6 Strategi – hvordan oppnå ønsket situasjon?

Næringslivet etterspør i liten grad designkompetanse. Dette kan karakteriseres som markedssvikt. For å komme frem til den ønskede situasjon må næringslivets barriere mot bruk av design overvinnes. Utvalget foreslår derfor en tredelt handlingsplan for næringsrettet design, som innledes med en offensiv vekkelseskampanje. De tre delene er:

1. Nasjonal designkampanje 2002-2005;
2. Økt designfaglig innsats i virkemiddelapparatets programmer 2002-2010;
3. Metodisk oppbygging av nasjonal designkompetanse 2002-2010

6.1 Strategi – generelt

Utvalgets arbeide med å formulere en strategi for næringsrettet design tar utgangspunkt i følgende erkjennelse :

• Som prosessverktøy vil næringsrettet design stimulere til økt innovasjon og verdiskapning i norsk næringsliv
• Det eksisterer i dag en rekke barrierer mot bruk av design i næringslivet. Den viktigste er manglende forståelse for hva design som prosessverktøy kan bety som drivkraft for bedriftens konkurranseevne, blant eiere, styrer, bedriftsledere og ansatte
• Nødvendig kompetansebygging og vilje til å investere i design i den enkelte bedrift uteblir som en direkte følge av manglende innsikt

Det er således et gap mellom nåsituasjon og ønsket situasjon.

Dersom det ikke igangsettes en offensiv, vil situasjonen med markedssvikt vedvare. Utvalget har til hensikt å redusere gapet gjennom å foreslå en målrettet strategi ( Kapittel 6.2. ) og et operativt handlingsprogram. ( Kapittel 7.)

For å nå ønsket situasjon har utvalget kommet frem til tre strategiske satsingsområder.

6.2 Tre strategiske satsingsområder

Strategien må representere et markert og synlig løft i en konsentrert periode. Handlingsplanen for næringsrettet design har derfor en profil som innebærer en offensiv satsing i perioden frem til 2005.

På lenger sikt, i perioden frem til 2010, videreføres denne kampanjen av langsiktige og oppfølgende tiltak. Dette skal videreutvikle og styrke den designfaglige og næringspolitiske plattform som allerede eksisterer.

De tre strategiske satsingsområdene er:

1. A. Nasjonal designkampanje 2002-2005

1. B. Økt designfaglig innsats i virkemiddelapparatets programmer 2002-2010
2. C. Metodisk oppbygging av nasjonal designkompetanse 2002-2010

A. Nasjonal designkampanje 2002- 2005

Målgruppe:

Norsk næringsliv: næringslivsorganisasjoner; politikere; myndighetene; media; og publikum.

Hensikt :

• Skape interesse og forståelse for næringsrettet design som et verktøy for forretningsutvikling og økt konkurransekraft på den nasjonale og internasjonale arena
• Overføre kompetanse som gjør bedriftene i stand til å utnytte dette verktøyet
• Skape grobunn for økt investeringsvilje knyttet til design i næringslivet
• Skape raskt målbare resultater av bedriftsinterne designtiltak
• Skape interesse og entusiasme i media og i samfunnet generelt omkring designoffensiven, og gjennom dette skape en basis for kunnskap og inspirasjon i næringslivet

En vekkelseskampanje vil øke interessen for design i målgruppen. Den må følges opp av tiltak som fører til aktiv bruk av design. For å oppnå dette må næringslivsorganisasjonene engasjeres, og det må skapes et press fra designfaglige aktører, media og publikum.

B. Økt designfaglig satsing i virkemiddelapparatets programmer 2002 - 2010

Målgruppe:

Virkemiddelapparatet, næringslivet og offentlig sektor.

Hensikt:

• Innføre design som ett av flere kriterier for økonomisk støtte fra det offentlige
• Etablere konkrete utviklingsprogrammer for næringsrettet design
• Stimulere til tverrfaglig samarbeide

C. Metodisk oppbygging av nasjonal designkompetanse 2002 - 2010

Målgruppe :

Politikere; myndighetene; utdanningsinstitusjonene.

Hensikt:

• Gjennom et langsiktig og metodisk utviklingsarbeide bygge opp en kompetansebase i Norge omkring næringsrettet design innen deler av utdanningssystemet i Norge
• Integrere designkunnskap i den delen av utdanningssystemet som retter seg mot merkantile og tekniske fag
• Styrke designutdannelsene inkludert etterutdanning
• Styrke den målrettede forskningen innen næringsrettet design med utgangspunkt i norske forutsetninger