Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

1 Virkninger i framkommelighetsstrategien


1 Virkninger i framkommelighetsstrategien

Tabell 1.1 viser sentrale virkninger i framkommelighetsstrategien samlet for hele landet.

Totalt er det for planperioden 1998 - 2007 beregnet virkninger av tiltak for 47 000 mill. kr. Av dette er 8 700 mill. kr bompenger.

Prissatt nytte i framkommelighetsstrategien er beregnet til 76 500 mill. kr. Reduksjon i samfunnets transportkostnader gir det største bidraget med 55 500 mill. kr. Redusert antall skadde og drepte bidrar med 14 500 mill. kr og redusert antall personer utsatt for støy og luftforurensing med 6 500 mill. kr.

I framkommelighetsstrategien vil samfunnets transportkostnader kunne reduseres med 55 500 mill. kr, hvorav 59 pst skriver seg fra investeringer på stamvegnettet. En ensidig prioritering av investeringstiltak kun etter det sentrale målet ville ha gitt en reduksjon i samfunnets transportkostnader på 61 500 mill. kr. Med andre ord gir en slipp på 6 000 mill. kr for å ivareta tilleggshensynene. De tiltak som i størst grad bidrar til å redusere transportkostnadene, er imidlertid lagt inn i strategien. Dette omfatter bl.a. prosjekter på tungt trafikkerte stamvegruter og prosjekter som reduserer kapasitetsproblemer i byområder.

Reduksjonen i bedriftsøkonomiske transportkostnader for næringslivet er på 23 000 mill. kr.

Det er i framkommelighetsstrategien lagt opp til å redusere antall rasutsatte strekninger fra 305 i 1998 til 190 i 2008. I tillegg fjernes om lag 100 enkeltpunkter, som ikke inngår i de definerte rasstrekningene. De mest rasutsatte fylkene er Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark.

Framkommeligheten for gående og syklende bedres ved bygging av tilsammen 960 km gang- og sykkelveg. Videre reduseres antall km offentlig veg med kapasitetsproblemer for kollektivtrafikken (gjennomsnittlig rushtidsforsinkelse over ett minutt pr km) fra 140 km i 1998 til 70 km i 2008. 70 pst av problemstrekningene finnes i Akershus, Oslo og Hordaland. Reduksjonen skyldes både ordinære strekningsvise investeringer og spesielle kollektivtiltak. I tillegg er det lagt vekt på terminal/knutepunktsutbygging og tilskudd til utbygging av tilførselsveger og parkeringstiltak.

I 1996 oppfylte 40 pst av riksvegferjesambandene de langsiktige servicemål for ferjedriften med hensyn til frekvens, oversitting og åpningstid, jf. St.meld. nr. 34 (1992 - 93) Norsk veg- og vegtrafikkplan 1994 - 97, der disse målene ble presentert. Trafikantenes tidskostnader er på bakgrunn av anslått ventetid i 1995 beregnet til rundt 700 - 900 mill. kr. I tillegg til tidskostnadene kommer ekstra ulempeskostnader forbundet med å være avhengig av ferje.

I framkommelighetsstrategien blir det lagt opp til å nå de langsiktige servicemålene for ferjedriften i løpet av perioden 1998 - 2001. Dette vil gi kortere ventetid og dermed reduserte tidskostnader. Særlig av hensyn til tungtrafikken legges det også opp til utrangering av samtlige riksvegferjer som ikke tilfredsstiller langsiktige tekniske krav til nybygg.

Bundne strekningsvise investeringsprosjekter medfører avløsning av 8 riksvegferjesamband. I framkommelighetsstrategien vil ytterligere 11 samband avløses. I tillegg vil ett samband kortes inn. Dette vil frigjøre ferjekapasitet tilsvarende 1 500 personbilenheter. Noen av ferjene vil erstatte mindre og eldre ferjer i gjenværende samband og bidrar dermed til høyere gjennomsnittlig standard på ferjene.

Transportkostnadene for distriktene reduseres med 15 500 mill. kr, hvorav 48 pst skriver seg fra investeringer på stamvegnettet. Dette utgjør om lag 28 pst av den totale reduksjonen i samfunnets transportkostnader totalt.

En del av prosjektene i framkommelighetsstrategien bidrar til å redusere støy- og luftforurensningsproblemene. Dette gjelder særlig i byer og tettsteder. Det har likevel vært behov for å legge inn spesielle tiltak i strategien for å nå minimumsnivåene for støy og lokal luftforurensning.

Tabell 1.1 Sentrale virkninger i framkommelighetsstrategien i perioden 1998-2007.


VirkningerStatus
StamveginvesteringAndre nye tiltakSum virkninger19982008
Uten nye tiltak
2008
Med nye tiltak
Samfunnets transportkostnader totalt (mill kr)-32 500-23 000-55 500---
Samfunnets transportkostnader for distriktene (mill kr)-7 500-8 000-15 500---
Bedriftsøkonomiske transportkostnader for næringslivet (mill kr)-14 000-9 000-23 000---
Antall skadde og drepte på hele vegnettet-330-620-95011 80013 15012 200
Antall personer i bolig og institusjon som er svært plaget av støy fra vegtrafikk langs riksvegnettet-4 100-3 200-7 30084 00085 00077 700
Antall personer i bolig og institusjon som er utsatt for konsentrasjon av NO2 over 200 µg/m³ (i times midlingstid) langs riksvegnettet- 400-300-70011 0003 0002 300
Antall personer ved bolig og institusjoner utsatt for konsentrasjoner av PM10 over 200 µg/m³ (24 timers midlingstid) langs riksvegnettet-100-17 200-17 30014 50019 0001 700
Antall km registrert riksveg med belastning i problemnivå 2 og 3 for landskap helhetsvurdering-10-5-151 305-1 290

Antall km gang-/sykkelveg

708909602 670-3 630

Merknad: Jf. fotnoter til tab. 5.2.

Antall km riksveg med landskapsbelastning i problemnivå 2 og 3 reduseres med 15 km.

Flere av prosjektene som prioriteres ut fra framkommelighetshensyn, vil i tillegg gi gode trafikksikkerhetsvirkninger. I framkommelighetsstrategien vil årlig antall skadde og drepte på riksvegnettet bli omtrent uendret fra 1998 til 2008. Med uendret innsats på fylkesveger og kommunale veger, vil det totale antall trafikkulykker på det offentlige vegnettet øke med 3,3 pst fra 1998 til 2008.

Lagt inn 18 april 1997 av Statens forvaltningstjeneste, ODIN-redaksjonen
Til toppen