Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

7. Offentlig sektor som pådriver for elektronisk handel

7.1 Offentlige innkjøp

Offentlige anskaffelser i Norge

Offentlig sektor har stor betydning som kjøper av varer og tjenester. I 1997 handlet offentlig sektor for omlag 206 mrd. kroner. Til sammenligning var det totale innenlandske bruk av varer og tjenester i 1997 på 940 mrd. kroner linkinthoveddel009P1085_17168019>. Offentlig innkjøp er en omfattende virksomhet, som involverer mange aktører og store ressurser.

Målene for statlig innkjøpspolitikk i 90-årene har vært å effektivisere og profesjonalisere den statlige innkjøpsvirksomheten samt å bidra til at staten fremstår med en mer enhetlig innkjøpspolitikk overfor næringslivet. Videre skal staten som krevende kunde og kompetent partner, bidra til leverandørutvikling.

Status for elektronisk handel ved offentlige anskaffelser

Norsk forvaltning er generelt langt framme i å ta i bruk informasjonsteknologi. Dette gjelder foreløpig i liten grad i forbindelse med støttesystemer for offentlige anskaffelser. I evalueringen av det statlige innkjøpsprogrammet for 1993-96 gjennomført av KPMG (april 1997) pekes det på at offentlig sektor bare i beskjeden grad har tatt i bruk IT for å effektivisere anskaffelsesprosesser og at dette bør endre seg dersom man skal leve opp til rollen som pådriver for IT-bruk i samfunnet.

Det er ikke foretatt grundige analyser av situasjonen i staten, fylkeskommunene og kommunene. En del store statlige, statseide, kommunale og fylkeskommunale virksomheter som Telenor, Vegdirektoratet, NSB, Forsvaret og diverse sykehus og helseregioner har sett på mulighetene for effektivisering av anskaffelsesprosessene med bruk av IT. Helsesektoren har lovende prosjekter på gang i bl.a. flere sykehus, der det tas i bruk IT-baserte logistikk- og innkjøpssystemer samt generiske artikkelregistre.

Transportsektoren, dagligvarebransjen og andre handelsbedrifter har tatt i bruk omfattende systemer for elektronisk datautveksling for elektronisk handel og betaling. IT-systemer benyttes til å effektivisere handel og logistikk i og mellom bedrifter og til å oppnå konkurransefordeler ved å binde opp kunder og samarbeidspartnere.

Grunnen til den lave aktivitet for offentlig elektronisk handel i Norge kan dels ligge i at det er svake incentiver for innkjøpseffektivisering og lite fokus på innkjøpsfunksjonen i den enkelte virksomhet. En kartlegging av status og årsaker til det lave aktivitetsnivået vil være nyttig.

Tidligere felles tiltak

Program for statlige innkjøp (1993-96) hadde ikke elektronisk handel som primært fokus, men noen IT-relaterte prosjekter ble iverksatt, bl.a.

  • Veiledning for innkjøpssystemer. Denne har fått stor utbredelse i offentlige virksomheter.
  • Felles vareklassifikasjonssystem.
  • Database for samarbeid om offentlige innkjøp, DOFFIN. DOFFIN er nå satt i drift, og åpner for elektronisk kunngjøring og videreformidling til EUs anbudsdatabase Tender Electronic Daily (TED).
  • Prosjekt for bedre planlegging og elektronisk utlysning, PROPLAN. PROPLAN har lovende utsikter for videre bruk.
  • EDI i Televerket ("Rett i grøfta" for bestilling av kabel) Dette var et enkelt prosjekt som med lave investeringer gav innsparing på 40 mill.kr. hos Televerket.

For øvrig har Innkjøpsprogrammet hovedsakelig lagt et mulig grunnlag for videre satsing på elektronisk handel.

Utviklingstrender for elektronisk handel i offentlig innkjøp

Rundt 1990 var hovedfokus på just-in-time leveranser mellom produksjonsbedrifter og underleverandører, forenkling av internasjonal handel og tolldeklarering, samt elektroniske betalingssystemer. Elektronisk datautveksling (EDI) har gjennom 90-årene blitt tatt i bruk i stadige nye bransjer og næringskjeder, og til en viss grad i offentlig administrasjon. Hensikten har vært administrativ forenkling, kostnadsreduksjoner og forenklede prosesser, rutiner og oppgaveløsning i og mellom bedrifter. Offentlige anskaffelser kan være et nytt anvendelsesområde, en "bransje" i så måte. Det er imidlertid først og fremst store virksomheter med store volumer av EDI-meldinger/transaksjoner som har investert i og tatt i bruk EDI. For mindre virksomheter har terskelen i svært mange tilfeller vært for høy p.g.a. utviklings- og investeringskostnadene.

For øvrig ser det ut til at store offentlige satsinger på elektronisk handel hovedsakelig henter erfaring fra tilsvarende tiltak mellom private bedrifter. Danmark har en stor satsing på EDI og elektronisk handel med nær knytning til store industriorganisasjoner. I Sverige har de hatt en stor satsing på elektronisk handel i offentlige virksomheter ledet av Finansdepartementet og Toppledarforum. Kommuner og len står sentralt i gjennomføringen. Satsingen er nylig omorganisert, med frikobling fra Toppledarforumet og sterkere vekt på gjennomføring i linjen. Et fellesforum for offentlig sektor og næringslivet, "Gruppen for elektroniske affärer", er nettopp etablert. USA har vist store politiske ambisjoner for en fullstendig overgang til elektronisk handel i offentlige virksomheter. De har reformert organisasjoner, innkjøpsprosedyrer og iverksatt koordinerte tiltak anført av private bedrifter. Både i Sverige og USA synes de svært høye politiske ambisjonene å ha vært vel optimistiske, men det er mange gode erfaringer å hente. I de svenske og danske satsinger på elektronisk handel i offentlig sektor har hovedfokus vært på selve innkjøpsprosessen (bestilling, leveranse, fakturering og betaling) og standard løsninger for hele offentlig sektor ("single face to industry").

I Norge har det vært størst fokus på innkjøpsplanlegging og effektivisering av kunngjøringsprosessen i EU/EØS-området. En eventuell større norsk satsing bør dra nytte av erfaringene, særlig fra de nordiske land som sammen med USA er kommet langt i utviklingen.

Krav til åpne løsninger og standarder

Elektronisk handel i offentlig sektor må basere seg på åpne teknologistandarder som grunnlag for elektronisk samhandling. Forvaltningsnettprosjektet i Arbeids-og administrasjonsdepartementet har lagt grunnlaget for dette ved å etablere rammeavtaler, basert bl.a. på Internett-standarder, for grunnleggende infrastruktur for informasjonstilgang og -utveksling. Nye, Internett-baserte løsninger som EDIINT, XML og bruk av HTTP til skjemaoverføring, vil spille en viktig rolle i fremtidige anvendelser som det offentlige vil ta i bruk.

Samordnede datadefinisjoner er en annen viktig forutsetning for elektronisk handel i det offentlige. De gjør det mulig å utnytte elektroniske innkjøpsdata i og på tvers av virksomheter til økonomistyring, planlegging, anbud, kjøp, leveranse og betaling. For offentlig sektor bør det være et mål at denne datasamordningen bidrar til bedre samhandling på tvers av etatsgrenser, mer effektiv ressursbruk og bedre brukerrettede tjenester. Eksempel på viktige områder for datasamordning er:

  • Vareklassifisering for statistikk, økonomistyring og planlegging
  • Generiske artikkelregistre for produktinformasjon, kjøp og leveranse. Dette kan knyttes til vareidentifikasjon med strekkode eller nyere elektronisk identifikasjon.
  • Standardisert utveksling av data mellom to eller flere parter på områder som avrop, ordre, leveranse, faktura, betaling (EDI). Slike standardiserte meldinger vil etterhvert kunne utgjøre en vesentlig del av det offentliges grenseflate mot leverandører (så kalt Single Face to Industry - SFTI) der det er aktuelt å samhandle elektronisk.

Forskjell mellom offentlige anskaffelser og privat handel

Elektronisk handel ved offentlige anskaffelser kan hente svært mye av drivkraften fra tilsvarende anvendelser i privat sektor, særlig når det gjelder bedrift-til-bedrift-løsninger. På to viktige områder skiller imidlertid innkjøp i offentlig forvaltning vesensforskjellige fra innkjøpsvirksomhet i private virksomheter:

Det gjelder særlige lover og regler for offentlige anskaffelser bl.a. for å fremme konkurranse, der rammene delvis er satt gjennom EØS-samarbeidet og i internasjonale organer som WTO.

  • Offentlig sektor ønsker å innta rollen som pådriver overfor næringslivet for å bidra til næringsutvikling. Offentlig sektor kan, i motsetning til næringslivet, ikke bruke IT og elektronisk handel som et konkurransefortrinn eller skaffe seg særfordeler med eksklusive nett og lukkede brukergrupper som binder opp samarbeidspartnerne. Tvert imot kreves åpne løsninger.
  • Selv om vi i dag ser de sterkeste drivkreftene for elektronisk handel i privat sektor, kan offentlig sektor pga sitt økonomiske omfang bli en viktig drivkraft for elektronisk handel i Norge. Dessuten kan være at det offentlige ha et særlig incentiv til å bidra til sammenhengende nasjonale løsninger.

Program for elektronisk handel i offentlig innkjøp

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har under planlegging et flerårig program fra 1999 for elektronisk handel i offentlige innkjøp. Ved å ta i bruk elektronisk handel skal:

  1. Offentlige anskaffelser effektiviseres og kvaliteten i anskaffelsesprosesser heves
  2. Det skal legges til rette for desentraliserte anskaffelser
  3. Det skal oppnås bedre produkter og tjenester

Elektronisk handel knyttes mer spesifikt til å ta i bruk Internett og IT-systemer for å forbedre prosessene for planlegging og styring, kunngjøring, bestilling, leveranse, fakturahåndtering og betaling. For offentlige anskaffelser vil det være særlig viktig å se på hvordan IT-løsninger kan endre og forbedre innkjøpsprosesser og bedre planlegging og styring.

En satsing på elektronisk handel ved offentlige anskaffelser vil måtte sees i sammenheng med andre tiltak langs tre hoveddimensjoner:

  • Andre IT-baserte moderniseringstiltak i offentlig sektor (se omtale i kap. 7.3 av "elektronisk forvaltning"). Særlig gjelder dette i forhold til satsingsområdet elektronisk datautveksling, elektroniske skjema og innrapportering. linkinthoveddel009P1140_18114620>
  • Tiltak for å stimulere til elektronisk handel i samfunnet bl.a. ved at offentlig forvaltning som stor, krevende og kompetent kunde påvirker markedsutviklingen på dette området.
  • Andre tiltak for å forbedre offentlige anskaffelser og logistikk.

Programmet er under planlegging med sikte på full oppstart fra 1999. Det gjennomføres nå et forprosjekt med sikte på å berede grunnen for programmet. Forprosjektet skal:

  • Oppsummere erfaringer med elektronisk handel i offentlig innkjøp, nasjonalt og internasjonalt og trekke konklusjoner av disse
  • Kartlegge gevinstpotensialet ved innføring av elektronisk handel i ulike faser av en offentlig anskaffelsesprosess: planleggingsfasen, anbudsfasen, innkjøpsfasen og faktura/betalingsfasen
  • Utarbeide et forslag til innhold, organisering og budsjett for en flerårig programsatsing.

Selve programsatsingen tenkes lagt langs tre hovedlinjer:

  1. Juridiske problemstillinger
    Oppgavene her vil omfatte en gjennomgang av regelverket for offentlig anskaffelsesvirksomhet med hensyn på å identifisere og fjerne hindringer for innføring av elektronisk handel i offentlig innkjøp. Videre skal det identifiseres hindringer og behov for ajourføring av regelverk som regulerer krav til autentisering og andre forhold ved dokumenter knyttet til innkjøpsprosesser.
  2. Implementering
    Arbeidet her vil på det strategiske nivå innebære bl.a standardiseringsaktiviteter ( som f.eks. standard vareklassifisering, standardiserte elektroniske meldinger og evt. felles kravspesifikasjoner), videre skal det settes fokus på organisering og omstilling knyttet til innføring av elektroniske handelskonsepter. Det skal bla. utarbeides veiledninger på bakgrunn av erfaringer gjort i pilotprosjekter og det skal utarbeides metodikk for måling av gevinster ved innføring av elektronisk handel.

    På det operative nivå vil arbeidet foregå i konkrete pilotprosjekter der det i samarbeid med leverandørene vil prøves ut ulike konsepter for elektronisk handel. Pilotprosjektene vil også være et arena for innsamling av erfaringer med hensyn på arbeidet med de juridiske spørsmål. Samtidig vil det i hvert prosjekt legges vekt på erfaringsoverføring og bevisstgjøring av offentlige virksomheter når det gjelder gode måter å ta elektronisk handel i bruk på.

  3. Kompetanseutvikling
    Denne delen av programmet vil være innrettet på å spre kunnskap om elektronisk handel og effektivisering av offentlige anskaffelser med den. Det skal legges vekt på at aktivitetene her skal være landsdekkende og komme flest mulig virksomheter til gode, på sentralt, regionalt og lokalt nivå. Det skal arrangeres konferanser, seminarer og kurs og det vil bli utarbeidet informasjonsmateriell rettet mot ulike målgrupper.

Gevinstrealisering

Det er viktig å ha realistiske forventninger til besparelsene ved elektronisk handel. En teoretisk innsparing på 5-10% av dagens innkjøpsvolum på 206 milliarder kr. er ikke urealistisk på sikt. Erfaringer både fra arbeid med effektivisering av offentlige innkjøp generelt og fra innføring av elektronisk datautveksling og elektronisk handel til nå, har imidlertid vist at gevinstrealiseringen kommer over et lengre tidsperspektiv.

Slike prosjekter krever langsiktighet og "is i magen". Det er også viktig å merke seg at den største gevinstrealiseringen får en i de tilfeller hvor innføringen av nye anvendelser blir kombinert med omfattende reorganiseringer av arbeidsprosessene. Innføring av elektronisk handel i innkjøp innebærer som regel 20% teknologi og 80% omstilling og omorganisering.

Mulige gevinstområder er:

  • Redusert og forenklet anbuds- og innkjøpsarbeid både for kjøper og selger

    Eksempel: Generisk Artikkelregister (GAR) er en uavhengig virksomhet som definerer og gjør tilgjengelig vareklassifisering av ulike typer artikler, uavhengig av hvem som leverer dem. Et slikt register brukes av innkjøpere for å kunne finne gode tilbud hos leverandører de har rammeavtaler med. Innkjøpene kan så foretas nesten "automatisk". Dette skjer ved at innkjøperen velger en varetype fra GAR og gjennomfører så et søk i leverandørenes produktdatabaser der et GAR-artikkelnummer er koblet til konkrete produkter med pris, størrelse osv. Et slikt søk vil resultere i et svar der de leverandørene som kan oppfylle innkjøperens spesifikasjoner på pris og størrelse på produkter som tilsvarer det gitte GAR-nummeret vil bli listet opp i prioritert rekkefølge og innkjøperen kan så velge hvem han vil bestille hos. Alternativt kan dette skje automatisk ved at den billigste leverandøren får bestillingen. GAR har regnet ut at en slik "avtalebasert elektronisk handel" kan føre til 70% besparelse på kostnader knyttet til bestilling og fakturahåndtering i virksomheter som kjøper små artikler hyppig.
    Dette konseptet prøves nå ut ved norske sykehus.

  • Korrekte styringsdata og statistikk hurtig og direkte tilgjengelig i styringssystemer (økonomi- og regnskap, materialstyring mm)
  • Økt kompetanse og bedre strategier for forsyning og innkjøp
  • Mer effektive ordre-, mottaks- og fakturarutiner, kortere leveringstider, mindre kapitalbinding med reduserte lagere

    Eksempel: Skellefteå kommune i Sverige har spart 6 mill. Skr (10% av en total volum på innkjøp av matvarer) ved å innføre elektronisk overføring av bestilling og faktura mellom syke- og aldershjem og meieriene som leverte matvarene. Samtidig har kommunen omorganisert innkjøpsprosessen i tett samarbeid med leverandørene ved å bl.a. endre hyppigheten av faktureringen fra 1 gang i uken til 1 gang i måneden. I tillegg til sparte kostnader har omleggingen til elektronisk handel også frigjort personellressurser som så kunne konsentrere seg bedre om kjerneoppgavene (service og pleie).

  • Rammeavtaler kan utnyttes på en mye mer effektiv måte enn i dag, ved at avtalene blir bedre og mer omfattende, prisene blir lavere, produkttilbudet blir mer oversiktlig og lojaliteten til avtalene blir større slik at kjøp utenfor avtalene reduseres drastisk.

7.2 Utvikling og etablering av felles informasjonsressurser for e-handel

Et generisk artikkelregister er et register som inneholder metainformasjon om varer som selges innenfor en eller flere bransjer. Artikkelbetegnelsene er generiske, dvs. de gjenspeiler ikke noe bestemt produkt fra en bestemt leverandør, men de er samtidig såpass detaljerte at det er mulig å knytte konkrete produktbetegnelser til dem. Et slikt generisk register utvikles gjerne bransjevis, i samarbeid mellom flere leverandører og potensielle kjøpere. Dette sikrer at de generiske artikkelbetegnelsene ikke er "vridd" mot en bestemt leverandørs produkter.

Et generisk artikkelregister har sin særlige nytte i forbindelse med såkalt avtalebasert innkjøp, der kjøperen har rammeavtaler med flere leverandører og kan foreta kjøp ved å søke i GAR og så i leverandørenes produktbaser der produktbetegnelser er koblet til et generisk nummer. (Jfr. eksempelet i avsnittet ovenfor).

Et generisk register (nomenklatur) er også mye mer detaljert en generelle nomenklaturer, som f.eks. CPV linkinthoveddel009P1181_18843321>, og gir dermed et mye bedre grunnlag for statistikker og oversikter som kan bl.a. benyttes for planlegging av innkjøp og budsjettering.

En kobling av et generisk artikkelregister inn mot interne innkjøps- og logistikksystemer vil kunne gi enda større gevinster, ved at enkelte kjøp kan "spores opp" lettere gjennom alle faser av innkjøpsprosessen.

Utfordringen for et slikt generisk register er å være mest mulig dekkende når det gjelder varetyper og bransjer, men uten å få et omfang som gjør effektiv søk umulig. Det kan derfor være aktuelt med bransjevise registre, men brukere må kunne bygge sine "virtuelle" generiske registre ut fra de innkjøpsbehov de har ved at man "lenker sammen" de aktuelle bransjeregistre.

7.3 Innrapportering av næringslivsdata og næringslivsinformasjon

Undersøkelser viser at næringslivet bruker store ressurser til offentlig innrapportering linkinthoveddel009P1190_18933522>. Særlig de minste bedriftene opplever den offentlige innrapporteringen som en belastning, og det er derfor en målsetting å gjøre disse pliktene minst mulig ressurskrevende. Elektronisk overføring av data fra næringslivet til det offentlige kan imøtekomme en slik målsetting.

Regjeringen har nylig lagt frem en handlingsplan for små og mellomstore bedrifter, for å gjøre det enklere å starte og drive bedrifter. Gjennom planen vil Regjeringen bl.a. gjøre en aktiv innsats for å redusere skjemaveldet. For å lette situasjonen for bedriftene, vil det bli iverksatt en nasjonal dugnad for å rydde opp i forskriftsverket, samt kartlegge bedriftenes kostander ved å følge det.

Oppgaveregistrerets database for tillatelser og formelle krav skal gjøres tilgjengelig for alle. Hensikten er at Oppgaveregisteret skal være en pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle eksisterende oppgaveplikter og at registeret skal utvides til også å omfatte kommunale og fylkeskommunale oppgaver.

Målet er at bedriftene kun skal måtte rapportere samme type data én gang, og at rapporteringen skal kunne foregå elektronisk. Det skal være mulig å rapportere elektronisk til alle statlige etater innen år 2002. For å få til dette vil det være behov for diverse lovendringer og/eller utvikling av nye lover, samt utvikling av elektroniske skjema og andre teknologiske løsninger for elektronisk dataoverføring. Mye av dette tilsvarer de behovene som melder seg i forhold til å etablere en tilfredsstillende infrastruktur for elektronisk handel (Se kap. 3.3 og 3.4).

Et annet hovedmål i handlingsplanen er å gjøre offentlig informasjon mer brukerrettet og lettere tilgjengelig. Foruten den informasjonen som bedriftene er pålagt å ha kunnskap om, finnes det en menge informasjon som bedriftene har spesiell interesse av å kjenne til og som bl.a. en effektiv bruk av Internett kan gjøre lettere tilgjengelig. Næringslivet har behov for relevant, oppdatert og raskt tilgjengelig informasjon om rammebetingelser og virkemidler. Internett åpner nye muligheter for rask formidling og god brukertilpasning av slik informasjon.

Brønnøysundregistrenes Internettbaserte tjeneste for skreddersydd informasjon, "spør OSS" vil også bli videreutviklet. Næringslivsinformasjon fra alle statlige etater skal være lagt ut på Internett innen år 2002. Videre vil man sikre at Narviktelefonene fortsatt blir en enhetlig inngang til næringslivsinformasjon og i stand til å betjene små bedrifter og nyetablerere på en god måte.

7.4 Elektronisk forvaltning

En undersøkelse linkinthoveddel009P1205_19208623> viser at nesten 90% av de statlige virksomhetene har Internett-tilknytning, og i vel 60 % av virksomhetene har alle ansatte tilgang til Internett. Nesten 60% av virksomhetene er etablert med informasjonstjeneste på Internett og nesten 40% har Intranett. Over 80% benytter e-post internt og eksternt, og i mer enn 60% av de statlige virksomhetene benytter majoriteten av de ansatte e-post daglig. Tallene viser at tilgjengelighet og bruk av IT-infrastrukturen er relativt høy.

Informasjonsteknologi er et sentralt virkemiddel i forvaltningens oppgaveløsning. Dette kommer tydelig frem i sentrale regjeringsdokumenter. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har under utarbeidelse en handlingsplan for departementets arbeid med tverrsektoriell IT-utvikling i statsforvaltningen for perioden 1998-2001. Planen formulerer innenfor et tverrsektorielt perspektiv; mål, prioriteringer, tiltak og konkrete resultatmål som er rettet inn på å understøtte linjeansvaret for IT og fremme tilstrekkelig koordinert bruk av IT i samsvar med de forvaltningspolitiske mål. Planen fokuserer på mål og betingelser for å realisere en elektronisk forvaltning.

Det overordnete målet for planen er en mer tilgjengelig, helhetlig og effektiv forvaltning. For å nå disse målene må forvaltningen til enhver tid ligge langt framme når det gjelder å utnytte mulighetene teknologien gir. Samtidig må man ha fokus på konsekvensene og aktivt ivareta og avveie de ulike mål og hensyn, der hvor disse kan komme i konflikt med hverandre. Hensynene som er forankret i de grunnleggende demokrati-, rettsstats- og likebehandlingsverdiene skal videreutvikles og ikke svekkes.

Handlingsplanen er under sluttføring og skal legges frem for Regjeringen i desember 1998. Planen omfatter følgende satsingsområder:

  • År 2000 - tiltak
  • Infrastruktur
  • Informasjonssikkerhet i forvaltningen
  • Informasjonstjenester på Internett
  • Elektronisk saksbehandling
  • Elektronisk datautveksling
  • Elektronisk handel i offentlige innkjøp
  • Organisering og styring av IT i forvaltningen

Helhetsperspektivet på forvaltningen innebærer at målgruppen for tiltakene innenfor innsatsområdene er dels statsforvaltningen og dels offentlig sektor som sådan knyttet til samspill stat-kommune. Konkrete tiltak gjennomføres i samarbeid med berørte virksomheter

Nærmere om innsatsområdene

Etableringen av tverrsektorielle nett og felles infrastruktur har skapt grunnlag for felles løsninger på tvers av virksomheter. I 1996 og 1997 har utviklingen av felles nett og utbredelse av grunnleggende tjenester som elektronisk post, tilgang til Internett og web-tjenester gjennom det såkalte forvaltningsnettprosjektet hatt hovedprioritet. Parallelt det er utført utredningsarbeide for å legge til rette for nye anvendelser og omstilling med IT og gjennomført prosjekter for å gi kunnskap og veiledning om bedre styring av IT-prosjekter, særlig store satsninger i staten (jfr. St.prp.nr. 1 (1996-97) s16ff). Dette aktualiserer økt fokus på fornyelse og omstilling ved hjelp av nye anvendelser, nye arbeids- og samarbeidsformer og ny organisering som nettutviklingen gjør mulig.

Hovedprioriteringen for 1999 er å fortsatt vektlegge infrastrukturutviklingen, herunder forsterke innsatsen når det gjelder fellestjenester og den statlige nettutviklingen. Også informasjonssikkerhetsutfordringene knyttet til infrastrukturutviklingen vil bli prioritert. Likeledes vil arbeidet med å realisere elektroniske informasjonstjenester på Internett gis også høy prioritet.

Arbeids og administrasjonsdepartementet etablerte et flerårig program for elektronisk saksbehandling i 1998 som skal fortsette i planperioden. Det vil bli etablert flerårige programmer for innsatsområdene elektronisk handel i offentlig innkjøp (se 7.1) og elektronisk datautveksling. 1999 vil være oppstartsår for begge programmene. Innledningsvis vil utredning og utprøving av konsepter og modeller i pilotprosjekter stå sentralt, mens siste del av perioden vil være preget av implementering og konkrete fornyelses- og omstillingsprosjekter.

Organisering og styring av IT i forvaltningen omfatter en gjennomgående satsing på økt kunnskap og kompetanse om hensiktsmessige metoder og verktøy for ledelse og gjennomføring av IT-satsinger i forvaltningen samt løpende understøttende aktiviteter for alle innsatsområdene. God ledelsesforankring av IT-tiltakene på alle nivåer i statsforvaltningen er en forutsetning for å lykkes. En annen viktig forutsetning er tilgjengelig IT- kompetanse i statsforvaltningen, og her vil tiltak utvikles i løpet av perioden. Forskning og utvikling for å styrke kunnskapen om bruk av IT i forvaltningen vil være et satsningsområde.

Viktige resultater av en elektronisk forvaltning vil være økt tilgjengelighet til alle typer informasjonsressurser i forvaltningen, enklere og rimeligere dokumentutveksling, betydelig reduksjon i bruk av telefaks og tradisjonell korrespondanse, videreutvikling av arkiv og dokumentasjonstjenester til moderne og tidsmessige tjenester basert på elektroniske dokumenter og elektronisk dokumenthåndtering, elektronisk skjema for brukerne og innenfor forvaltningen og enklere innrapportering. Disse resultatene vil være viktige bidrag til utvikling og utbredelse av elektronisk handel i Norge.

7.5 IT-samarbeid mellom statlig og kommunal forvaltning

KOSTIT er akronymet for IT-samarbeidet mellom kommunesektoren og staten, og er organisert med et råd med representanter fra kommunesektoren og staten, og et sekretariat bestående av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet, Statskonsult og Kommunenes Sentralforbund. Rådet er et samarbeidsforum som kan ta opp ulike spørsmål som berører staten og kommunesektoren på IT-området og rette disse til de respektive ansvarlige sektorer og etater.

De konkrete prosjektene som er initiert under dette samarbeidet er foreløpig Forvaltningsnettprosjektet og et forprosjekt om iverksettelse av et prosjekt for etablering av en felles inngang til offentlig informasjon på Internett - "Inngang Norge". Inngang Norge vil være et viktig tiltak for å bedre tilgjengelighet til statlige og kommunale informasjonsressurser på nettet.

Det foregår stor grad av samhandling og informasjonsutveksling mellom forvaltningsnivåene i offentlig sektor. KOSTRA linkinthoveddel009P1241_19843624> er et flerårig tverrsektorielt prosjekt under ledelse av Kommunal- og regionaldepartementet, og som har som siktemål:

  • Å frembringe relevant, pålitelig og sammenlignbar styringsinformasjon om kommunes prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader, og
  • Å samordne og effektivisere rutinene og løsninger for datautveksling og forvaltning av data, slik at statlige og kommunale myndigheter sikres rask tilgang til data med minst mulig ressursbruk.

Fotnoter

19 Innenlandsk bruk av varer og tjenester utenom lagerinvesteringer, Nasjonalbudsjettet 1999 tabell 2.1

20 Eksempler på viktige anvendelsesområder for utveksling av strukturerte data er systemer knyttet til økonomireglementet, styringssystemer, kommunal innrapportering av regnskaps- og tjeneteproduksjonsdata (KOSTRA), offentlig innrapportering fra næringslivet, datautveksling i helsesektoren f.eks. laboratoriedata og pasientadministrative systemer.

21 CPV = Common Product Vocabulary

22 Nærings- og handelsdepartementet har i 1998 kartlagt bedriftenes kostnader ved å etterleve regelverket. Arbeidet er en del av en større kartlegging innenfor OECD, og internasjonale sammenligninger vil foreligge våren 1999.

23 Evaluering av forvaltningsnettprosjektet: Statuskartlegging Forvaltningsnettets rapporter nr.1, 12. mars 1998.

24 Kommune-stat rapportering

Lagt inn 24. november 1998 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen