Søknadens innhold

Gjeldende rett

Bestemmelsen i serveringsloven § 8 krever at det før serveringsvirksomhet igangsettes sendes søknad til kommunen hvor serveringsstedet har sin geografiske beliggenhet. Søknaden skal være skriftlig og inneholde spesifikke opplysninger nevnt i bokstavene a) til e). I tillegg til disse opplysningene skal kommunen innhente uttalelser fra politiet samt at den kan innhente uttalelser fra andre offentlige myndigheter i sakens anledning.

Bokstavene a) til c) gjelder navn og adresser på bevillingshaver, styrer (daglig leder) og stedfortreder samt stedet serveringen skal drives fra. Er det en juridisk person skal også organisasjonsnummer opplyses. I henhold til bokstav d) skal det sendes inn dokumentasjon på faglige kvalifikasjoner, dvs. bestått etablererprøve i henhold til § 5. I henhold til bokstav e) skal det sendes med skatteattest for den hvis regning serveringsstedet skal drives.

I praksis er det bokstav e) om innlevering av skatteattest som er den mest sentrale. Skatteattesten inneholder opplysninger om forfalt, ikke betalt skatte- og avgiftsgjeld. Skatteattesten utstedes av kommunekassereren og skattefogden, og kan kun utstedes til den skatteattesten gjelder. Verdien av skatteattesten blir kraftig redusert hvis den ikke er oppdatert, og den må derfor være innhentet umiddelbart forut for innsendingen av søknaden. I mange tilfeller vil imidlertid skatteattesten ha liten eller ingen betydning idet søker er en ny juridisk person, og skatteattest på vedkommende rettssubjekt dermed ikke finnes.

Erfaring viser at de kravene som stilles har begrenset verdi i forhold til vurderingen av søker/søknaden. Departementet mener derfor at en utvidelse av kravene til søknaden vil kunne gi kommunen et bedre grunnlag for å vurdere den enkelte bevillingssøker. I denne sammenheng vil bevillingsinnehaverens økonomi generelt samt finansieringen av det konkrete prosjekt være av stor betydning. Departementet har derfor kommet til at det bør vurderes å utvide kravene til søknaden slik de er nedfelt i § 8. Etter den foreslåtte endringen jf. kap. 7 vil det bare være de stedene som blir bevillingspliktige som faller inn under regelen i § 8.

Det danske systemet

Erfaring i Danmark viser at både hvitvasking av penger og andre former for økonomisk kriminalitet i restaurantbransjen er omfattende. Bevillingsmyndigheten er derfor gitt adgang til å sjekke finansieringen av serveringsstedet gjennom loven. Den danske loven inneholder dermed en mer vidtrekkende hjemmel for hva bevillingsmyndigheten kan kreve for å utstede serveringsbevilling (gjelder kun steder som serverer alkohol) enn den norske. Bevillingsmyndighetene gis adgang både til å sjekke personlig egnethet og økonomisk egnethet for den som søker serveringsbevilling. Bevillingsmyndigheten kan kreve fremlagt både finansieringsplan, driftsbudsjett samt likviditetsbudsjett (bl.a. leiekontrakt), herunder om det må anses godtgjort at virksomheten vil bli drevet for søkerens egen regning og risiko.

I Danmark må private søkere av serveringsbevilling utfylle et skjema, der opplysninger om personalia, tidligere arbeidssteder og utdannelse, økonomiske forhold, en oppstilling over finansieringen av serveringsstedet, budsjett for det første året, likviditetsbudsjett for serveringsstedet samt privat likviditetsbudsjett skal redegjøres for.

Ervervs- og Selskabsstyrelsen som forvalter den danske loven, sier at bevillingsmyndigheten bruker hjemmelen til å gå grundig gjennom søkerens økonomiske forhold.

Det svenske systemet

Den svenske alkohollagen åpner også for en vurdering av bevillingshavers økonomiske egnethet. Serveringsbevilling (knyttet opp til alkohol) skal kun gis den som viser at han/hun med hensyn til sine personlige og økonomiske forhold og omstendighetene for øvrig, er egnet til å utøve virksomheten. Det skal også tas hensyn til om søkeren er i stand til å oppfylle sine betalingsforpliktelser til det offentlige.

Hvilke krav kan det være ønskelig å stille til søknaden?

Departementet vurderer om utvidede opplysningskrav i tilknytning til søknaden om serveringsbevilling vil kunne være hensiktsmessig. Tømming av driftsselskapet mot en styrt konkurs og utstrakt bruk av svart arbeidskraft er problemer kontrollerende myndigheter støter på i denne bransjen. Fremvisning av dokumenter som uansett må foreligge hos en seriøs virksomhet, vil i noen grad kunne avverge eller vanskeliggjøre virksomhet tuftet på useriøst grunnlag. Samtidig vil det offentlige på denne måten bidra til å synliggjøre hvilke krav som naturlig stilles til en seriøs virksomhet før etablering i bransjen.

Departementet mener derfor at det er ønskelig å utvide kravene til søknaden. I det følgende drøftes hvilke krav det kan være aktuelt å stille til en slik søknad.

Leiekontrakt

Departementet er oppmerksom på at serveringssteder kan styres inn i konkurs, for umiddelbart å gjenoppstå ”i ny drakt”. Konkurser kan på denne måten bevisst brukes til å slette gjeld etter at verdier i driftsselskaper er overført til nye selskaper. Restaurantvirksomhet er ofte organisert gjennom eierselskap som eier lokalene og driftsmidlene, og eget driftsselskap som står for den daglige driften. Det er i hovedsak driftsselskapene som slås konkurs. En måte å styre pengene over i eierselskapet på, er å ta svært høye leieinntekter. På den måten styres driftsselskapet mot en konkurs, mens eierselskapet får overført midlene. Samtidig viser erfaring skatteetaten har gjort at enkelte utleiere ”går igjen” som utleier i slike selskaper.

Departementet mener derfor at fremvisning av leiekontrakt vil være et naturlig supplement til søknaden. Leiekontrakten vil kunne gi en indikasjon i forhold til en ofte vesentlig del av serveringsstedets utgiftsside.

Leiekontrakt vil i alle tilfeller være inngått før det søkes om serveringsbevilling, idet loven allerede stiller krav om adressen serveringsstedet skal drives fra. Å fremlegge kopi av leiekontrakten, vil dermed ikke medføre unødig stor byrde på søker.

Finansieringsplan

En finansieringsplan vil gi en oversikt over hvordan kjøpet av serveringsstedet er finansiert. Normalt vil det være en blanding av egenkapital, ordinære banklån, kassakreditter, privatlån og innskudd fra medeiere. Også andre finansieringsformer kan tenkes. En finansieringsplan kan variere i omfang.

Egenkapitalinnskuddet vil være en viktig informasjon for bevillingsmyndigheten, i tillegg til tingsinnskudd. I tingsinnskuddsbegrepet ligger det en del uklare verdivurderinger. Et oppsett over disse postene, vil også bidra til den ønskelige synliggjøringen av myndighetenes oppmerksomhet rettet mot disse forholdene.

For den seriøse delen av bransjen, vil det ikke være byrdefullt å fremlegge en finansieringsplan. Departementet foreslår dermed at kommunen kan kreve fremleggelse av finansieringsplan i forbindelse med søknad om serveringsbevilling.

Budsjett

For de fleste bedrifter vil det være vanlig å planlegge driften ved å sette opp et budsjett. Budsjettet vil vise neste års forventede utgifter og inntekter. På utgiftssiden vil budsjettet vise kostnader i forbindelse med varekjøp, lønnsomkostninger, feriepenger og driftsomkostninger så som husleie, elektrisitet, rengjøring, forsikring, revisjon og offentlige avgifter. Angivelsen av forventede lønnskostnader, vil gi en indikasjon på hvor mange ansatte serveringsstedet regner med å ha. På inntektssiden vil budsjettet angi forventet varesalg (regnet ut fra forventet belegg) og bruttofortjeneste.

Departementet har vurdert om kommunen bør gis adgang til å kreve budsjett ved søknad om serveringsbevilling. Etter departementet oppfatning vil et budsjett sjelden gi signaler om virksomhetens kommende økonomi. For det første vil utviklingen ofte gå i en annen retning enn hva bevillingssøker har lagt til grunn. I slike tilfeller har budsjettet ingen verdi. For det andre er det ofte vanskelig å hente ut relevant informasjonen fra et budsjett da dette ofte forutsetter en spesialkompetanse. Etter departementets oppfatning vil det ha liten verdi å innføre et krav om budsjett ved søknad om serveringsbevilling. Departementet ber imidlertid om høringsinstansenes vurdering av spørsmålet.

Valgfri adgang for kommunen

Antallet serveringssteder, driftsform og oversiktligheten i den enkelte kommune varierer. Det vil derfor være store variasjoner i behovet for å gå så grundig gjennom de økonomiske forholdene som beskrevet ovenfor. Samtidig vil en slik gjennomgang være ressurskrevende for kommunen. Antallet søknader forventes å gå ned i alle kommuner med den foreslåtte lovendringen, men en slik grundig gjennomgang vil likevel kunne oppleves som ressurskrevende.

Departementet foreslår derfor at adgangen til å kreve fremlagt den overfor beskrevne dokumentasjon gjøres valgfri, slik at bestemmelsen utformes som en kombinert skal- og kan-regel. Kommunen kan selv avgjøre fra søknad til søknad hvor omfattende dokumentasjon den ønsker å kreve. Departementet antar at det først og fremst vil være aktuelt å be om utvidet dokumentasjon i tilfeller hvor kontakt med lokalt politi eller resultatet av vandelsvurderingen tilsier det.

Hvis kommunen ønsker å be om utvidet dokumentasjon i forbindelse med alle søknader om serveringsbevilling bør kommunen opplyse om dette så tidlig som mulig, slik at all dokumentasjon kan sendes samlet til bevillingsmyndigheten.