Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Boks 2.3 En sammenlikning...

Boks 2.3 En sammenlikning av den nåværende konjunkturoppgangen med oppgangen midt på 1980-tallet

Det er nå vel ti år siden starten av den forrige oppgangen i norsk økonomi. Oppsvinget startet som en tradisjonell norsk konjunkturoppgang, med et internasjonalt omslag mot slutten av 1982, som relativt raskt slo ut i økt norsk vareeksport. Oppgangen ble forsterket av en ekspansiv finanspolitikk i 1984-85 og opphevelsen av den direkte utlånsreguleringen fra 1.1.1984, som ga støtet til en reell dobling av bankenes utlån over de neste fire år. Motstykket til dette var en sterk økning i privat forbruk og investeringer.

Etter flere år med stagnasjon, tok veksten i norsk økonomi seg markert opp høsten 1993. Bakgrunnen var dels nasjonale forhold - flere år med tilbakebetaling av gjeld bedret privat sektors finansielle stilling betraktelig, samtidig som offentlig forbruk og oljeinvesteringene i noen grad holdt etterspørselen oppe - og dels internasjonale - med et nytt oppsving i etterspørselen og sterk nedgang i rentenivået som også ga fall i norske renter. Etter mange år med utsatte kjøp av bil og bolig, bidro disse forholdene samlet sett til et sterkt oppsving mot slutten av 1993.

Det er flere likhetstrekk mellom de to konjunkturoppgangene:

  • BNP-veksten for Fastlands-Norge økte med 9,9 pst. fra 1983 til 1985. Veksten fra 1993 til 1995 anslås nå til 8,2 pst.
  • Eksporten av tradisjonelle varer anslås å øke med 19 pst. fra 1993 til 1995, mens veksten fra 1983 til 1985 var i overkant av 20 pst.
  • Bedriftsinvesteringene er økende. I fjor økte industriinvesteringene med 6,5 pst., mens det i år anslås en vekst på 35 pst. Fra 1983 til 1985 var veksten på nesten 50 pst.
  • Under forrige konjunkturoppgang tok det tid før det ble fart på boligbyggingen. Først i 1986 tok igangsettingen seg vesentlig opp. Oppgangen i annenhåndsprisene på boliger kom derimot tidligere, med en realprisøkning fra 1984 til 1986 på 20 pst. Denne gangen kom omslaget på boligmarkedet tidligere i konjunkturoppgangen. Fra 1. kvartal 1993 til 3. kvartal i fjor økte boligprisene reelt med knapt 23 pst., men har siden flatet ut. Igangsatt boligareal, som økte med nesten 40 pst. fra 1993 til 1994, synes også å ha flatet ut. Fortsatt ligger realprisen og igangsatt areal hhv. 24 pst. og 45 pst. under nivået i 1986-87.

På den annen side er det også viktige forskjeller:

  • Også i denne konjunkturoppgangen har husholdningenes konsumetterspørsel vært en viktig drivkraft, men veksten har vært klart mindre enn midt på 1980-tallet. Privat konsum anslås å øke med nesten 8 pst. fra 1993 til 1995, mens det økte med 16 pst. fra 1984 til 1986.
  • Oppgangen i husholdningenes etterspørsel har i vesentlig mindre grad skjedd ved at sparingen er redusert. Mens husholdningenes sparerate falt med over 10 prosentenheter fra 1983 til 1986, ligger den an til å falle med 3 prosentenheter fra 1993 til 1995.
  • Gjeldsveksten er fortsatt beskjeden, med en tolvmånedersvekst i kreditten fra innenlandske kilder på under 4 pst. Dette er langt lavere enn veksten på over 20 pst. pr. år på midten av åttitallet. På den annen side har utlånsveksten fra de private bankene og særlig fra finansieringsselskapene tatt seg markert opp det siste året.
  • Den sterke oppgangen i bedriftsinvesteringene kommer nå fra et relativt lavt nivå. God lønnsomhet i mange næringer har dessuten bidratt til økt egenkapital og dermed gjort bedriftene mindre sårbare ved framtidige tilbakeslag. Investeringene er i mindre grad finansiert ved lån.
  • Nedgangen i arbeidsledigheten starter fra et høyere nivå enn midt på 1980-tallet. Likevel har det også denne gangen vært klar nedgang i ledigheten. AKU-ledighetsraten anslås å gå ned fra 6,0 pst. i 1993 til 5 pst. i 1995, mens den fra 1983 til 1986 falt fra 3,4 til 2,0 pst.
  • Den økonomiske politikken har denne gangen bidratt til å dempe oppgangen.

På mange måter bygger dermed oppgangen nå på et mer solid grunnlag enn for et ti-år siden. Risikoen for at vi får betydelige pressproblemer er likevel til stede. Midt på 1980-tallet tok det lang tid før pris- og lønnsveksten reagerte på oppgangen - den tvungne devalueringen i mai 1986 og arbeidstidsforkortelsen våren 1986 var viktige årsaker til at lønns- og prisveksten tok seg kraftig opp. I den situasjonen norsk økonomi nå er inne i, er en hovedutfordring å unngå at den kraftige konjunkturoppgangen slår ut i en markert økning i lønns- og prisveksten.


Til toppen