Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

4. INNSATSOMRÅDER

 

4.1 Videreutvikling av virkemidler for å stimulere næringsutvikling

4.1.1Tilgang på høyt kvalifisert personell

Det er viktig å utdanne høyt kvalifisert personell til FoU-virksomhet, offentlig sektor, instituttsektor og bioteknologisk næringsvirksomhet. I dag er det verken stor ledighet blant eller stor mangel på bioteknologer. Søkermengden står i forhold til antall studieplasser. Det vil bli et økende behov for bioteknologer fremover. Derfor er det viktig at man ikke reduserer antall studieplasser innen bioteknologi. En forutsetning for å kunne integrere forskning på helse, miljø og etikk i næringsutviklingen er at kompetansen på disse fagfeltene vedlikeholdes og videreutvikles. Frem til århundreskiftet vil det bli en nedgang i antall ungdommer. Statistisk sentralbyrås beregninger viser at antall ungdom i aldersgruppen 19-24 år blir redusert med rundt 47 000 (tilsvarende 13 prosent) i perioden 1995-2001. Samtidig velger en mindre andel av elevene i den videregående skolen matematikk og fysikk som fordypningsfag. Denne situasjonen skaper økt konkurranse i arbeidslivet om arbeidskraften, spesielt innen tekniske og naturvitenskapelige fag. I en slik situasjon øker behovet for å påvirke utdanningsstrømmene slik at samfunnets kompetansebehov kan dekkes.

Det bør legges til rette for utveksling av unge forskere. Økonomiske betingelser vil være viktig for å få dette til. Utveksling mellom forskningsmiljøene og næringslivet kan bidra til å stimulere utviklingen innenfor næringsrettet bioteknologi. Norges forskningsråd vil, i samarbeid med unidervisningsinstitusjoner og forskningsinstitutter, ha et særlig ansvar for å følge opp dette.

Det er også viktig å rekruttere internasjonale ressurspersoner som kan bidra til rask oppbygging av gode forskningsgrupper innen bioteknologi i Norge. Forholdene bør legges best mulig til rette for at forskere skal finne det attraktivt å komme til Norge for kortere eller lengre tid. Norges forskningsråd og institusjonene har ansvar for å følge opp dette. Norges forskningsråd bør dessuten ha et særlig ansvar for å informere utenlandske forskere om norsk regelverk.

4.1.2 Næringsutviklingskompetanse på universitetene

Samarbeidet mellom universitet og høgskoler og næringslivet bør styrkes. Et styrket samarbeid vil gi økt kompetanse om næringslivet ved universitetene, noe som vil komme undervisning og forskning til gode. Det vil også gi bedre mulighet til å utløse det verdiskapingspotensiale som ligger i forskning og forskningsresultater. Dette gjelder ikke bare bioteknologiområdet og et styrket samarbeid mellom næringsliv og universiteter vil ha betydning for store deler av næringslivet På bioteknologiområdet er imidlertid veien fra grunnforskning til næringsliv kort, og dette er derfor en særlig relevant problemstilling for dette området. Problemstillingen er kompleks, og berører spørsmål knyttet til universitetenes rolle, forskningens uavhengighet og finansiering. For å styrke samarbeidet mellom universiteter og næringsliv må man se både på lov- og regelverk, organisatoriske tiltak og holdningsskapende tiltak. Dette vil bli bredt drøftet i stortingsmeldingen om forskning som kommer høsten 1998. I denne strategien har vi derfor bare omtalt professorater og forhold knyttet til eierrettigheter til forskningsresultater.

Næringslivsfinansierte stillinger ved universitetene og høyskolene vil kunne bidra til å forbedre kommunikasjonen mellom bioteknologinæringen og akademiske institusjoner. Et bidrag for å få til knoppskyting fra universitetsmiljøene og høyskolene er å gi gründere mulighet for å kunne arbeide innenfor et universitet i en begrenset periode. For å få frem nye kommersielle produkter er det viktig at grunnforskningsmiljøene får større forståelse for hvilke krav som stilles for næringsutvikling. Det er imidlertid like viktig at næringslivet er seg bevisst betydningen av grunnforskningen og de resultatene som skapes i disse miljøene. Dette er viktig innen de satsingsområdene der det allerede finnes etablert industri.

Det bør opprettes egne professorater innen industriell bioteknologi ved universitetene. Man kan på sikt tenke seg 5 professorater, ett ved hvert av de fire universitetene og ett ved Norges landbrukshøyskole. Professorene må i tillegg til formell forskerkompetanse også ha bakgrunn fra næringsutvikling. Professoratene innen industriell bioteknologi bør bl.a. ha som oppgave å følge opp alle FoU-resultater innen bioteknologi ved universitetet og sørge for at gode prosjekter blir koblet opp mot virkemiddelapparatet for videre kommersialisering. Institusjonene har også muligheter til å knytte til seg personer fra næringslivet ved hjelp av professor II-stillinger.

4.1.3Eierrettigheter til FoU-resultater ved universiteter og høyskoler

Slik lovverket er utformet i dag har lærere og vitenskapelig personale selv eierrettighetene til oppfinnelser. Dette er begrunnet utfra hensynet til forskningens frihet. Forskernes rettigheter til egne resultater kan være en hindring for å bringe interessante forskningsresultater fram til kommersialisering. Ved at forskerne har eiendomsretten, vil en eventuell kommersialisering av resultatene være personavhengig og tilfeldig. Dette spørsmålet vil nå bli nærmere utredet. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet er i ferd med å iverksette et utredningsarbeid på dette feltet.

4.1.4Næringsutvikling med basis i forskningsresultater

Kommersialisering av forskningsresultater krever i mange tilfeller betydelige ressurser, både i form av arbeidsinnsats og økonomiske midler. Produktutvikling innen bioteknologiområdet fordrer ofte lang utviklingstid før kommersialisering. Det er derfor viktig at bedriftenes eiere har et langsiktig perspektiv og er villige til å bære risikoen ved slike prosjekter. Kompetanse og tilgang til langsiktig kapital vil ofte være avgjørende faktorer for at slike prosjekter skal kunne gjennomføres. Private interesser har hovedansvaret, men offentlige midler må brukes til å utløse de private.

Hvis bedriftene skal lykkes med kommersialisering av forskningsresultatene, må det settes inn både betydelig arbeidsinnsats og økonomiske midler. Det må bl.a. utvikles tiltak for å stimulere bedriftene til økt innsats. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Norges forskningsråd bør samarbeide om dette. Norges forskningsråd har ansvaret for å følge utviklingen i norsk og internasjonal forskning på dette området. Når det gjelder enkeltsaker, vil det være avgjørende for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond om bedriften har en kommersialiserbar idé og om den har potensial for videreutvikling og tilstrekkelig forankring i Norge til å sikre verdiskapning på varig grunnlag. I vurderingen av om idéen er realiserbar legger Statens nærings- og distriktsutviklingsfond også vekt på at eierne har nødvendig kompetanse og tilgang til tilstrekkelig langsiktig eierkapital. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond bør bruke hele bredden av virkemidler for å støtte opp om slike prosjekter.

Stortinget bevilget i fjor 200 mill. kroner i ansvarlig lån og 50 mill. kroner i tapsfond til en ny såkornkapitalordning. Lånene skal sammen med minst like mye privat kapital brukes til å etablere fem såkornkapitalfond, ett sentralt som også skal dekke Østlandet, og fire regionale fond som skal dekke henholdsvis Sørlandet, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Fondene skal være privat eid. Det sentrale fondet er nå blitt etablert og de regionale fondene vil bli etablert i nær framtid. Grunntanken bak ordningen er å tilføre prosjekter i en tidlig utviklingsfase kompetent, tålmodig eierkapital. Prosjektene skal kjennetegnes ved et stort verdiskapingspotensiale. Dette vil ofte være teknologibaserte prosjekter. Det vil ikke settes av særskilte midler til bioteknologi eller andre næringer/teknologier, men grunntanken bak såkornfondet tilsier at dette er et virkemiddel som vil kunne være godt egnet for bioteknologiprosjekter.

Det er nødvendig å utvikle eksisterende virkemidler for å få frem flere gode kommersialiserbare prosjekter innen bioteknologi. Forskningsparkene eller tilsvarende institusjoner vil kunne spille en sentral rolle i dette. Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har et særskilt ansvar for å følge opp dette i samarbeid med forskningsparkene.

Et eksempel er Forskningsparken i Oslo hvor det er tatt inititiv for å etablere en teknologiforedlingsgruppe med høy kompetanse som kan bidra til å føre FoU-resultater innen bioteknologi videre slik at man får til næringsutvikling. Et innspill innebærer at denne gruppen bør bli organisert som et aksjeselskap, og bestå av ca. 3-4 ressurspersoner med bedriftserfaring. Investorene vil være både private og statlige. Teknologiforedlingsgruppen skal hjelpe forskerne med konkret arbeid og finansiering i den kritiske første fasen av prosjektet. Når prosjektet har kommet noe lenger, skal teknologiforedlingsgruppen koble prosjektet opp mot privat kapital eller andre norske eller internasjonale bedrifter.

I dag oppfatter mange at samordningen av virkemidlene som er rettet mot næringsutvikling, ikke er god nok. Departementene mener derfor at det er behov for en bedre koordinering av virkemidlene innenfor bioteknologi i de ulike områdene i Norges forskningsråd og i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). For SNDs del omfatter dette lån til bioteknologiområdet og arbeidet med næringsutvikling og internasjonalisering. Innenfor matvareproduksjon bør Statens landbruksbank (SLB) også inkluderes i denne koordineringen.

Norges forskningsråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og Statens landbruksbank bør i samarbeid fremme konkrete forslag til en bedre koordinering av dette området i løpet av 1998. Nærings- og handelsdepartementet vil følge opp prosessen i samarbeid med de andre departementene.

4.2 Midler til grunnleggende og brukerstyrt FoU

4.2.1Offentige midler til grunnleggende FoU

I Norge bør vi satse på å utvikle næringsvirksomhet rundt grunnforskningsmiljøene. Det har vist seg at etablering av nye bedrifter tilknyttet bioteknologisk virksomhet skjer oftest i områder med konsentrert forskning på høyt nivå.

Grunnleggende FoU er avgjørende for innovasjon. Kobling mellom grunnforskning og næringsrettet forskning er viktig. Utvalgte gode forskningsmiljøer må bygges opp til en størrelse som gjør det mulig å bli ledende internasjonalt innen spesielle områder. Forskningsmiljøene må premieres for god FoU-virksomhet og evne til å samarbeide med bedrifter.

4.2.2Offentlige midler til brukerstyrt FoU

På grunnlag av analyser fra OECD antar man at det virkelig store gjennombruddet på bioteknologiområdet først vil komme etter 2000. Den brukerstyrte forskningen innen bioteknologi har ikke ført til like mye næringsutvikling i Norge som forventet. Det er likevel grunn til å se mer positivt på fremtiden. Det har vist seg at resultatene innen bioteknologi kommer senere enn antatt fordi teknologiutviklingen tar lenger tid og fordi forsknings- og produksjonskostnadene er høyere enn antatt.

Offentlige midler til brukerstyrt FoU bør i hovedsak gå til de tre satsingsområdene medisin og helse, matproduksjon og marin bioteknologi samt miljøeffekter innen hvert av disse feltene. Brukerstyrt forskning er helt nødvendig for innovasjonskjeden. Den brukerstyrte forskningen krever at næringslivet har god kjennskap til forskningsmiljøene. De offentlige midlene bidrar til økt FoU-innhold i prosjektene. Brukerstyringen øker sannsynligheten for at resultatene fra forskningen tas i bruk når prosjektet er avsluttet. I de programmene hvor det er naturlig bør forskning på helse-, miljø- og etiske konsekvenser integreres. Departementene ønsker at Forskningsrådet skal fremme forslag om hvordan slik integrering kan gjennomføres i praksis.

Stortinget har bedt om at det blir etablert et program som sikrer uavhengig forskning på etiske problemstillinger og langsiktige helse- og miljøvirkninger i forbindelse med genteknologi og utsetting av genmodifiserte organismer. Et slikt program bør administreres av Norges forskningsråd og samfinansieres av berørte departement.

4.2.3 Forskningssamarbeidet i EU

Gjennom EØS-avtalen deltar norske forskningsaktører i EUs fjerde rammeprogram på lik linje med tilsvarende andre fra EU. I rammeprogrammet som løper i perioden 1994-98, inngår de to programmene biomedisin og helse og bioteknologi. Biomedisin og helse har en sterk forskningsorientering. Innenfor rammen av programmet er det kommet et betydelig antall publikasjoner som patenter. Bioteknologiprogrammet har hatt som sentral målsetning å minske avstanden mellom Europa og USA både når det gjelder forskningsnivå og det at veien frem til markedsutnyttelse er vanskeligere å overkomme i Europa enn i USA. En erfaring med bioteknologiprogrammet er at for mye av forskningen har skjedd uavhengig av hverandre slik at man ikke har oppnådd den ønskede europeiske merverdi.

Det femte rammeprogram som skal avløse det fjerde, vil løpe i perioden 1999-2002. Bioteknologi vil få en fremtredende plass ikke bare innenfor klart definerte bioteknologiske felt, men også i samspill med andre teknologier for å realisere gitte oppgaver. En viktig satsing vil finne sted innenfor mat og helse. Bioteknologi vil også være viktig i forhold til andre satsinger som kontroll av virus og sykdommer. En annen tverrgående satsing kalles "celle-fabrikken". Her skal man bl.a. komme frem til nye legemidler, biologiske prosesser for behandling av avfall og nye biologiske prosesser for næringsmiddelindustrien.

For å sikre at kompetanseoppbyggingen i norske miljøer blir best mulig, blir det en viktig oppgave spesielt for Norges forskningsråd, å få til en god kobling mellom våre nasjonale aktiviteter og EU-satsingen.

4.2.4 Departementenes satsing på bioteknologi

Satsingen på grunnleggende og brukerstyrt forskning innen næringsrettet bioteknologi prioriteres og følges opp med aktiv innsats for økt kommersialisering av forskningsresultatene. Flere departementer vil måtte bidra for å få til et ønsket nivå på den offentlige satsingen som i hovedsak bør gå til Norges forskningsråd. Miljø, sikkerhet og etikk bør integreres i de utvalgte satsingsområdene. Departementene ønsker at Norges forskningsråd skal fremme forslag om hvordan slik integrering kan gjennomføres i praksis.

Nærings- og handelsdepartementet bør i økende grad bidra til kommersialisering av bioteknologiske forskningsresultater. Dette foreslås gjennomført ved styrke og videreutvikle eksisterende virkemidler innen bioteknologi. I forbindelse med den årlige budsjettprosessen vil Nærings- og handelsdepartementet vurdere å endre profilen på bevilgningen til Norges forskningsråd slik at det blir mulig å få til en gradvis økning på forskning innen bioteknologi. Det er nødvendig at flere departementer bidrar for at den totale offentlige satsingen skal kunne øke tilstrekkelig. Den økte satsingen bør være langsiktig. Det er behov for å begynne dette arbeidet allerede i 1999. Nærings- og handelsdepartementet mener at de bransjeuavhengige innovasjonstiltakene bør benyttes mer aktivt til verdiskapning knyttet til bioteknologi. Norges forskningsråd bør se nærmere på hvordan dette kan gjennomføres rent praktisk.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet mener at det er viktig å styrke forskningen innen bioteknologi, men at dette må må prioriteres ut fra de samlede behov og tilgjengelige forskningsmidler. En eventuell økt satsing på bioteknologi bør strekke seg over flere år. Konsentrerte satsinger - med mye midler som overføres i løpet av kort tid - samsvarer dårlig med forskningens langsiktige perspektiv. Dette forutsetter derfor noenlunde stabile rammer for forskningsbevilgningene. Spørsmålet om prioritering av fagområder innenfor norsk forskning vil være et viktig tema i den stortingsmeldingen om forskning som skal legges fram i løpet av 1998.

Landbruksdepartementets prioriteringer innenfor forskning er basert på de fem hovedsatsingsområdene i Langtidsplan for landbruksforskning. Bioteknologi er aktuelt i forhold til de tre av disse: "Matvarekvalitet og sikkerhet", "Miljøvennlige driftsformer, produksjonssystemer og arealbruk" og "Verdiskaping basert på skog". Midler til forskning på bioteknologi kanaliseres gjennom Norges forskningsråds bioteknologiprogram. Landbruksdepartementet ønsker fortsatt forskning på genteknologiske metoder knyttet til avl, diagnostikk og foredling, samtidig som trygghet med hensyn på genmodifiserte organismer fremheves som en viktig utfordring i forhold til matvaretrygghet. Så langt har lite midler fra bioteknologiprogrammet gått til forskning på skog. Forskning på bioteknologi med relevans for skognæringen har vært finansiert over andre midler fra Landbruksdepartementet. På sikt forventes bioteknologi å bli en viktig teknologi for verdiskaping i skogsektoren.

Målet for Fiskeridepartementets satsing på bioteknologi er å legge til rette for å skape nye, kommersielle anvendelsesmuligheter fra marint råstoff. Økt verdiskaping innenfor den marine sektor er bare mulig gjennom en videre utvikling av havbruk og gjennom en bedre og mer variert bruk av de biologiske ressursene som finnes i havet. Det største mangfoldet i naturen finnes i det marine miljø. Bioteknologi og molekylærbiologi med tilleggsmuligheter som genteknologien gir, representerer viktige verktøy for å forstå grunnleggende prosesser i dette mangfoldet. Bioteknologi vil derfor kunne ha en sentral plass og bli en del av den kunnskapsbaserte utviklingen basert på marine levende ressurser som vi ønsker å skape i Norge. Fiskeridepartementets satsing på næringsrettet bioteknologi på marin sektor vil derfor rettes mot:

1) grunnleggende forskning rettet mot en økt forståelse av marine biologiske prosesser og systemer

2) næringsrettet bioteknologisk forskning med sikte på

  • utnyttelse av marine råstoff,
  • utnyttelse av biprodukter,
  • havbruksutvikling innenfor sykdomsforebygging, fôr, avl og miljø.

Fiskeridepartementet ønsker ikke å prioritere forskning med sikte på å utvikle genmodifisert fisk til bruk i norsk oppdrettsnæring. Dette er på linje med næringens eget ønske.

Sosial- og helsedepartementet er opptatt av at utviklingen av bio- og genteknologi i Norge parallelt blir fulgt av forskning på eventuelle helserisiki forbundet med fremstilling og bruk av organismer/produkter hvor disse metodene/teknikkene benyttes. Spesielt ser en dette behovet når det gjelder mat og legemidler.

Miljøverndepartementet ser særlig behov for økt kunnskap som muliggjør identifikasjon og vurdering av effekter av introduserte arter og genmodifiserte organismer på biologisk mangfold. Spesielt kan nevnes behovet for økt kunnskap om horisontal genoverføring. Miljøverndepartementet bidrar til finansieringen av Norges forskningsråds program om biologisk mangfold som også skal ivareta forskning på miljøvirkninger av bioteknologi.

4.2.5 Private midler til FoU

I Norge har vi 30-40 bedrifter med virksomhet knyttet til bioteknologi. De fleste av disse bedriftene har nært samarbeid med norske forskningsmiljøer. Flere av disse bedriftene har en rekke nye produkter med betydelig potensiale under utvikling. Det er svært få av de norske bedriftene som har forskningsaktivitet innenfor bioteknologi basert på genteknologi.

Næringslivet bør oppfordres til å støtte både grunnforskning og brukerstyrt forskning. Det kan likevel ikke forventes at næringslivet vil gå inn med betydelig støtte til grunnforskning, med unntak av satsingsområdet medisin og helse. Næringslivet bør imidlertid delta i strategiske beslutninger omkring grunnforskning slik som skjer i flere program i Norges forskningsråd i dag. Private midler til brukerstyrt FoU innen bioteknologi bør øke fremover. Privat engasjement øker sannsynligheten for å finne nye produktmuligheter og kommersiell utnyttelse.

Det er et mål at næringslivet selv skal bli mer aktive både når det gjelder å delta i utformingen av FoU-strategier og når det gjelder samspill med det offentlige ved utforming av virkemidlene.

4.3 Økt samarbeid

4.3.1 Bedrifter, universiteter og institutter

Det er nødvendig å få til et godt trekantsamarbeid mellom bedrifter, universiteter og institutter på bioteknologiområdet. Dette kan gjøres ved at det etableres et samarbeidsforum. De offentlige forskningsmidlene bør bidra til å stimulere til dette. Norges forskningsråd har et særlig ansvar for å følge opp dette.

4.3.2 Departementene, Norges forskningsråd, SND og forskningsparkene

Departementene skal fremover samarbeide nært når det gjelder forskning innen bioteknologi. Det er behov for en bedre koordinering av midlene som kommer fra de ulike departementene. Dette vil gjøre det lettere for Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond å forholde seg til departementenes signaler.

Det bør etableres et fast saksbehandlerutvalg for forskning og kommersialisering innenfor bioteknologi. Nærings- og handelsdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Miljøverndepartementet bør delta i utvalget. Norges forskningsråd, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond og en representant fra forskningsparkene vil bli innkalt til utvalget ved behov. Møtene bør holdes minst to ganger i året, og gå på rundgang. Nærings- og handelsdepartementet har et særlig ansvar for å sette igang dette. Utvalget vil bli etablert i løpet av 1998.

Utvalget skal følge opp nasjonal strategi for næringsrettet bioteknologi, Norges forskningsråds strategi for bioteknologi og Perspektivanalyse og handlingsplan for bioteknologi. Videre skal utvalget følge utviklingen innen bioteknologi og sørge for samordning av offentlige virkemidler.

4.3.3 Samlet oversikt over bioteknologimiljøet i Norge

Miljøet innenfor bioteknologi i Norge er relativt lite sett med internasjonale øyne. Det bør derfor være fullt mulig å etablere en god oversikt over miljøet, og øke samarbeid mellom alle parter, herunder både private bedrifter og offentlige institusjoner.

Det er et mål å få til bedre samordning og økt satsing på bioteknologi ved synliggjøring av området. Det er derfor ønskelig at Norges forskningsråd og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond går sammen om å utgi en kortfattet bioteknologirapport hvert år. Rapporten bør inneholde en oversikt over bedrifter, antall ansatte og omsetning, samt private midler til FoU innenfor bioteknologi, i den grad bedriftene har mulighet til og er villige til å gi slike tall. Rapporten bør også si noe kort om hvilke områder bedriftene arbeider med.

Videre bør rapporten inneholde en oversikt over alle virkemidler og institusjoner som er aktuelle for bioteknologiområdet. En oversikt over alle offentlige FoU-midler til bioteknologi og utviklingen de siste årene bør også med i rapporten. Til slutt bør rapporten ha en kort oppsummering av hva som har skjedd på bioteknologiområdet det siste året.

Det må nødvendigvis legges ned en del arbeid når rapporten utarbeides for første gang. Man kan ta utgangspunkt i Perspektivanalyse og handlingsplan for bioteknologi som inneholder noe informasjon. Rapporten bør oppdateres årlig. Dette vil være mindre arbeidskrevende. Nye tall og eventuelt nye bedrifter bør føres inn. Dessuten må nye offentlige virkemidler beskrives. Målgruppen for rapporten er alle som er interessert i bioteknologi, herunder private bedrifter, investorer, institutter, universiteter og høyskoler samt offentlige institusjoner.

(1) Intervjuundersøkelsen i Norge er en del av et større EU-prosjekt

Lagt inn 29 oktober 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen