III Krav og retningslinjer til et IT- og kunnskapssenter

Nedenfor følger utvalgets svar på de 8 punktene i mandatet:

1.Hvilke konkrete aktiviteter og funksjoner skal et IT- og kunnskapssenter inneholde? Bør generelle samfunnsfunksjoner være en del av et IT- og kunnskapssenter? Hver enkelt funksjon eller aktivitet skal utdypes og begrunnes.

For utbyggingen av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu må det legges et langsiktig perspektiv. Etter utvalgets oppfatning vil det kunne ta opptil 10 år før man har et fullt utbygd senter. Den første perioden vil bli preget av utbygging og etablering av ulike aktiviteter. Utvalget har i sine forslag forsøkt å finne løsninger og mekanismer slik at senteret kan være opp å stå så raskt som mulig.

Næringsliv

Hovedformålet til senteret er å styrke det forskningsbaserte næringslivet og skape et miljø hvor nye bedrifter kan gro fram. Følgelig vil bedriftene ha den viktigste rollen ved IT- og kunnskapssenteret. Næringslivet på Fornebu skal ikke være isolert fra resten av landet, men koblet opp mot dette. Innen det sentrale Østlandsområdet finner vi allerede en sterk konsentrasjon av næringsaktivitet innen IKT, med fagmiljøer i Gaustadbekkdalen, på Kjeller, langs Akerselva, ved Drammensveien osv. Fornebu vil bli en del av et større IKT-miljø innen Oslo-regionen.

Det foreligger flere alternativer for avhending og organisering av næringsarealene på Fornebu. Selv om næringsaktivitet er en selvfølgelig del av IT- og kunnskapssenteret, behøver ikke alle arealene brukt til næringsformål inngå i det felles statlige/private eierselskapet, som vil bli opprettet. Arealene kan selges eller festes bort til bedriftene. Videre kan det legges ulike typer føringer på området, for å trekke til seg ulike typer aktiviteter.

For noen bedrifter vil det være mest attraktivt å eie grunnen og selv stå for utvikling av egne arealer. Ved å kjøpe eiendom oppnås større selvstendighet og styringsmulighet på sikt. Det er også en potensiell verdistigning av eiendommene som gjør det attraktivt for bedriftene å etablere seg. Det vil først og fremst være etablerte bedrifter med kapital som vil være interessert i å kjøpe eiendom.

Bortfeste av næringsarealene fra et felles statlige/privat eierselskap er en annen løsning. Å feste bort eiendommene gir staten større styring på lang sikt ved at næringsaktiviteten skjer i tråd med visjonen til IT- og kunnskapssenteret.

Utvalget foreslår en deling av arealene til bedriftsetableringer, hvor en del selges og en del festes bort med langsiktige kontrakter. Området som selges kan stykkes opp og selges direkte til ulike bedrifter eller det kan selges til en aktuell tilbyder, utfra en forretningsmessig vurdering. Det kan også være aktuelt å selge ut områder over tid. Det er imidlertid en forutsetning at området båndlegges til virksomhet hvor IKT er en viktig komponent.

En slik todeling av næringsarealene foreslås vesentlig av tre grunner, som er:

A. Salg av deler av næringsområdet til bedrifter/tilbyder er nødvendig for å skape ressurser til en nasjonal satsing på IKT. En løsning som innebærer at staten setter alle sine eiendommer inn i et selskap vil innebære en betydelig innsats av statlige midler. Det er betydelig skepsis i regionene og andre IKT-miljøer mot at satsingen vil skape en skjev regional fordeling og utvikling. Utvalget er av den oppfatning at en slik bekymring er reell, og foreslår derfor som mottiltak at deler av området selges for å opprette et fond med tilstrekkelig størrelse. Dette fondet bør være på minst 300 – 400 mill kroner for å få en satsing som her trenges. Etter næringens vurdering bør den offentlige forskningsinnsatsen innen IKT økes med 200 - 300 mill kroner pr år for å få til en offensiv satsing. Det foreslås at fondet brukes opp i løpet av en 5 til 10 års periode.

Utvalget oppfatter at en slik satsing er i tråd med Stortingets intensjon om sterkere og målrettet satsing på IKT-området som opprettelsen av IT- og kunnskapssenteret representerer. Fondet er en del av fellesskapets penger, og et eget styre bør opprettes av staten. Disponering og bruk av fondet skal være isolert fra satsingen på Fornebu, men samvirke med den. Fondets midler skal gi støtte til forskning innen IKT, utstyr til universitet og høyskoler og infrastruktur slik at det blir enklere for regionene å samvirke med Fornebu. Fondet skal også støtte inkubatorvirksomhet. Fondet vil bidra til at man kan få fram spesielle FoU-aktiviteter med større tyngde samt regionale næringsrettede satsinger som f eks telemedisin. Fondets sekretariat bør være tilknyttet en eksisterende organisasjon slik at man unngår å bygge opp et nytt administrativt apparat. NFR vil være aktuell i og med at fondet i stor grad rettes mot forskning.

B. Utbyggingen på Fornebu har et usikkert tidsaspekt da vi ikke vet hvor mange bedrifter som ønsker å etablere seg innen et rimelig tidsperspektiv. Det vil være uheldig om større områder blir liggende ubrukt over lenger tid. En løsning hvor deler av næringsarealene selges vil bidra til å framskynde næringslivets etableringer, og senteret vil være oppe og stå raskere. Utvalget vurderer det som mer attraktivt spesielt for større bedrifter å kunne kjøpe arealene de etablerer seg på. Denne løsningen vil styrke visjonen om et sterkt IT- og kompetansesenter på Fornebu.

C. Ulike løsninger vil være interessant for ulike typer bedrifter, små og store, og man bør tilstrebe å få til en slik symbiose da de har ulike verdier og tilføre senteret. Det gir bedriftene valgmulighet, og kan bidra til at flere ønsker å etablere seg på Fornebu.

Utdanning og forskning

Fornebu skal utvikles til å bli en ny arena for å styrke samspillet mellom utdanning, forskning og næringsliv. En bør derfor trekke på den samlede nasjonale kompetanse, og spesielt personer med entrepenørånd. Utdanning og forskning må for å få kvalitet og tyngde konsentreres om enkelte områder, og hvor disse aktiviteter står i samspill med næringslivet for utvikling av ny næringsvirksomhet. For å få dette til er det nødvendig at etablerte utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge deltar ved senteret og har aktivitet der.

Når det gjelder utdanningsaktivitet på Fornebu bør denne konsentreres rundt doktorgradsarbeider og hovedoppgaver i forbindelse med sivilingeniør-, hovedfags- og mastergradsstudier. Avanserte avslutningsoppgaver i 3-årig høgskoleingeniørutdanning vil også være aktuelt. Studenter som arbeider med slike oppgaver/prosjekt bør i hovedsak være knyttet til bedrifter lokalisert ved senteret.

Eksempler på vellykkede næringsparker viser at de hviler på forskning av god kvalitet. I tillegg til den forsknings- og utviklingsaktivitet som næringslivet vil bidra med, er det derfor essensielt at også etablerte utdannings- og forskningsinstitusjoner etablerer forskningsaktivitet på Fornebu. Det foreslås derfor at det i regi av disse institusjonene, og i samarbeid med næringslivet, bl a opprettes Centers of Excellence innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi på Fornebu. Et slikt senter må ha tilstrekkelig styrke til å kunne hevde seg internasjonalt, men samtidig være forpliktet til et nært samarbeid med regionale kompetansemiljø. En tenker seg at både norske og utenlandske forskere vil kunne oppholde seg ved senteret for kortere eller lengre tidsperioder for å kunne konsentrere seg om forskning på høyt nivå. Senteret må ikke bli statisk, men være en dynamisk enhet basert på høy forskningskvalitet og samarbeid mellom ulike institusjoner og næringsliv.

Inkubator

Det må det gis spesielle vilkår for det uetablerte næringsliv som skal starte opp på Fornebu. For nyetablerte bedrifter er ofte møtet med markedet en hovedutfording. Manglende markedsutvikling og tilgang på kapital er altfor ofte årsak til at bedrifter ikke lykkes. Et senter på Fornebu bør inneholde virksomhet som kan hjelpe fram bedriftene og tilby assistanse. For å dekke dette behovet opprettes en inkubator som lokaliseres i tilknytning utdannings- og forskningsinstitusjonenes aktivitet. Studenter fra universitet og høyskoler som oppholder seg ved Fornebu er en viktig kompetansestrøm og basis for nyetableringer til inkubatoren.

Inkubasjon er først og fremst en prosess, og kan skje uavhengig av lokaler. Derfor ser en i økende grad virtuelle inkubatorer som tilbyr tjenester til nyetablerte virksomheter, men uten nødvendigvis å betinge hushold et bestemt sted. Slik kan inkubatoren organisert fra Fornebu betjene nyetablerere over hele landet og skape regionale ringvirkninger. Videre bør det legges til rette for internasjonal inkubasjon, en aktivitet særskilt rettet mot å få utenlandske bedrifter og deres spinn-off etablert i Norge, og få norske bedrifter inn på det internasjonale markedet.

Inkubatoren skal være en del av det felles private/statlige selskapet, og tilby felles tjenester, kontor- og servicefunksjoner til de nyetablerte bedriftene. Tilbudet rettes mot bedrifter i oppstartfasen med lite kapital. Sentralt for å få til inkubasjon er tilgang av risikokapital. Det bør etableres forbindelser til venture-kapital, men slik at denne er organisert uavhengig av inkubatorens drift. Lokalene som tilbys bør være enkle for å oppnå lav husleie. Det ytes ikke støtte gjennom subsidiert husleie. Derimot kan det gis prosjektstøtte gjennom Forny-programmet eller andre ordinære programmer til NFR og SND.

Bolig

Senteret bør skaffe til veie et godt botilbud til forskere med familie og studenter som gjester senteret for kortere perioder. Derimot er ikke ordinær boligbygging en nødvendig forutsetning for å lykkes med etableringen av et IT- og kunnskapssenter.

Fritidstilbud

For at visjonen om et IT- og kunnskapssenter skal lykkes må lokaliseringen være attraktiv. Det må være miljøer rundt som er spennende. Nærheten til sjøen bør utnyttes. Det bør etableres ulike tilbud innen fritid- og sport. Videre må det være et godt skole- og barnehagetilbud også tilpasset for utlendinger. Det er ikke naturlig at disse aktivitetene inngår som del av et IT- og kunnskapssenter, men tilbyderne kan inviteres til å vurdere hvordan senteret skal være en del av et større miljø/lokalsamfunn med slike tilbud.

Spesielle krav

Sentralt på området etableres felles kantine og andre former for sosiale rom for de ulike funksjonene. Det kan også etableres felles møteromsservice mv.

Terminalbygget

Utvalget har vært på befaring i Terminalbygget og vil uttrykke tvil om bygningen er egnet som del av IT- og kunnskapssenteret. Det vil bli svært vanskelig å få til et attraktivt senter av internasjonal betydning i dette bygget. Utvalget foreslår at bygget heller bør fylle andre formål som er mer hensiktsmessig i forhold til byggets nåværende utforming.

2. For hver av aktivitetene/funksjonene under pkt. 1 bes utvalget vurdere om og eventuelt i hvilken grad det finnes markedssvikt. (En slik vurdering skal bidra til vurdere omfanget av statlig virkemiddelbruk.)

IKT-næringen er meget FoU-intensiv, og undersøkelser viser at om lag 12% av næringens samlede omsetning nyttes til forskning og utvikling. Denne FoU-virksomheten er kostnadskrevende, og næringslivet investerer derfor i løpende produktutvikling framfor langsiktig grunnleggende forskning.

Med nedleggelsen av Televerkets forskningsinstitutt og opprettelsen av Telenor FoU har rammebetingelsene for forskning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi blitt endret i Norge. På tross av at Norges forskningsråd har påtatt seg et nasjonalt ansvar for slik forskning har det med de tilgjengelige midler ikke vært mulig å kompensere for bortfallet av forskningsinstituttet. Situasjonen kan ytterligere bli endret med etableringen av Telianor, hvor det antakelig vil skje en arbeidsdeling mellom Norge og Sverige. Det er behov for å styrke innsatsen på området telekommunikasjonsforskning. Et senter på Fornebu bør bidra til at innsatsen på dette området styrkes og at man igjen får etablert en ”nasjonal propell” innen telekommunikasjonsforskningen. Men for å få dette til er det svært viktig at det blir satt av statlige midler for å sikre en betydelig satsing den langsiktige grunnleggende forskning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Etablering av et fond gjennom salg av eiendom på Fornebu vil kunne bidra til dette.

Innen næringsaktivitet er markedssvikt eller behovet for statlig virkemiddelbruk begrenset til spesielle faser i en bedrifts utvikling. Forskningsbaserte prosjekter til nyetablerte og små bedrifter har ofte vanskelig for å tiltrekke seg privat kapital. Aktuelle investorer vil ha ulik og utilfredstillende informasjon og innkalkulerer ikke eventuell samfunnsøkonomisk nytte av prosjektet. OECDs rapport fra 1997 om ”Technology Incubators” vektlegger markeds- og systemsvikt som hindrer små og nystartede selskap i å overleve de tidlige fasene i virksomhetens utvikling. Både usikkerhet, risiko og praktiske vanskeligheter for entrepenører og nystartede selskap gir grunnlag for avlastning og stimulering. Dette er et argument for at staten bør støtte opp om inkubatorvirksomhet gjennom eierandel og virkemidler.

Gjesteforskere og studenter som har opphold ved senteret for en kortere periode har behov for botilbud da det er tid- og ressurskrevende å finne bolig i dagens sprengte marked i og rundt Oslo. For internasjonale forskere er det også klart at boligprisene i Oslo-regionen er svært høye i forhold til det lønnsnivået norske utdannings- og forskningsinstitusjoner kan tilby. Et boligtilbud til denne gruppen kan derfor bidra til at det blir mer attraktivt å ha opphold ved senteret.

5. Bør IT- og kunnskapssenteret på Fornebu inneholde nærings- og kunnskapsbasert aktivitet generelt, eller bør det avgrenses til å omfatte IT-næringen, tunge brukere av IT og aktivitet spesielt rettet mot IT?

Næringsaktivitet

Etableringen på Fornebu vil innebære en stor næringslivssatsing i nasjonal sammenheng. Dette må utnyttes innen områder hvor Norge kan lykkes og være blant de fremste. Kompetanse og bruk av IKT har blitt en konkurransefaktor for alle deler av næringslivet. Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu må ta høyde for dette, og gi rom for både IKT - næringen og bedrifter som er bruker og anvender IKT. Virksomheten bør være framtidsorientert, skapende og utviklingsorientert.

Utvalget ønsker ikke å legge like strenge føring på hele området på 250 dekar som er aktuelt for næringsformål, da potensialet for forskningsbasert næringsutvikling med IKT som viktig komponent ikke er stort nok. Selv med et utbyggingsperspektiv på ti år vil det innebære en nyetablering på 25 000 m2 hvert år til å dekke 250 dekar med næringsarealer. Utvalget vil foreslå to ulike sett av føringer til næringsaktiviteten på Fornebu.

A. For det området som selges til bedrifter eller en tilbyder, stilles det krav om at aktivitet som etableres skal ha IKT som en viktig komponent i sin virksomhet.

B. For området som staten fester bort til et felles statlige/private eierselskapet, skal det i tillegg til IKT-føringen være betingelse at virksomheten er utviklings- og forskningsbasert.

En slik todeling gir bedriftene større valgmulighet til å kjøpe eller feste. Det kan gjøre det mer attraktivt for større bedrifter å etablere seg. I tillegg avsettes et område for nyskapende aktivitet, noe som sikrer intensjonen om etablering av et forsknings- og utviklingsbasert næringsliv. Innenfor det siste området kan ikke større bedrifter flytte inn hele sin virksomhet, men de kan etablere forskningsavdeling, et underkontor tilknyttet utviklingsprosjekter, lytteposter eller annen nyskapende aktivitet. Det bør innføres mekanismer eller en ”portnerfunksjon” som godkjenner aktivitet som ønsker å starte opp. På sikt kan dette bidra til å styre aktiviteten inn mot områder hvor det bygges opp spisskompetanse på Fornebu, noe som vil styrke det faglige miljøet og skape en interessant næringsutvikling.

For at visjonen om et IT- og kunnskapssenter skal lykkes bør det gis plass til virksomhet som tilbyr tjenester innen internasjonal markedsføring, tilgang på risikokapital og andre relevante tjenester som er viktige støttefunksjoner til innovative og nyetablerte selskaper. Dette er imidlertid ikke et hovedaktivitetsområde, slik at denne typen selskaper får en begrenset plass.

Forskning- og utdanning

For selve kunnskapssenteret på Fornebu, dvs forsknings- og utdanningsdelen, bør aktiviteten konsentreres om IKT og anvendelser av IKT og være på et avansert nivå. Uten en faglig avgrensning til IKT og anvendelse av IKT, vil kunnskapssenteret kunne få en stor faglig spredning, og komme i strid med Stortingets forutsetning om at det ikke skal etableres en ny utdanningsinstitusjon på Fornebu.

4. Gi en vurdering av antatte arealbehov til de funksjonene/aktivitetene som foreslås under punkt 1. Til grunn for en slik vurdering bør man både se på de regionale virkninger (positive og negative) og at det skal etableres et vekstkraftig innovasjonsmiljø.

De regionale virkningene er knyttet til to viktige forhold. For det ene representerer prosjektet en betydelig innsats av statlige midler. For at dette ikke skal gå på bekostning av andre regioner har utvalget foreslått etablering av et fond som skal være nasjonalt, slik at også andre regioner blir en del av satsingen. Dette tilsier en nøktern dimensjonering, men tilstrekkelig til at visjonen kan realiseres. For det andre vil utdanningsdelen konkurrere om studieplasser, studenter og lærere på et område hvor vi allerede har en svikt. Utdanningsinstitusjonene har vist ønske om, med økt ressurstilgang, å øke utdanningskapasiteten innen IKT. En økning av utdanningsvolumet innen IKT vil utvilsomt kunne skje raskest og billigst ved å øke antall studieplasser ved de eksisterende institusjonene. Det er også viktig at våre nasjonale miljøer har sin egentyngde. Utdanningsdelen på Fornebu bør derfor primært sikte på kvalitet gjennom å ha studenter på høyere nivå, konsentrasjon om temaområder og ved samhandling med bedriftene.

Ut fra konseptet som ligger til grunn, med kobling mellom utdanning og næringsvirksomhet, må det være en parallellitet i oppbyggingen av de ulike aktiviteter. Det som lettest og mest formålstjenlig kan etableres i oppbyggingsfasen er bedriftsrettet etter- og videreutdanning. Det vil også kunne gi kontaktpunkter for fremtidig næringsvirksomhet. Arealbehovet til de ulike funksjonene vil antakelig være ulike over tid, etter hvert som aktivitet vokser fram. Det er et behov for å vurdere hvor store arealer en skal ha i reserve for bruk etter hvert. Det er ønskelig at organiseringen av senteret skjer slik at man over tid kan endre arealbruken da behovene varierer.

Utdanning og forskning

For å vurdere omfanget av de ulike aktiviteter både med hensyn til areal og antall mennesker må det tas utgangspunkt i erfaringer fra lignende satsinger. Som modeller har vært nevnt Silicon Valley i nærheten av Stanford University og det såkalte ”Cambridge phenomenon” ved universitetet i Cambridge i England. Ved Stanford har Department of Computer Science i underkant av 300 graduate students, dvs studenter som studerer for master eller doktorgrad. I Cambridge er det 400 graduate studenter totalt innenfor teknologifag, hvor computer science utgjør bare en mindre del. Disse tallene indikerer at en utplassering av 200 - 400 studenter på høyere nivå vil representere en solid satsing på Fornebu. Til sammenligning er den nasjonale opptakskapasiteten til sivilingeniørutdanning og hovedfagsutdanning innenfor informasjonsteknologi (snever definisjon: informatikk, datateknikk, kybernetikk) dimensjonert til ca 800 studieplasser. (I tillegg kommer doktorgradsutdanning med en årlig opptakskapasitet på ca 50 studenter.)

For hovedfags- og doktorgradsstudenter er det vanlig å beregne ca 15 m2 bruttoareal pr student (inkludert laboratorier og kontorer). På Fornebu er det ellers et poeng at studentene skal være knyttet til bedriftene, det vil si at arealbehovet er lavere enn ellers. Eventuelt kan det være spesielle behov som bør dekkes, f eks en satsing på et multimedia-laboratorium. Forskningsaktiviteten knyttet til utdanningsdelen vil dekkes innenfor utdanningsdelens arealbehov.

Oppdragsforskningsinstitusjoner kan ønske å etablere seg på Fornebu. Sintef har antydet et behov for 1000 m2.

Forslag fra interessenter som ønsker å etablere etter- og videreutdanning summerer seg til et arealbehov på rundt 3000 m2.

Det bør være en fleksibilitet i arealdisponeringen. For eksempel må det gis rom for prosjekt- og utdanningsgrupper som ønsker å oppholde seg på Fornebu for kortere tid.

Totalt summerer arealbehovene innen utdanning og forskning seg opp til 10 000 m2. Størrelsesorden av dette tallet kommer klarere fram ved å sammenligne med det nye informatikkbygget som planlegges ved Universitetet i Oslo. Det er på 15 000 m2.

Næringsaktivitet inkludert inkubator

Relevant sammenligningsgrunnlag for dimensjonering av nærings- og inkubatordelen er forskningsparken på Gaustad, tilknyttet Universitetet i Oslo. Den ble etablert for 10 år siden og har et areal på 18 000 m2, med et førtitalls bedrifter og rundt 600 personer tilknyttet aktiviteten. Forskningsparken Ideon ved Lunds universitet har vært i virksomhet i nær 20 år og har delt arealet i to, rettet mot bedrifter i ulike utviklingsfaser. Det er etablert en inkubator med primitivt bygg og lav husleie for bedriftene i den tidlige utviklingsfasen de to første årene. Denne inkubatoren er mellom 5000 og 10 000 m2. I tillegg er det en næringspark som har satt begrensninger til hvilken type aktivitet bedriftene kan drive. Dette området er 65 000 m2 i bygningsmasse (omlag 65 dekar). At området begrenses til visse typer aktivitet bidrar til å øke attraksjonen for bedriftene, og leie av arealer skjer til en pris som er 20-30 % over markedspris.

Det totale areal på Fornebu regulert til næringsformål gir muligheter til å bygge ut et areal på ca 250 dekar eller 250 000 m2. Overfor er beregnet rundt 10 000 m2 til utdannings- og forskningsdelen. Erfaringer fra forskningsparker nasjonalt og internasjonalt tilsier at en inkubatordel på opp til 10 000 m2 vil være tilstrekkelig. Dette trenger nødvendigvis ikke være et bestemt areal, men kan være knyttet til betingelser for inkubatorvirksomhet. Noe som gir større fleksibilitet for anvendelse av området over tid.

Gitt at staten kjøper det området som Oslo kommune eier og som er regulert til næringsformål (ca 70 dekar), vil de totale næringsarealene bli ca 250 dekar. Dette er et svært stort område i norsk sammenheng og gir rom til en solid satsing på næringsformål. I dette bildet må en også ta i betraktning at i tillegg vil Telenor være etablert på Fornebu.

Utvalget har tidligere foreslått en todeling av området på 250 dekar, hvor den ene delen selges ut og den andre delen festes bort. For å sikre at fondet får en tilstrekkelig størrelse foreslås en modell hvor 50 % eller 125 dekar av næringsarealene selges, hvor hele inntektene fra salget går til å opprette det foreslåtte fondet. Den resterende del på 125 dekar festes bort til et statlig/privat eierselskap.

Bolig

For å realisere prosjektet ser ikke utvalget behov for at regulær boligbygging skal være en integrert del. Et unntak er boliger for de som har midlertidig opphold ved senteret, dvs gjesteforskere og studenter. Utfra den dimensjonering av utdannings- og forskningsaktiviteten det her legges til grunn og utfra erfaringene ved noen universitet i Norge vil det være behov for 25-30 boliger til gjesteforskere. Videre vil det være behov for 200 studenthybler. For sistnevnte tall har man lagt til grunn at 60-70% av studentene ved IT- og kunnskapssenteret har behov for bolig. Denne boligmassen kan både være lokalisert innenfor eller utenfor selve senter-området.

Totale arealer

Utfra en slik fordeling vil det totale arealbehovet være 270 dekar (eller 270 000 m2).

5. Hvilke retningslinjer bør tilbyderne få i forberedelsen av sitt tilbud på følgende underpunkter:a) Utdanningsaktivitet på Fornebu (jf. pkt. 6)b) Nettbasert etter- og videreutdanningc) Forskningsaktivitet på Fornebud) Inkubatoraktivitet på Fornebue) Næringsvirksomhetf) Forretningsplan

Retningslinjene må for det første gå på den fysiske løsning ut fra de spesifikasjoner som er gitt ellers i utvalgets rapport. Det skal være ulike aktiviteter med behov for fleksibilitet i bruk av arealer. I startfasen vil etter- og videreutdanning være dominerende, mens utdanningsdelen og næringsdelen bygges ut over tid. Det må finnes plass for tidsavgrensede prosjektgrupper. Det må også etableres en infrastruktur for telekommunikasjoner.

Tilbyderne må også ha en modell for hvorledes visjon skal sikres innenfor et konsept med selvstendige aktører knyttet sammen om en felles visjon. I dette inngår organisatoriske modeller og økonomiske insentiver.

a) – c) Utdanning, etter- og videreutdanning og forskning

Det foreslås at utdanningsinstitusjonene på Fornebu danner et felles aksjeselskap, hvor de ulike institusjonene går inn med ulik tyngde avhengig av sitt aktivitetsnivå og interesse. Et slikt aksjeselskap betinger en klar aksjonæravtale som sikrer uavhengighet, styringsrett og videre at virksomheten nettopp blir konsentrert om forskning og deler av høyeregrads utdanning innen IT. Dette selskapet bør ta utgangspunkt i de offentlige utdanningsinstitusjonene i Norge, men kan selv velge å bringe inn andre aktører. Selskapet har ansvaret for å tilrettelegge og koordinere utdannings- og forskningsaktiviteten. Konseptet tillater at alle utdanningsinstitusjoner kan delta med utdanning på høyere nivå. Det legges opp til at aksjeselskapet leier de arealene som institusjonene bruker.

En slik organisering vil bidra til at det er et nasjonalt kompetansesenter som er åpent for alle relevante institusjoner i Norge. Det vil styrke regionene ved at mange kan delta, både store og mindre aktører. Aksjeselskapets styre har ansvar for felles driftsfunksjoner. Det foreslås at det bevilges midler for oppstart av aksjeselskapet over Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til etablering av et slikt selskap, slik at midlene ikke tas fra institusjonenes driftsbudsjetter.

Det må antas at den reelle husleie på Fornebu blir høy. Utdanningsinstitusjonene må derfor ha ekstra støtte til sin virksomhet der. Tilbyderne må forplikte seg til en modell som sikrer dette.

Dette innebærer at det etableres et selskap for å ivareta oppgaver tilknyttet utdanning og forskning, og at planene til tilbyder i mindre grad trenger omfatte dette. Utvalget vil likevel anbefale at tilbyder inviteres til å gi innspill om hvordan man vil støtte opp om utdannings- og forskningsdelen ved senteret.

d) Inkubator

Inkubatoren på Fornebu skal være faglig spisset til teknologiområdet IKT, med hvor både produktutvikling, anvendelser og tjenesteutvikling inngår. For å lykkes i å skape nyetableringer vil tilgang på risikovillig kapital være helt nødvendig. Det bør være et krav at tilbyder bidrar med risikovillig kapital og/eller har tilknytning til risikovillig kapital. Dette bør delfinansiere prosjekter lokalisert både på Fornebu og andre steder. I tillegg kan inkubatoren inneholde følgende aktiviteter:

• Legge til rette for internasjonal inkubasjon, en aktivitet særskilt rettet mot utenlandske bedrifter og deres spin-off etableringer i Norge samt bistå til etablering av norske nyetablerte selskap i andre land
• Gi assistanse innen forretnings- og markedsutvikling
• Gi assistanse til finansiell analyse
• Hjelpe prosjekter fram i forhold til det offentlige virkmiddelapparatet
• Organisere nettverksgrupper innen ulike tema
• Bidra til strategisk alliansebygging
• Gi assistanse i rettslige spørsmål
• Kunne tilby utleie av spesialutstyr og gi aktuelle IKT-tjenester
• Gi inkubatortjenester til hele landet

e) Næringsvirksomhet

Fornebu skal være et trekkplaster for den innovative del av næringslivet. For å få dette til må senteret ha en attraksjon i form av gode vilkår for forskning og utvikling i samspill med universitet og høyskoler, attraktive studenter og et miljø for entrepenørskap.

Uten en styring av utviklingen vil konseptet lett falle bort, da andre deler av næringslivet som er mer kapitalsterke etablerer seg. Det er derfor behov for en ”portnerfunksjon”, som setter betingelser ved hvilken type aktivitet som kan etablere seg på Fornebu og om aktivitet skal flyttes ut av senteret etter en tid. Denne funksjonen bør ivaretas av et managementselskap (se nedenfor om forretningsplan). Krav og retningslinjer til næringsaktivteten må gjenspeile dette. Bedriftene må være villige til å ta imot studenter for praksisplasser, hovedfagsstudier og bidra til undervisning.

Tilbyder bør ha konkrete planer for hvordan man skal gjøre det attraktivt for den innovative og skapende del av næringslivet å etablerer seg på Fornebu. Det bør foretas spesielle tiltak for å tiltrekke seg internasjonale konserns FoU-aktivitet. Tilbyderne bør ha planer for hvordan tiltak innen infrastruktur skal gjennomføres.

f) Forretningsplan

For å gi retningslinjer til forretningsplan er det et behov for å avklare hva slags selskap som skal skapes, eventuelt om det bør etableres flere selskaper. Det vil være en fordel å skille mellom ulike deler av virksomheten til et IT- og kunnskapssenter. Ved andre forskningsparker/innovasjonssenter har man ofte valgt en slik deling mellom eiendomsselskap og managementselskap. Dette kan være en mer ryddig måte å organisere aktiviteten, da det lett kan bli kryssende interesser hvis samme organisasjon står for eiendomsdrift og innholdssiden. Utvalget vil foreslå en modell med et eierselskap og et managementselskap, men hvor de to selskapene er koblet til hverandre ved at managementselskapet er datterselskap til eierselskapet. Managementselskapet har ansvaret for innholdsbiten.

Ved en slik modell er det eierselskapet som leier ut arealer til næring, inkubator, utdanning og forskning samt boliger til gjesteforskere og studenter. Managementselskapet har derimot ansvar for innholdsbiten: å skape nettverk, etablering av ulike typer aktivitet, for realisering av visjonen og utvikling av konsepter.

Staten kan feste bort eiendommene og selge eller avhende bygningene til eiendomsselskapet. Det forventes at tilbyder skyter inn tilsvarende verdier, slik at staten deltar med 50 % i eierselskapet og dets datterselskap. Dette sikrer statlig medvirkning og styring, samtidig som det bidrar til risikoavlastning for private deltakere.

Organiseringen av IT- og kunnskapssenteret bør skje slik at det tjener visjonen på en best mulig måte. Følgende skal legges til grunn for selskapsdannelse:

• Aktivitet skal skje innen et mangfold av områder. De enkelte aktører må selv ta hovedansvaret for sine områder. En sterk sentral styring vil ikke fungere for nyskapingsvirksomheten. Styringen skal baseres på pluralisme hvor ingen spiller en hovedrolle.
• Det bør etableres et felles råd eller komite ved senteret som tildeles en rolle for å ivareta og styrke visjonen til senteret.
• Utdannings- og forskningsinstitusjonene skal beholde sin selvstendighet. Dette ivaretas gjennom etablering av et eget aksjeselskap og dets aksjonæravtale. Selskapet eies av utdanningsinstitusjonene og skal koordinere denne aktiviteten. Likevel skal utdannings- og forskningsbiten kobles opp til annen aktivitet ved senteret.

Utvalget foreslår at det i kravene og retningslinjene til et IT- og kunnskapssenter på Fornebu bes gjort rede for valg av organisasjonsmodell. Tilbyder bes da utdype hvilken selskapsmodell den vil bruke, og om man eventuelt vil begrense deltakelsen til noen områder og begrunne dette. Det bør gå fram om tilbyder ønsker å feste eller være deleier i selskap som eier eiendommer og bygninger.

Videre bes tilbyder gjøre rede for følgende i sin forretningsplan:

• Hva er målet og forretningsideen for aktiviteten?
• Hva er tilbyders utviklingsstrategi og prosess for å nå målene?
• Hvilken kapitalinnsats vil tilbyder tilføre selskapet, og hvordan finansieres dette?
• Hva skal være statens innsats i form av kapital og eiendommer?
• Det bør bes om en driftsplan som klargjør hvordan pengestrømmene beveger seg i selskapet, mellom ulike aktiviteter og hvor verdiskapingen vil skje. Man kan se for seg at deler av aktiviteten som gir verdiskaping puttes inn i andre deler som har behov for støtte. Det bør legges vekt på å velge en modell som gir økonomisk utbytte og som sikrer visjonen.
• Det bes om en utbyggingsplan som viser hvordan senteret utvikles, spesielt den første tiden.
• Det bør gjøres rede for hvor stort kapitalbehovet for ombygging og nybygging ved IT- og kunnskapssenteret vil være, og hvordan tilbyder vil delta i finansieringen av dette.

Det må legges vekt på at tilbyder har rimelig grad av finansiell styrke og kan delta i et langsiktig perspektiv.

6. Hvordan kan utdanningsinstitusjonenes aktiviteter på Fornebu innpasses i IT- og kunnskapssenteret, slik at institusjonenes uavhengighet og samspillet med næringsvirksomheten ivaretas.

Utdanningsinstitusjonene skal medvirke i IT- og kunnskapssenteret som selvstendige aktører. Aksjeselskapet (omtalt under punkt 5) skal være en tilrettelegger, og ikke en utdanningsaktør med ansvar for studenter og undervisning. Aktiviteten på Fornebu blir å regne som en filial av eller utplasseringssted for eksisterende aktivitet ved moderinstitusjonene.

Det bør satses tematisk på utvalgte områder, men hvor disse kan variere over tid. En slik spissing av fagmiljøet vil bidra til å gjøre senteret attraktivt for utenlandske gjesteforskere. Det kan også være en base for rekruttering av norske forskere som er i utlandet, til å vende tilbake til Norge.

Det må være et mål å tiltrekke seg interesse fra alle utdanningsinstitusjonene i Norge for å utvikle den samlede nasjonale kompetanse. Modellen bør være at lærere, forskere og doktorgradsstudenter fra universiteter og høyskoler har tilhold eller tilknytning til IT- og kunnskapssenteret for tidsbegrensede perioder. Senteret skal være et sted man er for en periode, for å utføre bestemte FoU-oppgaver, få impulser fra nye fagmiljøer og ha nær kontakt med bedrifter. Disse impulsene bringes deretter tilbake til hjeminstitusjonen. Slik tilføres andre miljøer kompetanse og kunnskap.

Det kontaktnett og den kompetanseoppbygging som skjer ved at utenlandske fagpersoner kommer til Fornebu vil også bidra til å spre kompetansen utover landet, noe som igjen kan bidra til lokal næringsutvikling.

Ved en slik modell vil en lettere kunne fornye forsknings- og utviklingsområder. Det gir også muligheten til å knytte sammen forskere og studenter fra hele landet uten at det fører til permanent flytting eller utarming av fagmiljøer.

Senterets faglige innretning vil måtte bygge på en viss stabilitet over tid. Dette kan være en utfordring da omgivelsene og aktørene kan skifte raskt. Eksemplet med etableringen av Telianor viser hvor raskt ting kan endres. Senteret må gjennom faglig tyngde og attraksjon søke å tiltrekke seg internasjonale konserners forskningsforsknings- og utviklingsavdelinger.

Distribuert undervisning og etter- og videreutdanning er et område hvor det vokser fram flere ulike samarbeidskonstellasjoner mellom institusjonene. Norgesuniversitetet og Nettverksuniversitetet (Nitol) er eksempler på dette. Det er allerede etablert et samarbeid mellom NTNU, BI, UiO og Sintef om nettbasert utdanning og bedriftsrelatert etterutdanning planlagt lokalisert til Fornebu. Det vil til enhver tid være ulike samarbeidsrelasjoner av denne typen, som bør få mulighet til lokalisering på Fornebu. De vil imidlertid operere som selvstendige enheter, men kan leie lokaler av aksjeselskapet som har ansvaret for utdanning og forskning.

Senter for Høyere Utdanning kan også være en slik aktør. De har et apparat og kan bidra til å samle spisskompetansemiljøer innen spesielle områder på Fornebu.

7. Et IT- og kunnskapssenter på Fornebu skal bidra til samspill med regionale sentra i Norge, samt andre innovasjonsmiljøer i Oslo-regionen. Hvilke retningslinjer og krav bør stilles til tilbyderne når det gjelder tiltak overfor andre miljøer og regionene.

Det er etablert flere kunnskaps- og forskningsparker tilknyttet ulike universitet og høyskoler i Norge. I tillegg er under etablering et nett av Næringshager i samtlige av Norges fylker. IT- og kunnskapssenteret må ha tette koblinger til den omfattende aktivitet som skjer utover hele landet. Fornebu skal være en magnet uten at regionene svekkes. Fornebu skal samvirke med kompetansesentra i regionene og det sentrale Østlandsområdet. For å sikre dette legges det opp til tidsbegrensede og rullerende forskningsprosjekter på Fornebu, som vil være et viktig element i aktiviteten på Fornebu. Det sikrer dynamikk og utveksling med andre miljøer i Norge.

Mellom forskningsparkene arbeides det for å styrke samarbeidet og at man i større grad trekker på felles erfaringer og resultater. Fornebu kan gis en rolle i dette arbeidet, og bli en koordinator. Det må tas sikte på en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom forskningsparkene, og dette kan ta utgangspunkt i de ulike parkenes kompetanseområder. Statlig engasjement kan skje gjennom SIVA og SND.

Senteret bør gi rom for at de regionale miljøene kan ha utplassert utviklingsgrupper eller representanter på Fornebu. Det kan etablere et kurstilbud på hovedfags- og doktorgradsnivå rettet mot de regionale høyskolene, noe som kan styrke utdanningstilbudet i regionene. Det må iverksettes tiltak som bidrar til at kompetanse og kunnskap videreføres til næringsliv og utdannings- og forskningsinstitusjoner i regionene. Privat kapital sammen med virkemiddelapparatet kan bidra til at dette gjøres mulig.

Tilbyderne bør i sine planer sannsynliggjøre hvordan satsingen på Fornebu har positive regionale virkninger. Tilbyderne bør få spørsmål om de er villig til å bidra med kapital til å skape tilbakeføringseffekter for regionene, og hvordan slike tiltak kan organiseres og gjennomføres.

8. Hva bør være de 3-6 vesentligste utvalgskriteriene når man evaluerer tilbydernes planer? Gi eventuelt en prioritering.

Utvalget vil gi følgende rangering av de viktigste utvalgskriteriene:

1. Forretningsplan

Tilbyder må kunne vise til en troverdig utviklings- og forretningsplan som bidrar til å understøtte visjonen. Det må gjøres rede for hva som er sannsynlige inntektsstrømmer og innenfor hvilke deler man forventer en verdiskaping.

2. Organisasjon

Det bør legges vekt på modell som oppfyller visjonen og som skaper synergi mellom de ulike deler av aktiviteten

• Tilbyders skisse av selskapsmodell for å realisere visjoner
• Tilbyders modell for statlig medeierskap
• Tilbyders modell for å kombinere selvstendighet med samspill for aktørene
• Konkrete mål for aktiviteten
• Vil det bli foretatt spesielle tiltak for å tiltrekke seg internasjonale konserners FoU- aktivitet?
• Vil tilbyder bidra til at det etableres tjenestetilbud for markeds- og bedriftsutvikling spesielt rettet mot nyetablerte bedrifter?

3. Infrastruktur

Hvordan tilbyder vil bidra til at infrastrukturen er attraktivt for å tiltrekke FoU-basert næringsliv og internasjonale kompetansepersoner. Det bes om konseptbeskrivelse og innbyrdes organisering av aktiviteten. Arkitektskisser kreves ikke.

• Den bygningsmessige utforming
• Inkubatoren skal være billig
• Tele- og kommunikasjonsmessig infrastruktur
• Sosiale møteplaser

4. Risikovillig kapital og løpende inntektstrøm

Hvorledes kan tilbyder bidra med risikovillig kapital og en løpende inntektstrøm for å realisere visjonen.

• Tilgang på venturekapital/kapital til inkubator
• Bidrag til utdannings- og forskningsaktivitet
• Managementselskap
• Regionale tiltak

5. Samspill regionalt

• Definere den nasjonale arbeidsdeling senteret skal inngå i
• Hvilket samspill som skal skje med andre sentra

Underpunktene ovenfor er veiledende for tilbyder som skal utarbeide plan for aktiviteten. Utvalget mener at det må gis rom for at tilbyder kan komme opp med egne forslag og ideer.

Lagt inn 27. mars 1999 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen