Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

3.7.1Netto driftsresultat...

"Stortinget ber Regjeringen snarest legge fram en særskilt sak i tråd med flertallsmerknaden i Budsjett-innst. S. nr. 5 for 1995-96 som lyder: "...flere av de større byene rapporterer om at de befinner seg i en svært alvorlig økonomisk situasjon som følge av at inntektsveksten over tid ikke har holdt tritt med de økte utgifter på områder som oppvekst og omsorg. Særlig prekær er situasjonen i Kristiansand, Trondheim og Bergen. Flertallet mener også det nå er samme grunn for Regjeringen til å se nærmere på disse byenes økonomiske situasjon."."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av Revidert nasjonalbudsjett vurdere behovet for særtiltak for økonomisk utjevning for enkelte kommuner eller kategorier av kommuner. Tiltakene bør baseres på vurdering av behovet for å opprettholde tjenestetilbudet og løse pålagte oppgaver."

Departementet har avgrenset gjennomgangen til de 8 byene som får et storbytillegg i dagens inntektssystem (ekskl. Oslo). Det foretatt en vurdering av disse byene basert på regnskapstall for 1993, 1994 og 1995, innsamlet fra fylkesmannsembetene. Regnskapstallene for 1993 og 1994 er hentet fra hovedoversiktene i kommunenes trykte regnskaper. Regnskapstallene for 1995 er foreløpige. Departementet har også vært i kontakt med de berørte fylkesmannsembetene.

Den økonomiske situasjonen i de større byene er beskrevet bl.a. ved hjelp av samme indikatorer som i kapittel 3.6 og 3.8.

3.7.1Netto driftsresultat og netto renter og avdrag

Figur 3.16 viser at alle de større byene har positive netto driftsresultater i 1995, med unntak av Trondheim. Trondheim og Kristiansand har begge netto driftsresultat i prosent av driftsinntekter under 1 prosent, noe som må betraktes som svakt. Figuren viser at Stavanger, Drammen og Trondheim har hatt en markert nedgang i netto driftsresultat fra 1994 til 1995. Dette er et varsel om balanseproblemer. Halvparten av storbyene lå over landsgjennomsnittet og halvparten under i 1993 og 1994.

Figur 3.16:Netto driftsresultati prosentav driftsinntekteri 1993-95. Storbyenesortert etter nettodriftsresultat i 1995.532Figur vises ikke365

Figur 3.17: Netto renter og avdragi prosentav driftsinntekteri 1993-95. Storbyenesortert etter renter ogavdrag i 1995.

529Undisplayed Graphic363

Netto renter og avdrag i prosent av driftsinntekter er vist i figur 3.17. Rente- og avdragsbelastningen er avhengig av en rekke forhold, bl.a. rentenivå, avdragstid og investeringsvolum. Figuren viser at rente og avdragsbelastningen gjennomgående har blitt redusert noe fra 1994 til 1995, med unntak av Kristiansand som har tilnærmet ingen endring. Tromsø, Bergen, og Trondheim har en forholdsvis høy rente- og avdragsbelastning. Seks av åtte storbyer hadde høyere rente- og avdragsbelastning enn landsgjennomsnittet i 1993. I 1994 hadde fem av åtte storbyer høyere rente- og avdragsbelastning enn landsgjennomsnittet.

3.7.2Brutto investeringsutgifter og langsiktig lånegjeld

Brutto investeringsutgifter er utgifter til investering i realkapital.

Figur 3.18:Brutto investeringsutgifteri prosent avdriftsinntekteri 1993-95. Storbyenesortert etterbrutto investeringsutgifter i 1995.

540Figur vises ikke371

Investeringene i den enkelte kommune kan variere mye fra år til år. Høyest investeringsutgifter i 1995 har Stavanger og Trondheim. Høyt investeringsnivå gir ved lånefinansiering økende rente- og avdragsbelastning som på sikt kan bidra til balanseproblemer. Både 1993 og 1994 hadde flertallet av storbyene høyere brutto investeringsutgifter enn landsgjennomsnittet.

Figur 3.19:Langsiktig lånegjeldi prosentav driftsinntekter i 1993-95. Storbyenesortert etter langsiktiglånegjeld 1995.553Figur vises ikke379

Figur 3.19 viser at Fredrikstad, Skien og Stavanger har lavest andel lånegjeld i prosent av driftsinntektene. Disse byene har også redusert lånegjelden noe i prosent av driftsinntektene i 1995 sammenliknet med 1994. Bergen, Trondheim, Tromsø og Kristiansand har høy lånegjeld, og med unntak av Tromsø har disse byene også økt gjeldsandelen fra 1994 til 1995.

3.7.3Likviditet - korrigert kontantbeholdning

Kommunene bør ha en likviditetsbeholdning av en viss størrelse fordi inn- og utbetalinger ikke kommer til samme tid. Likviditetsbeholdningen må dimensjoneres etter omsetningen/størrelsen på utgifts- og inntektsstrømmene.

Den korrigerte kontantbeholdning beskriver kommunenes likvide stilling. Korrigert kontantbeholdning er definert som arbeidskapital (omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) fratrukket bundne drifts- og kapitalfond og ubrukte lånemidler. Hvis den korrigerte kontantbeholdning er negativ, betyr dette at kommunen opererer med en form for kassakreditt.

Dårlig likviditet fører til at kommuner pådrar seg økte renteutgifter, eventuelt taper potensielle renteinntekter.

Figur 3.20: Korrigert kontantbeholdning i prosent av driftsinntekter i 1994 og 1995.Storbyenesortert etter korrigert kontantbeholdning i 1995.543Undisplayed Graphic372

Figur 3.20 viser at 6 av de 8 storbyene har negativ korrigert kontantbeholdning i 1995. Drammen og Stavanger har redusert sine korrigerte kontantbeholdninger fra 1994 til 1995, men har fortsatt korrigerte kontantbeholdninger over 4 prosent. Stavanger og Drammen er de eneste storbyene som ligger over landsgjennomsnittet i 1994. De storbyene som synes å ha problemer med balansen på driftssiden har også en anstrengt likviditet. Bergen har den største negative korrigerte kontantbeholdningen i 1995 og er også den byen som har hatt den største negative endringen i korrigert kontantbeholdning fra 1994 til 1995.

Beholdningen av disposisjonsfond er en del av den korrigerte kontantbeholdningen slik denne er definert i figur 3.20. Beholdningen av disposisjonsfond viser i hvilken grad kommunene har vedtatt avsetninger som kan fungere som buffere ved inntektssvikt etc.

Figur 3.21: Beholdning av disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene i 1993-95. Storbyene gruppertetter størrelsen på beholdningen i 1995.540Figur vises ikke371

Figur 3.21 viser at Drammen, Stavanger og Skien har beholdninger av disposisjonsfond som utgjør mer enn 4 prosent av driftsinntektene, mens Kristiansand har en beholdning under 1 prosent i 1995. Trondheim, Tromsø og Bergen har hatt en klar nedgang i beholdningen av disposisjonsfond fra 1994 til 1995. Fem av storbyene har en beholdning av disposisjonsfond lavere enn gjennomsnittet i 1994.

3.7.4Akkumulert regnskapsresultat

Akkumulert regnskapsresultat er definert som summen av oppsamlede underskudd og overskudd. Store akkumulerte underskudd betyr at netto driftsresultat må benyttes til å dekke inn underskudd i årene framover. Positive netto driftsresultat kan derfor ikke i samme grad finansiere investeringer eller nyttes til avsetninger til framtidig bruk.

Figur 3.22:Akkumulert regnskapsresultat i prosentav driftsinntekter i 1993-1995. Storbyenesortert etterakkumulert regnskapsresultat i 1995.526Figur vises ikke361

I figur 3.22 er de storbyene som hverken har akkumulert overskudd eller underskudd oppført med 0. Figuren viser at alle storbyene som hadde akkumulerte underskudd i 1993 har redusert disse i 1994 og 1995. I 1995 er det bare Trondheim som har akkumulert underskudd. Alle storbyene har akkumulerte regnskapsresultat under 1 prosent av driftsinntektene i 1995. Fem av storbyene har akkumulerte regnskapsresultat mindre enn landsgjennomsnittet i 1993 (0,0). I 1994 ligger seks av åtte storbyer under landsgjennomsnittet (1,2 prosent).

3.7.5Demografiske forhold 1992-95

Nåværende inntektssystem er utformet slik at det tar tid før endringer i beregnet utgiftsbehov får konsekvenser for rammeoverføringene. Overgangsordningen innebærer at det tar lang tid før kommunene får full kompensasjon/blir trukket fullt ut for befolkningsendringer.

Nedenfor er det kommentert endringer i alderssammensetningen i tre aldersgrupper som har stor betydning for de kommunale utgiftene.

Figur 3.23: Befolkningsendring ialdersgruppen 7-15 år i perioden i 1992-95. Sortert etter prosentvisendringi 94/95514Figur vises ikke352

Figuren viser at flertallet av storbyene har hatt store endringer i antall 7-15 åringer i perioden 1.1.1992 til 1.1.1995. Tromsø, Drammen og Bergen ligger klart over landsgjennomsnittet pr. 1.1.1995 og har hatt en markert vekst fra 1.1.1992 til 1.1.1995.

Figur 3.24: Befolkningsendring aldersgruppen 67-79år i perioden i 1992-95. Sortert etter prosentvisendringi 94/95

514Figur vises ikke352

Figuren viser at det er store endringer i antall eldre i gruppen 67-79 år i perioden 1.1.1992 til 1.1.1995. Tromsø, Kristiansand og Trondheim har i perioden 1.1.94 til 1.1.95 hatt en liten vekst i antall eldre i gruppen 67-79 år. Veksten er imidlertid mye mindre enn i 93/94. De andre byene har hatt en prosentvis nedgang i antall eldre i gruppen 67-79 år i 94/95. Klarest nedgang har Fredrikstad hatt.

Figur 3.25: Befolkningsendring aldersgruppen over 80år i perioden i 1992-95. Sortert etter prosentvisendringi 94/95.

541Undisplayed Graphic371

Figuren viser prosentvis endring i antall eldre over 80 år. Aldersgruppen har stor betydning for kommunens utgifter innenfor pleie- og omsorg for eldre. Tromsø, Kristiansand og Drammen har størst prosentvis økning i denne aldersgruppen i 94/95. Stavanger er den eneste byen som har hatt en mindre vekst i antall eldre over 80 år i 94/95 enn i 93/94, og ligger klart under landsgjennomsnittet i 1995. Tromsø, Trondheim og Drammen har hatt en markert større vekst i 94/95 sammenliknet med 93/94.

3.7.6Utviklingeni frie inntekter

Figur 3.26: Prosentvis vekst i frie inntekter 1985-1995. Storbyene sortert etter prosentvis vekst i1994-1995.

608Undisplayed Graphic417

Figur 3.26 viser endringene i storbyenes frie inntekter i perioden 1985 til 1995. Frie inntekter er definert som skatteinntekter og rammetilskudd. I perioden 1985 -1995 var gjennomsnittlig årlig vekst i frie inntekter for kommunene eksklusiv Oslo 4,4 prosent. Med unntak av Stavanger som hadde en årlig gjennomsnittlig vekst på 3,0 prosent, hadde de fleste storbyene en vekst i de frie inntektene på i overkant av 4 prosent. I perioden 1990-95 hadde alle storbyene en årlig vekst i frie inntekter på landsgjennomsnittet eller høyere. Den dårlige utviklingen i de frie inntektene til Stavanger, Bergen og Trondheim i 1995 må sees i sammenheng med en sterkt inntektsvekst for disse byene i 1994.

Figur 3.27: Frieinntekter i kroner pr. innbygger i 1994-1995. Storbyene sortert etter frie inntekter i 1995.526Figur vises ikke361

Figuren viser at alle storbyene med unntak av Stavanger hadde lavere andel frie inntekter målt i kroner pr. innbygger enn landsgjennomsnittet, både i 1994 og i 1995. Stavanger har en klar nedgang i andel frie inntekter fra 1994 til 1995 men ligger fortsatt over landsgjennomsnittet. Blant storbyene er det Trondheim, Kristiansand og Skien som har lavest andel frie inntekter målt i kroner pr. innbyggere i 1995. Det samme er også tilfellet for Kristiansand og Skien i 1994. Kristiansand og Trondheim er også blant de storbyene som har en reduksjon i de frie inntektene fra 1994 til 1995.

3.7.7Vurdering av budsjettsituasjonen 1996

Det er ikke avdekket spesielle problemer mht. budsjettsituasjonen i Fredrikstad, Drammen og Skien. Budsjettsituasjonen i byene Bergen, Trondheim, Tromsø, Kristiansand og Stavanger vurderes som anstrengt og disse byene har problemer med å balansere budsjettet. I forbindelse med fylkesmennenes gjennomgang av budsjettet er det særlig Bergen kommune som har meldt om en kraftig underbalanse.

3.7.8Endringer i inntektssystem - konsekvenser for storbyene

I kommuneøkonomiproposisjonen del II framgår det av tabellvedlegget de samlede fordelingsvirkningene, angitt i kroner pr. innbygger for bl.a. storbyene. Virkningene av endringene i inntektssystemet for alle storbyene, med unntak av Stavanger, er positive. Som følge av Stavangers høye inntektsnivå vil kommunen få en reduksjon i rammetilskuddet, eksklusive skjønn. I Regjeringens opplegg inngår at kommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet skal kompenseres gjennom skjønnsmidler, jf. del II. De andre storbyene vil få en økning i rammetilskuddet, størst økning vil Kristiansand kommune oppnå.

3.7.9Samlet vurdering

De finansielle indikatorene viser at flertallet av storbyene hadde en klar bedring i økonomien fra 1993 til 1994, noe som først og fremst kan forklares med god skatteinngang. Alle storbyene bortsett fra Kristiansand hadde en bedring i netto driftsresultat, samt en noe mindre rente- og avdragsbelastning. I 1995 har flertallet av storbyene hatt en negativ utvikling i balansen mellom driftsinntekter og driftsutgifter. Med unntak av Kristiansand (som hele tiden har har hatt lave netto driftsresultat) og Fredrikstad har storbyene fått en kraftig reduksjon i netto driftsresultat fra 1994 til 1995. Samtidig har flere av storbyene økt sine brutto investeringsutgifter i 1995, noe som sannsynligvis har sammenheng med iverksettelsen av reform-97. Dette gjelder bl.a. Stavanger, Trondheim og Bergen. Trondheim og Bergen har også økt sin langsiktige lånegjeld målt i prosent av driftsinntektene. Bergen, Trondheim og Stavanger har videre redusert sin korrigerte kontantbeholdning.

De finansielle indikatorene viser tildels store svingninger i perioden 1993 til 1995. Svingninger i økonomien stiller krav til at byene planlegger økonomien på mellomlang sikt og det må forventes at kommunene i rimelig grad tar høyde for dette i planleggingen og styringen av økonomien.

Gjennomgangen av de demografiske variablene viser at flere av storbyene har en høyere andel av befolkningen i utgiftskrevende aldersgrupper enn landsgjennomsnittet. I aldersgruppene 7-15 år og eldre over 80 år har flere av storbyene hatt en markert vekst i perioden 1992 til 1995. Endringene i inntektssystemet, der den nye kostnadsnøkkelen legger større vekt på alderskriterier og sosiale kriterier, samtidig som utgiftsutjevningen vil gi fullt gjennomslag for endringer i kriterieverdier, vil bedre situasjonen for flertallet av storbyene.

Endringene i inntektssystemet vil bedre situasjonen for flertallet av storbyene allerede fra budsjettåret 1997. For å avhjelpe Bergen kommunes problemer med å oppnå budsjettbalanse på kort sikt, har departementet gitt et tilskudd på 30 millioner kroner i 1996 som forskudd på rammetilskudd for budsjettåret 1997.

På bakgrunn av flertallsmerknaden i Budsjett-innstil. S nr. 5 for 1995-96 har Regjeringen vurdert den økonomiske situasjonen i de større byene utenom Oslo. Regjeringen vil på grunnlag av denne undersøkelsen og utviklingen i første halvår av 1996 vurdere om det skal gis særskilte tilskudd til en eller flere av storbyene i forbindelse med skjønns tildelingen for 1997.

linkdoc#doc32Previous Page320linkdoc#doc32TOC320linkdoc#doc32Next Page320


linkdoc099005-992461#docHjemlinkdoc#docOppTilbakeForrigeNesteEnglishlinkvedleggSøklinkdoc099005-992444#docTips redaksjonenlinkdoc099005-990149#docHjelp
Lagt inn10 mai 1996 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen