Høring - differensierte forsinkelsesgebyr ved for sen innsending av årsregnskap

Vi viser til Finansdepartementets brev av 7. oktober 2009 med vedlegg.

Justisdepartementet har følgende merknader:

Både notatet fra Kredittilsynet 6. oktober 2009 og notatet fra Brønnøysundregistrene 29. september 2009 viser utfordringer knyttet til å etablere regler om differensierte forsinkelsesgebyr. Gjennomgangen av ulike avgrensningskriterier viser også at differensierte forsinkelsesgebyr kan slå tilfeldig ut; enheter der det ikke er reelt behov for differensiert gebyr kan omfattes av ordningen, mens enheter som vil ha behov for det, kan falle utenfor.

Brønnøysundregistrene opplyser i sitt notat at det i 2007 var 689 stiftelser av totalt 8 811 stiftelser som ikke hadde sendt inn regnskap. Det vil være en andel av disse som er slik stilt at det vil være rimelig å ettergi gebyrer. Etter Justisdepartementets syn taler denne relativt lave andelen mot å etablere et eget regelverk for ettergivelse av gebyrer for ikke-næringsdrivende stiftelser.

I regnskapsloven § 8-3 tredje ledd er det allerede hjemmel for å ettergi gebyr. Etter ordlyden kan gebyret blant annet ettergis dersom "særlige rimelighetsgrunner tilsier det". Under henvisning til forarbeidene opplyser Kredittilsynet at bestemmelsen skal praktiseres strengt. Etter Justisdepartementets vurdering er det likevel mer fornuftig å bruke allerede eksisterende lovregler for å avhjelpe urimelige gebyrer enn å innføre et nytt system som kan komme til å ramme tilfeldig. Regnskapsregisterets alternative forslag om retningslinjer for utøvelse av skjønnet kan ha gode grunner for seg.

Dersom forslaget skal videreføres, bør det uansett justeres. Hvis det skal være avgjørende for differensiering av forsinkelsesgebyret om stiftelsen er næringsdrivende eller ikke-næringsdrivende, bør skillet trekkes på samme måte som i stiftelsesloven § 4. Det virker uhensiktsmessig - slik forslaget legger opp til - å lage et nytt begrep, "ideelle stiftelser", dersom det i realiteten er ment å dekke stiftelser som ikke er næringsdrivende etter stiftelsesloven § 4. Dessuten bør det ikke være avgjørende hvorvidt stiftelsen er registrert i Foretaksregisteret eller ikke. Slik forslaget er utformet nå, vil det kunne lønne seg for en stiftelse som har registreringsplikt etter stiftelsesloven, å unnlate å registrere seg i Foretaksregisteret. Det vil gi et uheldig signal. Praktisk sett ved gebyrileggingen vil man uansett la det være avgjørende hvorvidt stiftelsen også er registrert i Foretaksregisteret. Til overveielse foreslår vi i stedet:

'Stiftelser som ikke er næringsdrivende etter stiftelsesloven § 4, ilegges halvparten av gebyret i første ledd.'

 

jd.pdf