Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Tilsyn

Tilsyn

Om tilsyn

Tilsynsoppgaven er todelt. For det første skal tilsynet se til at virksomhetene oppfyller kravene i loven og forskriftene. For det andre kan tilsynet pålegge skoleeier/skolen å rette opp eventuelle avvik fra kravene.

Systembasert tilsyn

Et systembasert tilsyn betyr at tilsynet konsentrerer seg om å se til at skolene har et tilfredsstillende kontinuerlig og systematisk arbeid for å sikre elevenes helse, miljø og sikkerhet. Denne formen for tilsyn brukes vanligvis også av Arbeidstilsynet og Statens helsetilsyn.

Tradisjonelt har tilsyn foregått ved befaringer eller inspeksjoner. I dag gjennomgår tilsynsmyndighetene virksomhetens systematiske arbeid for helse, miljø og sikkerhet (internkontrollen). Tilsynet intervjuer ansvarlige personer og går igjennom dokumentasjon. Det kan også tas kontroller, stikkprøver e.l. på om internkontrollen fungerer i praksis, og om aktivitetene er i samsvar med myndighetenes krav (såkalt verifikasjon). Formålet med tilsynet er å finne ut om skolene kan dokumentere at de har planer for å sikre elevene et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring, og at de systematisk følger opp disse planene slik at målene kan nås. Slikt tilsyn kalles også systemrevisjon.

I første omgang er tilsynet rettet mot skoleeieren. Det kan også være aktuelt å se på internkontrollen til en eller flere av skoleeierens virksomheter.

Systemrevisjon kan og bør også gjennomføres av den enkelte skoleeier, uavhengig av det eksterne tilsynet.

Tilsynsorganet kan også gjennomføre direkte tilsyn med de konkrete miljøforholdene dersom dette er nødvendig, enten for å ta stikkprøver eller fordi tilsynorganet har fått kunnskap om spesielle forhold som må undersøkes nærmere.

Ansvarlige tilsynsmyndigheter

Kommunestyret

Etter kommunehelsetjenesteloven § 4a–2 og forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 25 har kommunestyret ansvaret for å føre tilsyn med skolemiljøet. Kommunestyret er også godkjenningsmyndighet. De nye bestemmelsene om skolemiljøet i opplæringsloven kapittel 9a endrer ikke disse pliktene.

Kommunestyrets tilsyn med skolemiljøet er en del av kommunens miljørettede helsevern, og regnes som en helsetjeneste.

Kommunestyret har også ansvaret for tilsyn med miljøkravene i plan- og bygningsloven og byggforskriften, se plan- og bygningsloven § 10–1.

Kommunestyrets myndighet til å gi pålegg

Kommunen kan gi pålegg om gransking, retting, tvangsmulkt og stenging etter kommunehelsetjenesteloven kap. 4a. Det mest sentrale virkemiddelet vil være pålegg om retting etter kommunehelsetjenesteloven § 4a–8. Det er også kommunen som godkjenner skolene etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Godkjenning kreves også dersom virksomheten blir utvidet eller endret. Kommunestyret kan «i særskilte tilfelle» gi dispensasjon fra kravene i forskriften. Dårlig økonomi blir ikke regnet som «særskilt tilfelle». Vedtaket i kommunestyret kan klages til fylkesmannen. Dersom kommunestyret ikke bruker sin myndighet til å gi pålegg, kan dette etter forholdene likestilles med at det har gjort vedtak. Ikke-bruk av myndighet vil kunne påklages til fylkesmannen.

Etter kommunehelsetjenesteloven § 4a–10 skal kommunestyret stanse hele eller deler av virksomheten dersom det er miljømessige forhold som representerer en overhengende fare for helseskade. Etter dette regelverket vil dårlig trivsel og læring gi grunnlag for pålegg om retting, men det vil ikke være tilstrekkelig grunn til å stanse virksomheten. Dersom kommunestyret lar være å bruke sin myndighet til å stanse virksomheten i tilfeller da situasjonen tilsier at det skulle ha gjort det, kan fylkesmannen etter klage vedta at virksomheten skal stanses.

Kommunestyret har også myndighet til å gi pålegg etter plan- og bygningsloven § 89 om vedlikehold og utbedring, med fylkesmannen som klageinstans.

Fylkesmannen

Etter opplæringsloven § 14–1 andre ledd fører departementet tilsyn med «verksemder etter denne lova». Denne oppgaven er delegert til fylkesmannen. De tidligere statens utdanningskontorer ble 1. januar 2003 lagt inn under fylkesmannen. Samtidig ble deler av fylkeslegenes virksomhet lagt under fylkesmannen. Fylkesmannen i hvert fylke har nå personell med kompetanse både innenfor fysisk og psykososialt skolemiljø.

Fylkesmannens myndighet til å gi pålegg

Etter opplæringsloven § 14–1 tredje ledd kan departementet gi pålegg om å rette på forhold som er i strid med loven. Myndigheten til å gi pålegg er delegert til fylkesmannen.

Pålegg kan blant annet rette seg mot konkrete forhold ved det fysiske miljøet eller ved skolens systematiske arbeid med skolemiljøet etter § 9a–4, og rutiner for informasjon til elever og foreldre etter § 9a–5.

I følge lovens forarbeider åpner § 14–1 tredje ledd for at fylkesmannen kan pålegge skolen å stanse eller flytte undervisningen dersom det er nødvendig for at skoleieren skal kunne bringe skolemiljøet i samsvar med kravene i loven. Å stanse undervisningen er et alvorlig tiltak, da et slikt vedtak vil kunne komme i konflikt med elevenes rett til opplæring. Dersom fortsatt virksomhet i et lokale vil kunne medføre fare for helseskade, må hensynet til elevenes helse likevel gå foran retten til opplæring. Slike vedtak må forbeholdes alvorlige tilfeller.

Også pålegg om å flytte undervisningen må man være varsom med. Dersom det finnes alternative lokaler, må det vurderes om disse faktisk vil gi elevene et bedre miljø.

Pålegg gitt av fylkesmannen kan påklages til departementet.

Forholdet mellom fylkesmannen og det kommunale tilsynet

Det finnes i dag ca. 3 260 grunnskoler og 520 videregående skoler i Norge, noe som betyr at fylkesmennene ikke har mulighet til å foreta jevnlig tilsyn med hver enkelt skole i fylket. Dette betyr at fylkesmannen i første omgang må se til at skoleeierne kan dokumentere at de har et tilfredsstillende arbeid for å oppfylle kravene til skolemiljøet. Dette gjøres mest effektivt ved at fylkesmannen forsikrer seg om at det kommunale tilsynet etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler fungerer i flest mulig kommuner, slik at innsatsen kan rettes mot de stedene der det er mest behov for tilsyn og veiledning. Helsetilsynet i fylkene kan bistå fylkesmannen med opplysninger om det miljørettede helsevernet i kommunene.

Når to organer fører tilsyn med de samme forholdene, kan det skje at de gir pålegg som går i ulike retninger. Dette bør søkes unngått ved at fylkesmannen undersøker om det kommunale miljørettede helsevernet har behandlet samme forhold, og omvendt. Dersom fylkesmannen har en annen oppfatning, kan fylkesmannen etter klage likevel gi pålegg i strid med det miljørettede helsevernets pålegg.

Helsetilsynet i fylkene (tidligere fylkeslegen)

Helsetilsynet i fylkene fører tilsyn med kommunens helsetjeneste, og således med den kommunale tilsyns- og godkjenningsmyndigheten, etter lov 30.mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten.

Arbeidstilsynet

Arbeidstilsynet fører tilsyn med elevenes skolemiljø når elevene deltar i «praktisk opplæring […] når arbeidet foregår under forhold som kan innebære fare for liv og helse», se forskrift av 17. juni 1977 nr. 9383 pkt. C. V.

Arbeidsmiljøloven § 18-6 gir arbeidstilsynet myndighet til å gi pålegg om retting. Vedtak som Arbeidstilsynet gjør, kan klages til Direktoratet for Arbeidstilsynet.

For adresser til nærmeste arbeidstilsyn, se Arbeidstilsynets hjemmesider: www.arbeidstilsynet.no

Straff som sanksjon

Se under omtale av opplæringsloven § 9a–7.

Til toppen