverket har i pilotperioden særlig lagt vekt på hvordan periodiserte regnskapsdata kan utnyttes for den interne styringen og effektivitetsmåling av ulike deler av virksom¬heten og i liten grad den politiske styringen. Foreløpig har framtidige avskrivnings¬kost¬nader ikke vært noe kriterium knyttet til invest¬eringsbeslutninger finansiert over post 23 Drift og vedlikehold. Dette er invester¬inger i skinnegående materiell, IKT-utstyr og programvare med mer. Imidlertid gjennomføres det delvis ordinære nytte-kostnadsanalyser i slike tilfeller.
Jernbaneverket har imidlertid sett effekt av regnskapsmessige avskrivningskostnader i den politiske vurderingen av fornyelsesbehovet i jernbanens infrastruktur. Samferdsels¬departe¬mentet har da også i tildelingsbrevet for 2009 vært særlig opptatt av at det rapporteres på nøkkeltall knyttet til opprettholdelse av jernbanekapitalen. Dette finner Jernbaneverket svært positivt.
Som nevnt foregår den interne styringen og budsjetteringen i Jernbaneverket basert på periodiseringsprinsippet. Det ville være fullstendig uaktuelt å operere internt med mer enn ett regnskapsprinsipp. Kontantregnskapet er i prinsippet en rapport fra internregnskapet basert på utvalgte sorteringskriteria – i Jernbaneverkets tilfelle kombinasjon mellom konto og prosjekt i tillegg til at posten skal være ut- eller innbetalt. Dette krever et visst ved¬like¬hold og setter noen begrensn¬inger i bruk av prosjektdimensjonen i økonomi¬systemet.
Videre inkluderer Jernbaneverkets regnskap kjøp og salg av elektrisk energi og hvor dette er bruttobudsjettert i statsbudsjettet. Budsjettrisikoen knyttet til prisen på elektrisk energi er asymmetrisk og til Jernbaneverkets ”fordel”. Merinntektsfullmakten innebærer at økt pris kan tas ut i økt kostnad til energikjøp, mens redusert pris som gir lavere kostnad til energikjøp, kan tas ut i økt kostnad på andre områder.
De fleste jernbaneinfrastrukturvirksomhetene i Europa fører sine regn¬skaper basert på prinsipper som er nærmere periodiseringsprinsippet enn kontant¬prin¬sippet. Dette muliggjør etter hvert en benchmarking på tvers av landegrensene. Som leverandør av infra¬struktur¬tjenester er det naturlig at Jernbaneverket styres på tilsvarende måte som andre infra¬struk¬turleverandører. De statlige infrastrukturleverandørene i Norge er dels organisert som aksjeselskap, dels som statsforetak og dels som statlig etat. En regn¬skapsmessig mellom¬løsning ville være om de statlige etatene som f.eks Jernbaneverket, ble nettobudsjetterende som universitetene og høyskolene og ikke bruttobudsjetterende. Da ville Jernbaneverket kun rapportere til Samferdselsdepartementet i henhold til periodisert regnskap.
Med hilsen
Stein O. Nes
Assisterende jernbanedirektør
Gunnar Markussen
Økonomidirektør
Kopi: Samferdselsdepartementet; Postboks 8010 Dep; 0030 Oslo
Riksrevisjonen; Postboks 8130 Dep; 0032 Oslo
Kystverket; Serviceboks 2; 6025 Ålesund
Senter for statlig økonomistyring; Postboks 7154 St. Olavs plass; 0130 Oslo