Høring: Diverse endringer i verdipapirhandelloven mv.

Næringslivets Hovedorganisasjon har følgende kommentarer til høringsnotatet:

2. Overtredelser av reglene om løpende informasjonsplikt
 
Vi er enig i at grove eller gjentatte overtredelser av informasjonsplikten i vphl §§ 5-2 og 5-3 bør være straffbare.

3. Primæsinnsideres meldeplikt

3.3 Verdipapirhandellovens definisjon av "nærstående"

Norske regler må være i samsvar ved reguleringene i EUs direktiver.  Nærståendedefinisjonen bør derfor utvides til å omfatte de personer som er regnet opp i artikkel 1 (2) bokstav c i gjennomføringsdirektivet. Vi er enig i at dette bør gjøres ved å endre § 4-2 tredje ledd.

De norske noterte selskapene har langt over tusen primærinnsidere til sammen, og de fleste av disse har antagelig nærstående. Plikten i loven gjelder ikke bare melding ved handel, men også en plikt for primærinnsiderne til å sende det regulerte markedet ajourført oversikt over nærstående som innebar de relevante finansielle instrumenter. Den regelen som nå foreslås, er komplisert i den forstand at primærinnsideren må ha oversikt over når det delte boligforholdet har vart i ett år. I mange tilfeller vil det nok være forventet av primærinnsideren at utsteder i noen grad sørger for at primærinnsiderne er kjent med reglene.

Nærstående etter artikkel 1 (2) bokstav c vil nok ofte være omfattet av definisjonen av nærstående i vphl § 2-5 nr. 1 eller 2. Størst betydning har en regelendring antagelig for barn som blir boende sammen med primærinnsideren også etter fylte 18 år, men også for andre slektninger kan regelen være aktuell, herunder barn som har flyttet ut og senere flytter hjem.

Vi mener at det ikke er dokumentert noen grunn til å gå lenger enn det direktivet krever. Det er vanskelig å få øye på de omgåelsesbetraktningene som er nevnt i høringsnotatet. Derfor bør gjennomføre direktivet på samme måte som i Sverige og Danmark slik at meldeplikten knyttes til slektskap og felles husholdning. Del vil gjøre meldeplikten og listeføringen mindre komplisert, samtidig som kravene i direktivet vil viere oppfylt.

4. Endringer i verdipapirforskriften kapittel 6 pkt. II og III

4.2 Verdipapirforskriften kapittel 6 pkt. II

Tilsynsmyndigheten kan etter forskriften § 6-11 pålegge tilbudsplikt, ikke bare ved erverv av aksjer, men også ved erverv av rett til å bli eier av aksjer. Denne kompetansen gjelder imidlertid bare ved den første grensen for tilbudsplikt, 113 av aksjene. Vi er enig med Finanstilsynet at hjemmelen bør gjelde også ved de andre grensene for tilbudsplikt samt ved etterfølgende erverva.

5. Økokrims tilgang til verdipapirregisteret

Praktiske hensyn kan tilsi at Økokrim får enklere tilgang til opplysninger i verdipapirregistre. Både opplysningenes karakter som mulig innsideinformasjon og at opplysningene er private tilsier etter vår vurdering imidlertid at adgangen begrenses mer enn det Finanstilsynet foreslår. Personvern er ikke drøftet i rapporten fra 2007 punkt 8.2.4, der bakgrunnen for forslaget fremgår.

Slik vi oppfatter rapporten fra 2007, er det ved etterforskning av saker der "det foreligger mistanke om brudd på verdipapirhandelloven" at opplysninger fra verdipapirregisteret er "en sentral faktor".

I høringsnotatet er det beskrevet at Økokrim kan få opplysninger fra verdipapirregistre med hjemmel i straffeprosessloven. Det fremgår av rapporten fra 2007 og høringsnotatet at Økokrim også kan få opplysningene via Finanstilsynet, som har innsynsrett etter vphl. § 15-2. Også i denne sammenhengen pekes det på etterforskningstilfellene og "undersøkelser av mulig verdipapirkriminalitet Hjemmelen for at Finanstilsynet må/kan gi opplysninger til Økokrim (etter anmeldelse er inngitt) er ikke omtalt.

Utkastet til lovtekst går imidlertid lenger enn til saker som etterforskes; utkastet er basert på valutaregisterloven.

Sammenligningen med valutaregisterloven er etter vår vurdering lite treffende. Valutaregisterets formål er "i første rekke å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet og å bidra til riktig skatte- og avgiftsbetaling".* Det er derfor ganske naturlig at politiet har tilgang til dette verktøyet. Verdipapirregisteret har imidlertid helt andre formål. Bakgrunnen for politiets vide tilgang til valutaregisteret er Financial Action Task Forces evalueringsrapport fra 2005.** Noe tilsvarende gjelder ikke for verdipapirregisteret. At "virkningene og betydningen av rekkevidden av ordlyden må anses "kjent" når det gjelder tilgangen etter valutaregisterloven, er etter vår vurdering ikke et vektig argument ved utformingen av tilgangen til verdipapirregistre. Behovet for tilgang til verdipapirregistre må vurderes konkret og loven må utformes slik at den dekker disse konkrete behovene.

Ved forberedelsen av både valutaregisterloven og senere endring, vurderte departementet hvor omfattende tilgangen skulle vavre. Det er også gitt forskrift om sikkerheten hos etatene som har tilgang. Når Finanstilsynet omtaler opplysningene i verdipapirregistre som enda mer sensitive en de som finnes i valutaregisteret, er det altså grunn tit å være tilsvarende mer restriktive når det gjelder tilgangen til verdipapirregistre.

Så vidt vi kan se, finnes det i høringsnotatet ikke andre argumenter enn parallellen til ordlyden i valutaregisterloven som tilsier at Økokrim skal få tilgang også utenfor etterforskningstilfellene. Etterforskning kan settes i gang som følge av anmeldelse eller andre omstendigheter er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold som forfølges av det offentlige. Skal Økokrim få direkte tilgang til verdipapirregistre, bør man vurdere å begrense den til saker under etterforskning på betingelse av at opplysningene er nødvendige.

6. Finanstilsynsloven § 9

Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven § 1 første ledd nr. 14 og vphl § 15-1 annet ledd har tilsyn med overholdelse av reglene i verdipapirhandelloven.

Finanstilsynet foreslår nå at enkelte kostnader skal fordeles også på utstedere av noterte verdipapirer. Dette er angitt å være kostnadene ved bl.a. "tilsynet med overholdelse av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel", "markedsovervåkning", "bestemmelsene om markedsatferd" og "markedstilsyn". Arbeidet er eksemplifisert med "kontroll med listeføringsplikten, undersøkelsesplikten samt melde- og flaggeplikt".

Kostnadene ved kontroll av prospekter og med periodisk rapportering belastes allerede utstederne. Oslo Børs ASA er fortsatt tilbudsmyndighet, og tar betalt for arbeidet med tilbudsdokumenter. Videre betaler utstederne (og børsmedlemmene) avgifter til Oslo Børs ASA, som blant annet dekker den markedsovervåkning som børsen er pålagt etter børsloven § 27. Tilsynet med den løpende informasjonsplikten ligger hos Oslo Børs ASA.

Forslaget er etter det vi forstår begrunnet med rimelighetshensyn.

Finanstilsynet driver en ganske omfattende og mangeartet virksomhet. De nevnte hjemlene i finanstilsynsloven og verdipapirhandelloven går åpenbart utover det arbeidet man nå vil utvide kostnadsdekningen for. Etter vår vurdering er det imidlertid ikke gjort tilstrekkelig klart hvilke regler det nå siktes til og hvilke arbeidsoppgaver den nye utligningsordningen er ment å omfatte. Det er også uklart om Finanstilsynet ser for seg en økt aktivitet som følge av at kostnadene foreslås utlignet på flere enn i dag. I høringsnotatet er det heller ikke angitt noe om hvor store kostnader det er snakk om for utstederne, eller hvor store kostnadene vil bli per foretak. Uten denne informasjonen har vi vanskelig for å uttale oss om forslaget.

*Ot. prp. nr. 35 (2003-2004) kapittel 1
**Ot. prp. nr. 1 (2006-2007) kapittel 21

 

 

nho.pdf