Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Spesifisering av bestillinger i styringskalenderen for NFDs etater for 2020

1.    Årsrapportering og regnskap for 2019

1.1     Avslutning av statsregnskapet for 2019

Frister og krav til leveranser ved avslutning av statsregnskapet for 2019 er meddelt i eget brev fra NFD av 15.11.2019 (NFD 18/7045-8) med henvisning til særskilt rundskriv fra Finansdepartementet.

1.2     Årsrapport for 2019

Frist: 1. mars

Årsrapporten med årsregnskap for 2019 skal følge felles mal for statlige årsrapporter og anbefalingene Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har til innhold og utforming. Særskilte rapporteringskrav som kommer i tillegg til malen, vil i tilfelle bli avtalt i styringsdialogen. Se dfo.no/no/Styring/Arsrapport.

Vi ber om at oppsettet for rapportering om kjønn og mangfold benyttes i virksomhetens rapportering om likestilling for 2020, se tabell nr.1 nederst på siden.

2.    Budsjettinnspill og rapportering for 2020.

2.1     Eventuelle innspill til revidert budsjett – omdisponeringer og tilleggsbevilgninger i vårsesjonen 2020

Frist: 1. mars

Medio mai legger regjeringen fram en proposisjon om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet for inneværende år. Det skal i hovedsak bare fremmes forslag om tillegg som er begrunnet i uforutsette forhold. Dersom virksomheten har innspill til saker som bør fremmes, ber departementet om at det for hvert enkelt forslag går fram:

  • Kort beskrivelse av hva forslaget gjelder og begrunnelse. Det må fremgå om forslaget gjelder parallelljustering, omdisponering eller utgifts-/inntektsendring, eller fremmes som følge av endret risikobilde for virksomheten.
  • Beløp per kap./post som forslaget vedrører. Forslagene skal baseres på kontantprinsippet i § 3 i Stortingets bevilgningsreglement som sier at utgifter og inntekter skal tas med i budsjettet for det året de antas å bli kontant betalt.
  • For eventuelle innspill om utgiftsøkninger, skal det gå fram hvilke tiltak som er gjennomført for å begrense utgiftene, og eventuell konsekvens av ikke å øke bevilgning.

Generelt gjelder det gjennom hele året at dersom etaten gjennom tiltakene i forrige punkt ser at det er stor risiko for at en bevilgning vil bli overskredet, skal departementet informeres snarest mulig.

2.2     Status for økonomien og eventuelle innspill til bevilgningsendringer i høstsesjonen 2020

Frist: 20. september

Departementet ber etaten legge fram en statusrapport om budsjettsituasjonen per 31. august. Rapportene skal være basert på statsregnskapet. I rapporten skal det for hver kap./post gå fram:

  • Disponibelt beløp (saldert budsjett, endringer i bevilgning gjennom året, refusjoner/merinntekter).
  • Regnskapsført i statsregnskapet per 31.august.
  • Prognose for hele året.
  • Kommentarer til eventuelle vesentlige avvik mellom disponibelt og regnskapsført beløp.

Rapporten per 31. august skal også omfatte eventuelle innspill til omdisponeringer og tilleggsbevilgninger som bør fremmes i høstsesjonen. Krav til eventuelle innspill følger av punkt ovenfor om eventuelle innspill til omdisponeringer og tilleggsbevilgninger i vårsesjonen.

Departementet vil løpende vurdere behovet for hyppigere økonomirapportering enn det styrings­kalenderen legger opp til.

 

3.    Budsjettforslag og rapportering for 2021

3.1     Ordinært budsjettforslag for 2021 – rammeinnspill

Frist: 15. mars

Budsjettforslaget skal vise hvordan virksomheten vil prioritere sine ressurser det kommende året, gitt at bevilgningen videreføres på nivå med inneværende år (justert for 0,5 % avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt). Innspillet vil danne grunnlag for diskusjon av virksomhetens strategiske planer i styringsdialogen og for departementets arbeid med Prop. 1 S. Budsjettproposisjonen skal i tillegg til å fremme forslag til bevilgning på kapittel og post tydelig formidle hovedprioriteringene for den enkelte virksomhet.

Budsjettforslaget skal ta utgangspunkt i virksomhetens fastsatte mål, strategier og gjeldende budsjettramme og inneholde følgende:

  • En vurdering av risikoer som kan få betydning for budsjettet i 2021. Her er det tilstrekkelig å vise til risikovurderingen av 20. september 2019, jf. pkt. 4 nedenfor, og beskrive eventuelle endringer i risikobildet i forhold til det.
  • Omtale av hovedprioriteringer for 2021. Hovedprioriteringer skal angi hva som er de 1-3 viktigste områdene som virksomheten skal ha oppmerksomhet på i 2021.
  • Omtale av oppgaver som foreslås prioritert ned på kort eller lang sikt, for å frigjøre ressurser til høyere prioriterte oppgaver, og konsekvensene av dette.
  • Oversikt over utgifter per virksomhetsområde/hovedområde for årene 2019 (regnskapstall), 2020 (gjeldende budsjett) og 2021 (gitt dagens ramme).

I tillegg skal virksomheten spesifisere driftsutgiftene (01-posten) for 2021 på underpost 01.1 Lønn og godtgjørelser og 01.2 Varer og tjenester.

3.2     Særskilt om investeringer

Departementet ber virksomheten i budsjettforslaget redegjøre for investeringer som virksomheten planlegger å gjennomføre innenfor gjeldende budsjett, med inndekning over flere år. Redegjørelsen skal inneholde en vurdering av tiltakets nytte, opplysninger om samlet investeringsbehov og fordeling av utgifter over år. Dette kan for eksempel gjelde mindre byggeprosjekter uten husleie-kompensasjon eller IKT-investeringer. Departementet minner om at IKT-investeringer skal være i henhold til det til enhver tid gjeldende digitaliserings­rundskrivet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3.3     Risikovurdering 2021

Frist: 20. september

Virksomheten skal vurdere risiko som ledd i sin interne styring, jf. reglement for og bestemmelser om økonomistyring i staten, og hovedinstruksen til etaten. Arbeid med strategiplaner, ressursdisponering og større utviklingstiltak i virksomheten skal alltid bygge på risikovurderinger.

Departementet ber virksomheten legge fram en overordnet vurdering av risiko knyttet til:

  • Måloppnåelse
  • Effektiv bruk av ressurser
  • Pålitelig rapportering
  • Etterlevelse av lover og regler

Risiko skal vurderes for de fire kulepunktene for kommende år, 2021. I tillegg må etaten kort oppsummere risikobildet for gjennomføring inneværende år, og gjøre en vurdering av risikoer som også kan få konsekvenser for 2022 og ev. også på lengre sikt. Der hvor risiko vurderes som vesentlig, skal grunnlaget for vurderingen utdypes. Det skal benyttes systematiske metoder for å beskrive sannsynlighet og konsekvens i de enkelte risikovurderingene. Dette er viktig for å kunne avstemme risikotoleranse mellom departement og virksomhet. Videre skal årsaken til risikoen identifiseres og risikoreduserende tiltak beskrives.

4.    Budsjettinnspill 2022

4.1     Budsjettinnspill til store satsinger for 2022

Frist: 1. november

Som et ledd i departementets arbeid med innspill til regjeringens første budsjettkonferanse, ber departementet om eventuelle innspill til større satsinger. I Finansdepartementets retningslinjer for satsingsforslag for 2021-budsjettet framgår det at forslagene som hovedregel skal begrenses til følgende kategorier:

  1. forslag med praktiske bindinger eller juridiske forpliktelser
  2. forslag med sterke politiske bindinger som er varslet utad eller allerede besluttet av regjeringen
  3. forslag om utgiftsøkninger til effektiviserings- og strukturtiltak, f.eks. digitaliseringstiltak. Det må foreligge en realistisk gevinstrealiseringsplan som viser at forslaget vil føre til konkrete innsparinger i senere budsjettår.

Vi legger til grunn at denne begrensningen også vil gjelde for 2022-budsjettet.

Oppsummering

Kort oppsummering av satsingsforslaget, 2-5 linjer og maks 1/2 side som inneholder informasjon om:

  • Tiltakets formål og varighet.
  • Utgifter i 2022 og hvert av de påfølgende tre år, med en oversiktlig framstilling av de økonomiske og administrative konsekvensene av tiltaket.
  • Kapittel og post på NFDs område
  • Eventuell merverdiavgift som påløper (posteres på FINs kap./post)
  • Andre kapitler og poster som ev. blir påvirket.

Tilleggsopplysninger

Alle satsingsforslag skal inneholde kortfattede svar på de seks spørsmålene i kapittel 2-1 i utredningsinstruksen:

  1. Hva er problemet inkl. ev. risiko, og hva vil vi oppnå?
  2. Hvilke tiltak er relevante?
  3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?
  4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?
  5. Hvilke tiltak anbefales, og hvorfor?
  6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

DFØ har utarbeidet en veileder om hvordan disse spørsmålene kan besvares.

For forslag som ventes å ha vesentlige nytte- eller kostnadsvirkninger, skal det også utarbeides en samfunnsøkonomisk analyse.

Det skal utarbeides en overordnet gevinstrealiseringsplan, der det er relevant for forslaget. Formålet med gevinstrealiseringsplanen er å gi departementet og regjeringen et bedre grunnlag for systematisk utredning og rapportering om gevinster fra arbeid med tiltak som kan gi bedre ressursbruk og økt handlingsrom. Gevinstrealiseringsplanen skal derfor inneholde en oversikt over nettogevinster for offentlig sektor med budsjetteffekt, en kortfattet redegjørelse for andre gevinster og viktige forutsetninger for gevinstrealisering av det enkelte satsingsforslag. Planen kan bygge videre på svarene på spørsmål 4 og 6.

Ved behov skal tilleggsopplysningene også omfatte gjennomført/planlagt utredningsprosess bak forslaget, inkl. kontakt med berørte parter.

 

5.    Tabell til årsrapporten 2019

Etter likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 er alle statlige arbeidsgivere pålagt å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering (aktivitets- og meldeplikten). Målet er at alle skal ha like muligheter uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisk bakgrunn og religion.

 

Nærings- og fiskeridepartementet skal i Prop. 1 S gjøre rede for tilstanden. Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I tillegg skal virksomhetene redegjøre i årsrapportene for iverksatte og planlagt tiltak.

 

Nærings- og fiskeridepartementet viser for øvrig til stortingsvedtak av 17. juni 2019 som innebærer en styring av aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Tabell nr. 1 – mal for rapportering av tilstandsrapport, likestilling

 

 Kjønnsbalanse i antall og prosent

 

 

År

Menn i pst.

Kvinner i pst.

Antall totalt

Kvinners lønn av menns

Totalt i virksomheten

t-1

 

 

 

 

t-2

 

 

 

 

Toppledelse

(eks. direktør, ass. dir.)

t-1

 

 

 

 

t-2

 

 

 

 

Mellomledelse

(eks. avdelingsdirektør)

t-1

 

 

 

 

t-2

 

 

 

 

(eks. seniorrådgiver)

t-1

 

 

 

 

t-2

 

 

 

 

 

 

 

 

Antall tilsatte

Deltid

Midlertidig ansettelse

Foreldre-permisjon

Sykefravær

 

 År

Total (N)

M%      K%

M%      K%

M%      K%

M%      K%

Navn på virksomheten

t-1

 

 

 

 

 

t-2

 

 

 

 

 

 

Til toppen