Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

VG, 6. juli

Vi må straffe narkotikabruk annerledes

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Justis- og politidepartementet

En regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe foreslår nå alternative reaksjoner for å hjelpe flere som har rusproblemer. Alvorlig narkotikakriminalitet skal fortsatt straffes hardt, skriver helse- og omsorgsministeren og justisministeren i VG.

• Mennesker som sliter med rus trenger hjelp til å komme ut av misbruk, ikke fengsel
• 60 prosent av innsatte i norske fengsler har rusproblemer
• Alvorlig narkotikakriminalitet skal fortsatt straffes hardt.

En regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe foreslår nå alternative reaksjoner for å hjelpe flere som har rusproblemer. For et år siden la Stoltenberg-utvalget frem sin rusrapport. Der våget de å tenke nytt om hvordan samfunnet bør reagere på narkotikabruk. Utvalget hentet inspirasjon fra Portugal, et land som har gjort noen radikale endringer, og som kan vise til en nedgang i overdosedødsfall og færre nye brukere.
I Portugal blir personer som pågripes for narkotikabruk og besittelse fulgt opp av en tverrfaglig nemnd med myndighet til å idømme behandling eller administrative sanksjoner. Vi fikk selv se hvordan dette foregår i praksis, på studiebesøk til Lisboa i fjor.
Nå foreligger rapporten fra arbeidsgruppen som har hatt som mandat å utrede forslagene fra Stoltenberg-utvalget nærmere. Rapporten bygger videre på tankegodset fra Portugal, men forankrer det i erfaringer og prøveprosjekt fra Norge.

Skreddersydd straff

Arbeidsgruppen foreslår at personer som pågripes for mindre alvorlige narkotikalovbrudd kan få tilbud om motivasjonssamtaler eller krav om å delta i et mer langvarig intervensjonsprogram, som en alternativ straffereaksjon. En slik reaksjon vil normalt ikke anmerkes på rullebladet. Målgruppen er først og fremst unge, uten at det derved er foreslått noen øvre aldersgrense.
Motivasjonssamtalene foreslås for personer som kun har brukt narkotika noen få ganger. Erfaringer viser at slike samtaler virker forebyggende og bidrar til å hindre gjentagelse.

Intervensjonsprogrammet foreslås for personer som er, eller står i fare for å bli, rusmiddelavhengige. Programmet bygger på ordningen med koordineringsgrupper og oppfølgingsteam i regi av konfliktrådene, slik det er skissert i vårt ferske lovforslag om ungdomsstraff. Formålet er rehabilitering og hjelp til å komme over i et nytt spor, uten kriminalitet. Vilkårene tilpasses den enkeltes behov, og kan være alt fra behandling og kontrolltiltak til opplæring og arbeid. Slik slekter reaksjonsformen på narkonemndene i Portugal. 

Motivasjon avgjørende

Forutsetningen for de alternative reaksjonene er at vedkommende er motivert og samtykker. I motsatt fall vil vedkommende etter forslaget bli møtt med bøter og fengsel som i dag. Tilsvarende hvis personen gjentatte ganger bryter vilkårene for de alternative reaksjonene.

De narkotikalovbruddene forslaget gjelder, er bruk og besittelse av narkotika, oppbevaring av små kvanta til egen bruk og salg av små kvanta for å finansiere egen bruk. Arbeidsgruppen holder også døren åpen for at annen mindre narkotikarelatert kriminalitet kan omfattes av ordningen der særlige grunner taler for det.

Tenke nytt

Regjeringen skal nå se nærmere på arbeidsgruppens rapport. Vi må erkjenne at bruk av fengsel og bøter frem til nå ikke har vært egnede virkemidler for å bekjempe narkotikaproblemet. Ifølge Fafo har 60 prosent av innsatte i norske fengsler rusproblemer. I løpet av 2009 ble det registrert 7655 lovbrudd i form av bruk og besittelse av narkotika og mindre narkotikaforbrytelser blant unge i alderen 15-29 år. Totalt ble det gitt 8965 forelegg for denne typen lovbrudd i 2009.
Handlinger er straffbare blant annet fordi de skader andre. Med narkotikabruk vil brukeren i mange sammenhenger bare skade seg selv. Likevel blir full avkriminalisering et feilspor. Da lar vi rus bli den enkeltes problem. Dette er tvert i mot fellesskapets problem – og da er det fellesskapet som må finne løsningene. Men vi trenger en ny tilnærming når vi skal utforme reaksjoner mot narkotika. Vårt mål må være reaksjoner som er slik innrettet at de både signaliserer at samfunnet ikke aksepterer narkotikabruk, og samtidig hjelper mennesker til å slutte med misbruk av stoff.
Vi har turt å tenke nytt opp mot unge lovbrytere – og vil nå innføre ungdomsstraff. Vi tenker nytt når det er åpnet for hjemmesoning med elektronisk kontroll. Vi må tørre å tenke nytt også for de som sliter med rus.
For narkotikabruk er vel så mye et helseproblem som et justisproblem. I bunn for mye rusmiddelbruk finner vi psykisk sykdom. På dette området må derfor justis- og helsesektoren jobbe tettere. 

Fortsatt straffbart

Samtidig skal vi ikke glemme den skade pårørende og storsamfunnet lider som følge av narkotikabruk. Nettopp derfor skal alvorlig narkotikakriminalitet fortsatt straffes hardt.
Når det gjelder mindre alvorlig narkotikalovbrudd, er det tale om å straffe brukerne på en smartere måte, ved å skreddersy en reaksjon som gjør noe med årsaken til lovbruddene – det viktigste målet er å få mennesker ut av rusmisbruk.

Til toppen