Budsjettet fra a til å

Antibiotikaresistens:

Mattilsynet gjennomfører tiltak mot antibiotikaresistente bakterier i svinebesetninger med den målsetning å fjerne disse bakteriene fra svineholdet. Regjeringen foreslår en utvidelse av dagens erstatningsordning slik at også produksjonstapet i rammede besetninger dekkes.
 

Fusjonering av tre forskingsinstitutt:

Regjeringen har vedtatt å slå sammen Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking og Norsk institutt for skog og landskap fra 1. juli 2015 til ett institutt med hovedkontor på Ås. Formålet med fusjonen er å etablere et faglig og økonomisk robust forskings- og utviklingsmiljø. Mer ressurser skal brukes på utvikling av ny kunnskap, innovasjonsrettet arbeid og forvaltningsstøtte, og mindre ressurser skal gå til drift.
  

Infrastruktur i skogbruket:

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til infrastrukturtiltak i skogbruket med 10 millioner kroner. Den totale bevilgningen over statsbudsjettet blir da på 42 millioner kroner. Dette vil bidra til økte investeringer i skogsveinettet og sikre grunnlaget for bærekraftig skogforvaltning.
  

Jordbruksoppgjøret:

Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i 2014 legger til rette for en inntektsvekst på 5¼ prosent i 2015 sammenliknet med 2014, før oppgjør. Deler av rammen får inntektseffekt fra 1. juli, og inntektene vil kunne øke med om lag 1½ prosent i 2014 og ytterligere 3¾ prosent i 2015. Det er lagt vekt på å legge til rette for økt produksjon ved å prioritere produksjonsavhengig støtte og å fjerne produksjonstak og andre avgrensninger. Det blir lagt til rette for et enklere virkemiddelsystem som viderefører en variert bruksstruktur. Oppgjøret gir en økning i målprisene på 340 millioner kroner fra 1. juli 2014, og regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen til gjennomføring av jordbruksavtalen over kapitel 1150 i 2015.
 

Kornlager i Norge: 

Regjeringen foreslår ikke innføring av en ordning med beredskapslagring av matkorn i Norge. Utviklingen nasjonalt og internasjonalt etter 2003, da de tidligere lagrene ble avviklet, og vurdering av situasjonen framover, tilsier ikke at det er grunnlag for å endre planforutsetningene som beredskapspolitikken bygger på, og som legger til grunn at Norge ikke vil være avsperret fra internasjonale markeder over tid.
 

Landbruks- og matforsking:

Regjeringen foreslår å bevilge 419,1 millioner kroner til forsknings- og utviklingsaktivitet under Landbruks- og matdepartementet. For regjeringen er det viktig å prioritere den forskningen som bidrar til matsikkerhet, mattrygghet, herunder forskning på antibiotikaresistens, klima og økt lønnsomhet i sektoren.
  

Landbruksdirektoratet:

Landbruksdirektoratet er det nye direktoratet innen landbruksforvaltningen og ble opprettet den 1. juli 2014. Landbruksdirektoratet har overtatt oppgaver og personell fra Statens reindriftsforvaltning (SRF) og Statens landbruksforvaltning (SLF). Det nye direktoratet har fått ansvaret for et bredt spekter av fagområder innen landbrukssektoren, slik som jordbruk, reindrift, skogbruk og andre aktiviteter basert på landbrukets ressurser.  Landbruksdirektoratet er lokalisert i Oslo og Alta. Landbruksdirektoratet finansieres over kapittel 1142.
  

Naturskade:

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til utvikling av et nytt IKT-system som skal legge til rette for effektiv håndtering av saker om erstatning for naturskade. Ny lov om erstatning for naturskade vil tre i kraft 1.1.2017.
 

Omorganisering av Mattilsynet:

Regjeringen ønsker å forenkle organiseringen av Mattilsynet slik at ressursene i større grad kan brukes til utøvende tilsyn. Det blir også lagt opp til å redusere antall regioner i Mattilsynet frå åtte til fem. Dette vil bidra til mer robuste kompetansemiljø og legge til rette for bedre utnyttelse av spesialkompetanse, samt mer enhetlig og effektiv forvaltning og bedre styring.
  

Reindriftsavtalen:

Årets reindriftsavtale har en ramme på 111,5 millioner kroner. Reindriftsavtalen 2014/2015 sitt hovedmål er å bidra til å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Tilpassing av reintallet krever økt uttak av slakterein. Med dette som utgangspunkt, prioriterer reindriftsavtalen særlig tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Reindriftsavtalen gir grunnlag for økt inntjening gjennom økt slakteuttak og verdiskaping hos den enkelte reindriftsutøver. Samtidig underbygger avtalen den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med et større næringsrettet fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.