Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

5.2 Nærmere om skatteopplegget for...

5.2 Nærmere om skatteopplegget for personer

5.2.1 Forslag til 1996-regler

Regjeringens forslag til skatteopplegg for personlige skattytere er, med noen unntak, i all hovedsak en videreføring av skatteopplegget for 1995. Det foreslås ingen endringer i inntektsskattesatsene eller i satsen for minstefradrag.

I de årlige skatteoppleggene blir nominelle fradrag og grenser som omfatter alle skattytere i utgangspunktet justert i takt med den forutsatte lønnsveksten. Hvis den faktiske lønnsveksten viser seg å bli høyere enn den som ble lagt til grunn ved oppreguleringen, innebærer dette en reell skatteøkning.

Både i 1993 og i 1994 ble lønnsveksten høyere enn lagt til grunn (samlet om lag 1,5 prosentpoeng). For 1995 ligger det an til at lønnsveksten blir om lag 1 prosentpoeng høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 1995. Dette har ført til at flere må betale toppskatt. I 1995 er gjennomsnittlig årsinntekt for arbeidere anslått til 228250 kroner, mens nedre grense for toppskatten er 212000 kroner i klasse 1. Til sammenligning var gjennomsnittlig årsinntekt for arbeidere 209700 kroner i 1992, mens nedre grense for toppskatten var 200000 kroner i klasse 1. Jf. også figur 5.1 som viser fordelingen av antall skattytere på ulike nivåer for personinntekt og hvordan denne er i forhold til toppskattegrensene i 1995.


Figur 5.1 Antall skattytere over 17 år fordelt etter personinntekt og 1. og 2. trinn for toppskatt i kl. 1. 1995 [1]

[1] Kurven er basert på observasjoner for antall skattytere i hvert intervall på 10000 kroner.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.


I 1992 var det i overkant av 736000 skattytere som betalte toppskatt. Av disse betalte om lag 528000 skattytere toppskatt etter høyeste sats. På bakgrunn av skattestatistikken for 1992 fra Statistisk sentralbyrå og antakelsen om at lønnstakere med inntekt rundt toppskattegrensene hadde en lønnsvekst lik gjennomsnittet fra 1992 til 1995, kan det anslås at om lag 59000 flere skattytere betalte toppskatt i 1995. I 1995 omfattes dessuten anslagsvis 45000 flere skattytere av høyeste toppskattesats sammenliknet med 1992. Toppskatten skal etter Regjeringens oppfatning først og fremst være en ekstra skatt for dem som har høye inntekter. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å øke grensene i toppskatten i 1996 med noe mer enn anslått lønnsvekst fra 1995 til 1996. For å gi opplegget en rimelig fordelingsprofil og redusere marginalskatten også for personer med lavere inntekter, foreslås det samtidig en sterkere økning i øvre grense for minstefradraget enn i andre fradrag. På bakgrunn av den gunstige utviklingen i norsk økonomi og faren for at det kan oppstå press i deler av økonomien, vil det ikke være tilrådelig med ytterligere lettelser i form av mer omfattende økning i ulike grenser. Regjeringen forslår derfor at overreguleringen skjer ved at øvre grense for minstefradraget og toppskattegrensene oppjusteres med 1 prosentpoeng mer enn den anslåtte lønnsveksten på 3 pst. Dette betyr at disse grensene oppjusteres med 4 pst. Dette vil isolert sett svekke budsjettet med anslagsvis 360 mill. kroner. I tillegg foreslås å heve beløpsgrensen for plikt til lønnsinnberetning fra 400 kroner til 1000 kroner pr. år fra samme arbeidsgiver. Jf. avsnitt 5.3.5. Dette vil isolert sett svekke budsjettet med ytterligere 30-40 mill. kroner.

Andre generelle fradrag og inntektsgrenser, unntatt barnetrygden og forsørgerfradraget, blir foreslått justert med den anslåtte lønnsveksten fra 1995 til 1996. Satsene for barnetrygd og forsørgerfradrag foreslås holdt nominelt uendret. I samsvar med tidligere års praksis er mer spesielle fradrag som hovedregel ikke justert. Også boligtakstene og grensene i inntektsbeskatningen av bolig foreslås holdt nominelt uendret. Regnet i forhold til referansesystemet der alle grenser og fradrag justeres med anslått lønnsvekst, innebærer denne delen av skatteopplegget isolert sett en skatteøkning på om lag 570 mill. kroner. Samlet sett innebærer skatteopplegget dermed en skjerpelse på om lag 180 mill. kroner.

Tabell 5.1 viser Regjeringens forslag til skattesatser og beløpsgrensene mv. for 1996. For sammenlikning viser tabellen også reglene for 1995.


Tabell 5.1 Skattesatser og beløpsgrenser mv. for 1995 og forslag til 1996-regler


1995-reglerForslag til
1996-regler

SKATTER PÅ PERSONINNTEKT
a.Trygdeavgift
Lønnsinntekt7,8 pst.7,8 pst.
Næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske7,8 pst.7,8 pst.
Annen næringsinntekt10,7 pst.10,7 pst.
Pensjonsinntekt3,0 pst.3,0 pst.
b.Toppskatt til staten
Sats, 1. trinn9,5 pst.9,5 pst.
Nedre grense:
1. trinn, klasse 1212 000 kr220 500 kr
1. trinn, klasse 2257 000 kr267 500 kr

Sats, 2. trinn13,7 pst.13,7 pst.
Øvre grense:
2. trinn, klasse 1239 000 kr248 500 kr
2. trinn, klasse 2268 000 kr278 500 kr
c.Skatt på alminnelig inntekt
Personer28,0 pst.28,0 pst.
Personer i Finnmark og Nord-Troms24,5 pst.24,5 pst.
Etterskuddspliktige28,0 pst.28,0 pst.
d.Maksimale marginale skattesatser (til orientering)
På nettoinntekt/alminnelig inntekt28,0 pst.28,0 pst.
På brutto lønn21,5 pst.21,5 pst.
Samlet maksimal marginalskatt på lønn og
næringsinntekt i jordbruk, skogbruk og fiske
49,5 pst.49,5 pst.
Samlet maksimal marginalskatt på annen næringsinntekt52,4 pst.52,4 pst.

STANDARDFRADRAG MV.
e.Klassefradrag
Klasse 122 600 kr23 300 kr
Klasse 245 200 kr46 600 kr
f.Minstefradrag
Sats20,0 pst.20,0 pst.
Øvre grense28 700 kr29 800 kr
Nedre grense3 500 kr3 600 kr
g.Særfradrag for alder mv.17 640 kr17 640 kr
h.Avtrappingssats, skattereduksjonsregelen55,0 pst.55,0 pst.
i.Skattefrie nettoinntekter, pensjonister
Enslige62 800 kr64 700 kr
Ektepar98 000 kr100 900 kr
j.Særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms
Klasse 115 000 kr15 000 kr
Klasse 230 000 kr30 000 kr
k.Fisker- og sjømannsfradraget
Sats30,0 pst.30,0 pst.
Øvre grense70 000 kr70 000 kr
l.Fradrag for premie for egen pensjonsforsikring
Sats10,0 pst.10,0 pst.
Øvre grense30 000 kr30 000 kr
m.Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent inkl. forsikringspremie1 800 kr1 800 kr
n.Reiseutgifter6 000 kr6 000 kr
o.Foreldrefradrag
Standardbeløp:
...Ett barn
......Sats43 pst.43 pst.
......Øvre grense3 800 kr3 900 kr
...To eller flere barn
......Sats53 pst.53 pst.
......Øvre grense4 800 kr4 900 kr

Legitimert pass og stell av barn:
...Ett barn
......Sats43 pst.43 pst.
......Øvre grense18 700 kr19 300 kr
...To eller flere barn
......Sats53 pst.53 pst.
.......Øvre grense22 400 kr23 100 kr
p.Forsørgerfradrag i skatt (pr. barn)
Barn1 820 kr1 820 kr
Ungdom2 540 kr2 540 kr
q.Generelle satser for barnetrygd
1. barn10 572 kr10 572 kr
2. barn11 088 kr11 088 kr
3. barn12 552 kr12 552 kr
4. barn13 200 kr13 200 kr
5. og følgende barn13 596 kr13 596 kr
r.Ekstra barnetrygd til barn mellom 1 og 3 år5 112 kr5 112 kr
s.Ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms3 792 kr3 792 kr
t.BSU, for ungdom under 34 år
Maksimalt sparebeløp pr. person10 000 kr10 000 kr
Sats20,0 pst.20,0 pst.
u.AMS
Maksimalt sparebeløp, klasse 15 000 kr5 000 kr
Maksimalt sparebeløp, klasse 210 000 kr10 000 kr
Sats15 pst.15 pst.
v.Formuesskatt, kommune
Fribeløp120 000 kr120 000 kr
Sats1,0 pst.1,0 pst.
w.Formuesskatt, stat
Beløpsgrenser i 1995 og 1996:
Klasse 1Klasse 2
0 - 120 0000 - 150 0000,0 pst.0,0 pst.
120 000 - 235 000150 000 - 260 0000,1 pst.0,1 pst.
235 000 - 530 000260 000 - 570 0000,3 pst.0,3 pst.
530 000-570 000-0,5 pst.0,5 pst.

x.Normalrentesats for beregning av fordel av lån hos arbeidsgiver6,0 pst.6,0 pst.
y.Arbeidsgiveravgift [1]
Sone 114,1 pst.14,1 pst.
Sone 210,6 pst.10,6 pst.
Sone 36,4 pst.6,4 pst.
Sone 45,1 pst.5,1 pst.
Sone 50 pst.0 pst.
z.Kapitalavkastningsrate i delingsmodellen13,5 pst.12,75 pst.
æ.Beregnet inntekt av egen bolig og fritidshus
Sats, 1. trinn2,5 pst.2,5 pst.
Nedre grense [2] for ligningsverdi50 000 kr50 000 kr
Sats, 2. trinn5,0 pst.5,0 pst.
Nedre grense for ligningsverdi440 000 kr440 000 kr.

[1] Lønn over 16 G pålegges ekstra arbeidsgiveravgift på 10 pst.
[2] Bunnfradraget kommer ikke til anvendelse på fritidshus.

Kilde: Finansdepartementet.


Etter at fisker- og sjømannsfradraget fra 1991 til 1992 økte fra 55000 kroner til 70000 kroner, har fradraget vært holdt nominelt uendret. Regjeringen foreslår at det holdes uendret også i 1996.

Regjeringen forslår at særfradraget for alder mv. holdes nominelt uendret fra 1995 til 1996. En spesiell skattereduksjonsregel sikrer at nivået på særfradraget vil være uten betydning for skatten til pensjonister med lavere eller midlere inntekter og formue. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil om lag halvparten av pensjonistene bli omfattet av denne skattereduksjonsregelen i 1996.

Regjeringen legger opp til å videreføre de særskilte skattereglene for skattytere i Finnmark og Nord-Troms. Skattytere i Finnmark og Nord-Troms er fritatt for øverste trinn i toppskatten, og betaler derfor maksimalt 9,5 pst. toppskatt. Fellesskatten i Finnmark og Nord-Troms er 3,5 prosentpoeng lavere enn for andre skattytere. Regjeringen foreslår videre at Finnmarksfradraget (15000 kroner i klasse 1 og 30000 kroner i klasse 2) holdes nominelt uendret.

I 1995 er standardbeløpet for foreldrefradraget 3800 kroner for ett barn og 4800 kroner for to eller flere barn. For legitimerte utgifter til pass og stell av barn kan det gis fradrag i alminnelig inntekt for inntil 18700 kroner for ett barn og 22400 kroner for to eller flere barn. Regjeringen foreslår at standardfradraget økes med 100 kroner til 3900 kroner for ett barn og til 4900 kroner for to eller flere barn. Fradrag for legitimerte utgifter knyttet til pass og stell av barn foreslås økt til 19300 kroner for ett barn og til 23100 for to eller flere barn.

Regjeringen foreslår videre at foreldrefradrag kan gis i inntekten til den ene av foreldrene selv om den andre av foreldrene skulle ha underskudd i næring og ikke ha annen arbeidsinntekt. En slik lovendring ble forutsatt av finanskomiteen i Innst. O. nr. 72 for 1994-95.

Fradraget for fagforeningskontingent har vært holdt nominelt uendret på 1800 kroner siden 1980. Regjeringen foreslår at beløpet holdes nominelt uendret også fra 1995 til 1996.

Reiseutgifter til og fra arbeidssted ut over 6000 kroner kommer til fradrag i alminnelig inntekt. Grensen har økt jevnlig fra 1975, men har de tre siste årene vært holdt nominelt uendret. Regjeringen foreslår at grensen for fradrag for reiseutgifter holdes nominelt uendret også fra 1995 til 1996. Dette innebærer en reell lettelse.

Forsørgerfradrag gis med 1820 kroner pr. barn under 16 år både til enslige forsørgere og til ektepar/samboende. For ungdom mellom 16 og 18 år er satsene hhv. 2540 kroner, 1720 kroner og 0 kroner, avhengig av ungdommens inntekt. Regjeringen foreslår å holde forsørgerfradraget nominelt uendret fra 1995 til 1996.

Regjeringen foreslår en nominell videreføring av barnetrygden med den eksisterende søskengraderingen, småbarnstillegget og ekstra barnetrygd i Finnmark og Nord-Troms. Samlet sett betyr forslaget en innstramming i barnetrygden på om lag 350 mill. kroner i forhold til referansesystemet. Forslaget om nominell videreføring må bl.a. ses på bakgrunn av den betydelige satsingen som har skjedd de siste årene for å bedre vilkårene for barnefamiliene. For 1996 vil barnetrygden utgjøre om lag 11,6 mrd. kroner. Det vises også til de betydelige satsingene overfor barnefamiliene i 1996 på Barne- og familiedepartementets budsjett.

Det er nedsatt et utvalg som har fått i mandat å beskrive og vurdere fordelingsvirkningene av det offentlige tjenestetilbudet og overføringsordningene til familier med barn fra 0 til 18 år. Utvalget forventes å legge fram sin innstilling i mai 1996.

Maksimalsatsen i kapitalavkastningsraten i delingsmodellen fastsettes som summen av risikofri rente og et risikotillegg. I Ot.prp. nr. 19 for 1994-95 ble det foreslått at statsobligasjonsrenten med 5 års gjenstående løpetid skulle benyttes som mål på risikofri rente ved fastsettelse av kapitalavkastningsraten for 1995. Departementet varslet samtidig en vurdering av om risikofri rente burde fastsettes med utgangspunkt i statssertifikater med 1 års gjenstående løpetid når kapitalavkastningsraten for 1996 skulle fastlegges. Begrunnelsen for en slik endring var at rente med 5 års gjenstående levetid vil kunne inneholde kompensasjon for inflasjonsrisiko, som ikke bør medregnes i den risikofrie renten. Regjeringen har imidlertid kommet til at dagens metode for beregning av renten benyttes også for 1996. Renten for statsobligasjoner med 5 års gjenstående løpetid er for tiden 6,75 pst. I Innst. O. nr. 72 for 1994-95 ble det lagt til grunn at risikotillegget for delingspliktig virksomhet skal være 6 prosentpoeng. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at kapitalavkastningsraten for 1996 fastsettes med en maksimalsats lik 12,75 pst. Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om en eventuell omlegging av beregningen av den risikofrie renten i skatteopplegget for 1997.

5.2.2 Endringer i skatt for enkelte lønnstakergrupper

Tabell 5.2 viser skatt i pst. av personinntekt for utvalgte lønnstakerhusholdninger etter Regjeringens forslag til skatteregler for 1996. Sammenligningsgrunnlaget er et system der alle grenser og fradrag som gjelder i 1995 justeres med 3 pst. Fordelingsvirkningene er belyst ved beregnede endringer i skatt under ulike forutsetninger om fradrag utover standardfradrag. Tabellen viser de isolerte virkningene for skattytere som kun har lønnsinntekt. Oppreguleringen av øvre grense i minstefradraget bidrar isolert til en viss skattelette for alle som omfattes av denne grensen. Størst utslag følger imidlertid av at toppskattegrensene økes med mer enn den anslåtte lønnsveksten. I eksemplene i tabell 5.2 vil de som betaler toppskatt og som ikke har barn få skattelettelser i størrelsesorden 370 - 450 kroner. At forsørgerfradraget og barnetrygden som omtalt foreslås holdt nominelt uendret fra 1995 til 1996 vil bidra til at lønnstakere med barn får en viss økning i gjennomsnittskatten (barnetrygd regnes som negativ skatt). For en skattyter med to barn mellom 3 og 16 år utgjør innstrammingen i barnetrygden og forsørgerfradraget isolert sett 760 kroner.


Tabell 5.2 Skatt i pst. av lønn, samt beregnede endringer i skatt i kroner på utvalgte lønnstakerinntekter av forslaget til skatteopplegg for 1996 sett i forhold til referansesystemet for 1996 (1995-regler juster med 3,0 pst.). Barnetrygd er regnet som negativ skatt, og barna forutsettes å være mellom 3 og 16 år gamle. Negative tall betyr reduksjon i skatt


EnsligEktepar med én inntektEktepar med én inntekt,
2 barn
Ektepar med to inntekter,
2 barn




Brutto lønnsinntekt 1996
Kroner
Fradrag
utover
standard-
fradrag.
Kroner
Gjennom-
snittsskatt
i 1996.
Pst.
Skatte-
endring
fra 1995.
Gjennom-
snittsskatt
i 1996.
Pst.
Skatte-
endring
fra 1995.
Gjennom-
snittsskatt
i 1996.
Pst.
Skatte-
endring
fra 1995.
Gjennom-
snittsskatt
i 1996.
Pst.
Skatte-
endring
fra 1995.

100 000023,7÷617,2÷12÷8,2742
125 000025,0÷619,8÷12÷0,5742
10 00022,7÷617,5÷12÷2,7742
150 000025,9÷7321,5÷794,7675
20 00022,2÷7317,8÷790,9675
175 000027,3÷7323,6÷799,1675
30 00022,5÷7318,8÷794,3675
200 000028,4÷7325,1÷7912,567510,3742
(2 x 100 000)40 00022,8÷7319,5÷796,96754,7742
250 000031,0÷37427,2÷7917,167514,3742
(2 x 125 000)60 00024,3÷37420,5÷7910,46757,6742
300 000034,1÷374
500 000040,2÷37437,8÷44832,730625,76
(2 x 250 000)100 00034,6÷37432,2÷44827,130620,16

Kilde: Finansdepartementet.


Bakgrunnen for å justere øvre grense for minstefradraget og grensene for toppskatt med mer enn anslått lønnsvekst, er å bringe grensene mer i tråd med de reelle grensene som ble vedtatt med skattereformen i 1992. Fordelingsprofilen ved denne delen av opplegget bør derfor også sammenlignes med et referansesystem bygget på 1992-reglene.

Tabell 5.3 viser virkningene av Regjeringens forslag til øvre grense i minstefradraget og toppskattegrensene for 1996 regnet i forhold til de tilsvarende 1992-reglene justert etter faktisk lønnsvekst for 1993 og 1994 og anslått lønnsvekst for 1995 og 1996. Skatteøkningene i tabellen skyldes at øvre grense i minstefradraget og toppskattegrensene i 1993, 1994 og 1995 ble justert med mindre enn faktisk lønnsvekst i 1993 og 1994 og antatt lønnsvekst for 1995. Tabell 5.3 viser den isolerte effekten av dette. I tabellen er det ikke tatt med virkningen av at toppskattesatsen på 2. trinn ble økt med 0,7 prosentpoeng til 13,7 pst. fra 1992 til 1993. Det framgår av tabellen at de for lavt justerte grensene i hovedsak har ført til økt skatt for skattytere som betaler toppskatt, og mest for de med de høyeste inntektene. For en skattyter med en lønnsinntekt over 300000 kroner utgjør skatteøkningen regnet på denne måten i underkant av 700 kroner. Realinntekten etter skatt for de ulike inntektsnivåene vil avhenge av en rekke andre faktorer. For husholdningene under ett har den disponible realinntekten økt i disse årene. Jf. tabell 3.10.


Tabell 5.3 Økning i skatt fra 1992 sammenliknet med 1996-forslaget som følge av for lav regulering av øvre grense i minstefradraget og toppskattegrensene i 1993, 1994 og 1995


LønnsinntektKlasse 1Klasse 2

100 00000
125 00000
150 0005656
175 000138138
200 000138138
250 000572138
300 000675678
400 000675678
500 000675678

Kilde: Finansdepartementet.


Tabell 5.4 illustrerer endringer i skatt for pensjonister som følge av Regjeringens forslag for 1996 sett i forhold til referansesystemet. Beregningene gjelder enslige pensjonister og pensjonistektepar med ulike pensjonsinntekter. Av tabellen ser en at skatteopplegget for 1996 i praksis betyr om lag uendret skatt for pensjonister.


Tabell 5.4 Gjennomsnittsskatt for alders- og uførepensjonister i 1996 og endring i skatt i 1996 i forhold til referansesystemet. Negative tall betyr reduksjon i skatt


Pensjonsinntekt i 1996.
Kroner
Gjennom-
snittlig
skatt i
1996.
Prosent
Økning
i skatt
fra 1995
til 1996.
Kroner

Enslig
80 00000
90 0004,5÷9
100 0008,4÷9
125 00015,5÷9
150 00017,875

Ektepar, den ene er minstepensjonist
125 00000
130 0001,322
150 0007,022
175 00012,322
200 00016,3÷101

Kilde: Finansdepartementet.


Til toppen