Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

2. Sentrale prinsipper og policyspørsmål

Følgende hovedprinsipper ligger til grunn for Regjeringens arbeid med e-handel:

  • Privat sektor må lede an utviklingen. Elektronisk handel må drives frem av markedet og ikke av regulering.

En viktig problemstilling er knyttet til balansen mellom myndighetsregulering og selvregulering, evt. en kombinasjon. Et annet spørsmål er forholdet mellom rammeregulering og detaljstyring. For å etablere et hensiktsmessig reguleringsmiljø, er det nødvendig med internasjonal koordinering. Utfordringen er å utforme regelverk, institusjoner og prosedyrer for håndheving av de internasjonale spillereglene. Forholdet mellom lokalt og nasjonalt regelverk på den ene siden og internasjonale regler på den andre blir også en sentral problemstilling.

  • Der myndighetene griper inn, må dette skje i full åpenhet og dialog med de berørte parter.

Selv om det er private aktører som driver utviklingen fremover, har myndighetene en viktig rolle når det gjelder å lage gode rammebetingelser, sikre tilgang til og bruk av informasjonsinfrastruktur og utarbeide et lov- og regelverk tilpasset global elektronisk handel. Myndighetenes arbeid bør skje i nær dialog med næringsliv og kunnskapsmiljøer. Det er behov for en prosess der de berørte aktørene deltar aktivt. Dialogen med næringslivet ivaretas bl.a. gjennom Fellesforumet for e-handel og andre møteplasser med næringslivet.

  • Offentlig sektor kan som krevende kunde og kompetent bruker være pådriver.

I kraft av sin størrelse kan offentlig sektor bidra vesentlig til å skape kritisk masse for elektronisk handel og bidra til at åpne løsninger for elektronisk handel blir vanlige. En satsing i det offentlige kan også bidra vesentlig til å utvikle kunnskapen om elektronisk handel og gi ringvirkninger i privat sektor.

  • Reguleringen må være teknologinøytral.

På grunn av den raske teknologiske utviklingen må rammevilkårene utformes fleksibelt, slik at de ikke bare har gyldighet i forhold til bestemte typer teknologi.

2.1. Kort om hovedinnsatsområdene

Selv om rammebetingelsene som berøres av e-handel er omfattende, er det noen hovedinnsatsområder som peker seg ut. Et av disse er å bygge tillit og tiltro til e-handel. Gjeldende lov og regelverk som sikrer tiltro til vanlig handel, må tilpasses disse nye handelsformene slik at det bidrar til å skape tillit til den digitale markedsplassen. Her har myndighetene et hovedansvar, men næringslivet bør også bidra gjennom tillitskapende teknologi og å utvikle god forretningsskikk for e-handel. Hovedutfordringene er knyttet til personvern og forbrukervern ved e-handel, ordninger for elektroniske signaturer og revisjon av gjeldende regelverk slik at elektronisk signatur aksepteres, IT-sikkerhet og kryptering. Kombinasjonen av interaktive tjenester, lagring av persondata og muligheten til å handle over hele verden skaper nye utfordringer. Opplæring er et sentralt virkemiddel, både overfor brukere, bedrifter, utviklere osv. Dette drøftes nærmere i kapittel 3.

Det andre hovedinnsatsområdet handler om effektive spilleregler for den internasjonale digitale markedsplassen som reduserer hindringer og ivaretar aktørenes interesser. Hovedutfordringene er å takle skatte- og avgiftshåndtering, dvs. sikre riktig beskatning og unngå dobbeltbeskatning, sikre gode konkurransevilkår og legge til rette for internasjonal handel. Utforming av regler som sikrer adekvat vern av opphavsrettigheter er et annet viktig mål for regjeringens arbeid. Dette drøftes nærmere i kapittel 4.

Et tredje område er infrastrukturen for elektronisk handel er en kritisk faktor. Den underliggende teleinfrastrukturen er regulert gjennom telelovgivningen som skal sørge for konkurranse på teleområdet og ivaretakelse av telepolitiske mål. Imidlertid er det "selvregulerte" Internettet som bruker tjenester i telenettet, den viktigste e-handelinfrastrukturen. Noen problemstillinger knyttet til dette drøftes i kapittel 5.

På mange av disse områdene kommer spørsmål om jurisdiksjon, lovvalg og hensiktsmessige tvisteløsninger inn. Regler for dette må i langt større grad enn hittil utvikles. Dette representerer store utfordringer og er i dette dokumentet til en viss grad berørt, men ikke drøftet fullt ut. Dette må utredes nærmere i oppfølgingen av dette dokumentet. 18. november 1998 la EU-kommisjonen frem et forslag til direktiv om visse rettslige aspekter ved elektronisk handel i det indre marked linkinthoveddel004P477_5056911>. Direktivet som antas å være EØS-relevant omhandler en del slike spørsmål og inneholder avklaringer på dette og andre områder som kan bidra løsninger. Dette direktivet må vurderes nøye generelt i oppfølgingen og i forbindelse med den ovennevnte foreslåtte utredningen.


Fotnoter

11 EU-kommisjonen: Proposal for a European Parliament and Council Directive on Certain legal aspects of electronic commerce in the internal market. 18/11/1998

Lagt inn 24. november 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen