Gjensidige

Høring - Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren mv

Vi viser til Finansdepartementets høringsbrev av 9.1.2009 om NOU 2009:2 ”Kapital- og organisasjonsformer i sparebanksektoren”.

Vi har følgende bemerkninger:

Utredningen inneholder, etter vår mening, et gjennomarbeidet og helhetlig svar på de utfordringer Banklovkommisjonen har fått gjennom mandatene fra Finansdepartementet. Sparebanksektoren er stillet overfor de samme vekst- og utviklingsbehov som enhver annen virksomhet. Lovgiver må derfor tilrettelegge for at også denne sektoren får en ”verktøykasse” som innebærer at de først og fremst kan løse utfordringene innenfor rammen av sin tradisjon og måte å virke på i sitt marked.

Finansinstitusjoner er kapitalkrevende virksomheter. Vi mener derfor at Banklovkommisjonen med rette først tar stilling til hvordan institusjoner som ikke er organisert som aksjeselskaper kan tiltrekke seg ny kjernekapital til sin virksomhet. Utredningen har dermed også stor betydning for gjensidige forsikringsselskaper. Gjensidige har derfor fulgt arbeidet med interesse, og nå brukt tid på å gjennomgå den ferdige utredningen.

Vedlagt følger et notat fra Advokatfirmaet Arntzen de Besche som er utarbeidet sammen med oss. Notatet gir noen innspill til utredningen basert på en gjennomgang av de enkelte bestemmelser. Under følger noen mer generelle kommentarer.

Banklovkommisjonen foreslår å endre navnet på grunnfondsbevis til egenkapitalbevis. En slik navnendring har betydning for kapitalmarkedet. Det bidrar til å klargjøre for investor at det er risikokapital man har investert i samtidig som det understreker et eierskap i forhold til virksomheten.

Forslaget lovfester at egenkapitalbeviseierne som gruppe vil ha et tilnærmet stabilt prosentvis eierskap over tid, og at eierskapet innen denne gruppen knyttes til egenkapitalbevis på samme måte som aksjer. Innenfor rammen av lovforslaget kan hver institusjon i sine vedtekter utforme mer presise regler ut fra sine spesifikke behov, og som myndighetene vil ha kontroll over gjennom vedtektsgodkjennelser. Samlet gir det bl.a. et godt svar på utvanningsproblematikken som er reist av grunnfondsbevisbankene, og er i tråd med vår egen tenkning.

Lovforslaget gir også fleksibilitet i organstruktur, og åpner for at egenkapitalbeviseierne også i sparebanker kan gis direkte møte- og stemmerett i sparebankenes øverste organ slik egenkapitalbeviseier har det i Gjensidige. For finansinstitusjoner som ikke er aksjeselskaper, og som ønsker å bruke børsen som arena for å tiltrekke seg kapital på de samme vilkår som aksjeselskaper, er dette svært viktig. Vi mener derfor det vil være riktig å lovregulere børsnoterte egenkapitalbevis særskilt. Formålet med det vil være å sikre at instrumentet ”børsnoterte egenkapitalbevis” fikk faste og sikre kjennetegn som fast eierbrøk og møte-, tale- og stemmerett for egenkapitalbeviseierne i finansinstitusjonens øverste organ. Innsalget av slike bevis i det norske og internasjonale kapitalmarkedet ville i så fall først og fremst være knyttet til innsalget til selve virksomheten og ikke til instrumentet som sådan.

Vi forstår at virksomhetslovgivningen ikke er rette sted for slik lovgivning, og at slike lovforslag falt utenfor mandatet til Banklovkommisjonen. Aktørene som ønsker å bruke børsen får derfor selv et særlig ansvar for, sammen med Oslo Børs, å utvikle en felles plattform for børsnoterte egenkapitalbevis. Oslo Børs har virkemidler for å samle aktørene om én modell, alternativt la egenkapitalbevis som tilfredsstiller ett sett av krav som gjør de aksjelike, kunne inngå i Oslo Børs aksjeindekser mens andre ikke gjør det. Dagens ekskludering av grunnfondsbevis fra aksjeindeksene på Oslo Børs er negativt og innebærer at noen investorer ikke kan investere i instrumentet. Finanskrisen vil ytterligere kunne forsterke denne ulempen fordi investorsmandatene trolig vil bli strammere i tiden som kommer. Det at egenkapitalbevis blir regulert direkte og utførlig i loven på samme måte som aksjer er viktig. Egenekapitalbevisene får de samme økonomiske egenskaper som aksjer og gis organisatoriske rettheter med direkteinnflytelse, noe som bør tilsi at egenkapitalbevisene kan likestille smed aksjer og dermed inngå i Oslo Børs hovedindeks. Det må gjelde selv om de organisatoriske rettighetene som tilordnes egenkapitalbeviseierne som gruppe (maks 40 %) er uavhengig av den økonomisk interesse denne gruppen måtte ha i virksomheten.

III

I Gjensidige har det i lang tid vært lagt stor vekt på at selskapet er kundestyrt og kundeeid. Vi har lagt stor vekt på at den selveide kapitalen ikke er eierløs. Kapitalen representerer en viktig verdi og er ikke verdiløs som jo lett kan bli assosiasjonen til eierløs. Det legges derfor i Gjensidige stor vekt på at kundene gjennom sine tillitsvalgte selv får styre virksomheten, herunder bestemme avvikling og avviklingsmetode. Det ligger i selve foretaksmodellen, dvs. at kundene sammen har etablert et kollektiv og at de derfor selv må kunne avvikle kollektivet eller la andre administrere det (ved omdanning til aksjeselskap) uten å være tvunget til bestemte løsninger.

Vi har merket oss at lovforslaget inneholder bestemmelser som gir myndighetene friere adgang til å overprøve kundenes (ved deres tillitsvalgte) standpunkt og løsning. Kundene bør, etter vår vurdering, kunne overføre virksomheten i sitt forsikringskollektiv og la andre videreføre denne virksomheten uten risiko for å være låst til en stiftelsesmodell – i det minste må finansstiftelsen som opprettes ved en omdanning kunne avvikles på tilsvarende måte og at vedtektene for en slik finansstiftelse kan beskrive et slik scenario.

Vi oppfatter forslagets § 2d-5 (2) som hjemmel for å bestemme et slikt scenario i vedtektene til finansstiftelsen, men bestemmelsen foreslår også at Kongen skal ha myndighet til senere å bestemme noe annet. Det blir for vilkårlig, og vi ber derfor denne delen tas ut, dvs. sette punktum isteden for komma og styrke resten av 2. ledd.

Gjensidigestiftelsen eier alle egenkapitalbevis som Gjensidige Forsikring BA har utstedt. Stiftelsen er en såkalt alminnelig stiftelse, og har konsesjon til å eie egenkapitalbevisene frem til 2011. Denne stiftelsen er fullt ut underlagt Stiftelsesloven og Stiftelsestilsynet. Den kan ikke, slik vi forstår både gjeldende rett og lovforslaget, omdannes til en Finansstiftelse. Vi mener at lovgivningen burde åpne for en slik adgang – dvs. at Gjensidigestiftelsen selv søker om en slik omdanning.

Det er mange grunner for at Gjensidigestiftelsen ut fra sitt formål og sin funksjon vil mene at det er mer rasjonelt med én stiftelse og én samlet organisasjon som fyller begge formålene, nemlig å utøve eierskap og drive med allmennyttig gavevirksomhet. Vi har ikke utformet et konkret lovforslag, men ønsker å drøfte de tekniske sidene med departementet dersom departementet ønsker slike innspill. I praksis vil et slik lovforslag antagelig bare gi Gjensidigestiftelsen en slik mulighet. Gjensidigestiftelsen er imidlertid en betydningsfull og stor stiftelse i norsk målestokk, og ville ha falt inn under forslaget til lovgivning dersom loven hadde kommet først.

Det vises for øvrig til vedlagte notat fra advokatfirmaet Arntzen de Besche som er utarbeidet etter oppdrag fra Gjensidige.

gjensidige_siste.pdf