Rapport om organisering av rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng

Resultatene fra undersøkelser av biologiske spor brukes av politiet til å identifisere personer i straffesaker. De kan bidra til å knytte gjerningsperson(er) til saken, eller utelukke dem, og er derfor viktige ved behandling av straffesaker i retten.

Det rettsgenetiske sakkyndigarbeidet må være av høy faglig kvalitet, basert på robuste og uomtvistelige analyser. Norge har et sterkt rettsgenetisk fagmiljø. Oppgaven med rettsgenetiske tjenester er delegert til Folkehelseinstituttet ved Avdeling for biologiske spor, mens Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø, i henhold til dagens organisering, driver forskning og fagutvikling på området.

Stortinget har pekt på at det er nødvendig å gjøre en helhetlig vurdering av hvordan rettsgenetiske tjenester hensiktsmessig kan organiseres, både faglig og økonomisk, jf. Innst. 11 S (2012-2013). Stortinget har lagt til grunn at rettsgenetiske tjenester skal foregå i offentlig regi, uavhengig av både politi- og forretningsinteresser. Samtidig er det nødvendig med et tett samarbeid mellom det rettsgenetiske fagmiljøet og politiet i etterforskningsarbeidet. Rettsgenetiske tjenester gjennomføres i offentlig regi også i de fleste andre land i Europa.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet hatt ansvaret for en bredt sammensatt arbeidsgruppe som har vurdert alternative modeller for organisering. Arbeidsgruppa har bestått av medlemmer fra Nasjonalt folkehelseinstitutt, Rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø, Politidirektoratet, Kripos, Riksadvokaten, Domstolsadministrasjonen og Den rettsmedisinske kommisjon. De rettsgenetiske tjenestene som er vurdert i denne sammenheng er utelukkende knyttet til straffesaker.

Arbeidsgruppas rapport presenterer status for arbeidet med rettsgenetiske tjenester i Norge, og drøfter fire alternative modeller for framtidig organisering av rettsgenetiske tjenester. Gruppa gir ingen samlet anbefaling. De fire alternative modellene er:

• Modell 0: Viderefører dagens organisering. Det innebærer at Folkehelseinstituttet er eneste leverandør av rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng. Rettsgenetisk senter konsentrer seg om forskning og kompetanseutvikling og samarbeider med Folkehelseinstituttet der det er relevant.
• Modell 1: Innebærer at rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng fordeles mellom Folkehelseinstituttet og Rettsgenetisk senter, slik at Rettsgenetisk senter undersøker og analyserer 10 til 25 prosent av sakene fra politiet (gradvis opptrapping). Arbeidsgruppen mener det er nødvendig å utrede ulike sider ved modellen nærmere, særlig økonomiske konsekvenser, logistikk, saksfordeling og utvikling av elektronisk samhandling.
• Modell 2: Innbærer at virksomheten ved Rettsgenetisk senter integreres organisatorisk i Folkehelseinstituttet. Modellen innebærer at ansvaret for de rettsgenetiske tjenestene holdes samlet i én analyseinstitusjon, samtidig som det etableres to offentlige miljøer for rettsgenetiske tjenester i Norge. Modellen legger til rette for at Rettsgenetisk senter i Tromsø kan utføre rutineanalyser og gir mulighet for tett forskningssamarbeid med eksisterende miljø ved Folkehelseinstituttet.
• Modell 3: Skiller seg fra de andre modellene ved at finansieringen av Rettsgenetisk senter flyttes fra Helse- og omsorgsdepartement til Kunnskapsdepartementet. Driftstilskuddet inngår i bevilgning til Universitetet i Tromsø og styringslinjen flyttes til Kunnskapsdepartementet. Dette innebærer i praksis at universitetet står fritt til å disponere bevilgningen.

Les "Rapport om organisering av rettsgenetiske tjenester i strafferettslig sammenheng"

 

Følg oss på Facebook       Følg oss på Twitter