Høringsbrev

- Sjøloven § 475 om meldeplikt ved sjøulykker, jf. endringslov til sjøloven 7. januar 2005 nr. 2
- Sjøloven § 1 tredje ledd fjerde punktum om EØS-eiers tilknytning til Norge
- NIS-loven § 9 første ledd

Innledning
Nærings- og handelsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i sjøloven. Forslaget er utarbeidet i samråd med Justisdepartementet. Ved lov av 7. januar 2005 nr. 2 vedtok Stortinget endringer i sjøloven kapittel 18 avsnitt II vedrørende regler om undersøkelse av sjøulykker. Endringene trer i kraft 1. juli 2008. I høringsbrevet her foreslås enkelte endringer i de nye reglene. Videre foreslås det endringer i sjøloven § 1 om EØS-eieres tilknytning til Norge. Fristen for høringskommentarer er 1. mars 2008.


1. FORENKLING AV REGLENE OM MELDEPLIKT I SJØLOVEN § 475

1.1. Gjeldende rett
Etter sjøloven § 475 første ledd første punktum, slik bestemmelsen lyder etter endringsloven til sjøloven 7. januar 2005 nr. 2, skal skipsfører eller rederi gi melding om sjøulykke til undersøkelsesmyndigheten, nærmeste politimyndighet eller Hovedredningssentralen ved sjøulykke. Bestemmelsens tredje ledd inneholder nærmere regler om varsling mellom myndighetene.

1.2. Forslag til lovendring
Etter Nærings- og handelsdepartementets syn vil det antakelig være mer hensiktsmessig at nærmere regler om hvem som skal motta melding fremgår av forskrifter og ikke direkte av loven. Dette vil gi et mer fleksibelt system. Det foreslås derfor at reglene i § 475 første ledd endres, slik at regelen i stedet for å angi hvem som skal motta melding om sjøulykke, gir den Kongen bestemmer hjemmel til å fastsette nærmere regler om dette. I forlengelsen av dette, foreslås også at § 475 tredje ledd oppheves.

Forslag til forskrift om hvem som skal motta melding om sjøulykke, vil bli sendt på en egen høring etter jul, med sikte på at forskriften skal tre i kraft 1. juli 2008.

I den forbindelse vil det blir vurdert nærmere, om det som etter § 475 slik den er vedtatt, bør være slik at melding kan gis alternativt til enten Hovedredningssentralen, undersøkelsesmyndigheten eller politiet, eller om forskriften heller bør utpeke en av disse som mottaker av meldingen. Eventuelt kan det være spørsmål om det bør variere etter omstendigheten ved ulykken mv., hvem som bør være meldingsmottaker. Dersom man kommer til at reglene bør utpeke ett kontaktpunkt, oppstår spørsmålet om hvem dette bør være, eventuelt om det bør variere etter de nærmere omstendighetene.

Spørsmålet knyttet til hvilke myndigheter som bør motta melding om sjøulykke, vil bli vurdert nærmere i forbindelse med den separate høringingen av de aktuelle forskriftsbestemmelsene. De høringsinstansene som ønsker å kommentere slike spørsmål allerede i tilknytning til herværende høringsbrev, er imidlertid velkomne til dette.


2. SÆRLIG OM MELDING OM ARBEIDSULYKKER - FORHOLDET MELLOM REGLENE I SJØLOVEN § 475 FJERDE LEDD OG REGLENE I SKIPSSIKKERHETSLOVEN § 47

2.1. Gjeldende rett
Visse arbeidsulykker om bord på skip er av en slik karakter at reglene om sjøulykker kommer til anvendelse etter definisjon av sjøulykke jf. sjøloven § 472, slik den lyder etter endringsloven til sjøloven 7. januar 2005 nr. 2 (dette gjelder ulykker der person er omkommet eller kommet betydelig til skade, eller der det var umiddelbar fare for død eller betydelig personksade). For slike arbeidsulykker fremgikk det av sjøloven § 475 fjerde ledd som vedtatt ved endringsloven i 2005, at melding skal gis i henhold til regler gitt i eller i medhold av sjømannsloven §40. Ved vedtakelse av lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet, ble reglene i den nye § 475 fjerde ledd i sjøloven endret, slik at det nå vises til at melding om slike arbeidsulykker skal skje etter reglene i skipssikkerhetsloven § 47.

Etter skipssikkerhetsloven § 47 skal tilsynsmyndigheten varsles ved sjøulykker etter reglene om slik meldeplikt i sjøloven. Denne bestemmelsen gjelder også for arbeidsulykker som er av en slik karakter, at de er omfattet av reglene som sjøulykker i § 472 i sjøloven, slik den lyder etter endringsloven fra 2005. I tillegg skal tilsynsmyndigheten etter skipssikkerhetsloven § 47 gis melding ved skade eller sykdom som rammer den som har sitt arbeid om bord. Denne bestemmelsen omfatter altså arbeidsulykker mv. som ikke er av en slik karkter at det omfattes av § 472 i sjøloven etter endringsloven fra 2005.

Forskrift 1. januar 2005 nr. 8 § 2 - 8, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, oppstiller en meldeplikt til direktoratet ved arbeidsulykker. Det skal gis melding straks på hurtigste måte, og i tillegg skal det så snart som mulig gis melding på fastsatt blankett til Sjøfartsdirektoratet. Forskriften gjelder ved arbeidsulykke som har voldt død eller betydelig skade, eller dersom død eller betydelig skade ellers antas å skyldes arbeidsforholdene eller forholdene for øvrig om bord. Bestemmelsen favner altså videre enn bare de arbeidsulykkene som vil være omfattet av reglene om sjøulykker etter § 472 i sjøloven, slik den lyder etter endringsloven fra 2005.

2.2. Forslag til lovendring
Det må anses som en inkurie at sjøloven og skipssikkerhetsloven viser til hverandre når det gjelder melding om arbeidsulykker om bord på skip. Det er derfor behov for å endre dette.

Som en konsekvens av forslaget til endringer i sjøloven § 475 første ledd, vil det være mest naturlig at også regler om meldeplikt ved arbeidsulykker om bord på skip (der arbeidsulykken er av en slik karakter at reglene om sjøulykker kommer til anvendelse, jf. sjøloven § 472 etter endringsloven 7. januar 2005 nr. 2), gis i forskrift og ikke i sjøloven § 475. Departementet foreslår på denne bakgrunn at sjøloven § 475 fjerde ledd utgår. Nærmere regler om meldeplikten ved arbeidsulykker om bord på skip som faller inn under reglene om sjøulykker, vil ha hjemmel i forslaget til § 475 første ledd, jf. punkt 1 over. I forbindelse med høringen av ny forskrift vedrørende regler om melding ved sjøulykker vil det bli vurdert nærmere om, og eventuelt hvilke, endringer som foretas i forskrift 1. januar 2005 nr. 8 § 2, eventuelt om regler om melding ved arbeidsulykker om bord på skip skal gis i en ny forskrift i sammenheng med andre regler om meldeplikt ved sjøulykker.

I et nytt tredje ledd i § 475, jf. nedenfor, foreslås en hjemmel om etterfølgende rapportering, som utformes slik at den også eventuelt kan hjemle krav om rapportering av arbeidsulykker til Sjøfartsdirektoratet, hvis ønskelig.

I skipssikkerhetsloven § 47 annet ledd foreslås enkelte redaksjonelle endringer. I annet ledd første punktum gis den generelle regelen om at rederiet eller skipsføreren skal gi tilsynsmyndigheten melding ved skade eller sykdom som rammer den som har sitt arbeid om bord. Dette innebærer ingen materielle endringer, men er en videreføring av gjeldende rett. I annet ledd annet punktum gis en særlig regel om arbeidsulykker som er omfattet av reglene om sjøulykker, ved at det sies at melding om slik ulykke skal gis i eller i mehold av reglene i sjøloven § 475.


3. HJEMMEL FOR Å GI REGLER  OM ETTERFØLGENDE RAPPORTERING

3.1. Gjeldende rett
Etter sjøloven § 477 første ledd første punktum, slik bestemmelsen lyder etter endringsloven 7. januar 2005 nr. 2, plikter enhver på forlangende å gi undersøkelsesmyndigheten de opplysninger vedkommende sitter inne med om forhold som kan være av betydning for undersøkelsene av en sjøulykke. Skipsføreren eller rederiet skal framlegge utskrift av hva skipsbøkene inneholder om sjøulykken og gi opplysninger om skipets besetning, hvem som antas å kunne gi opplysninger om sjøulykken og hvilke personer og foretak som berøres av den, og skal på oppfordring gi en utfyllende skriftlig redegjørelse for ulykken. Undersøkelsesmyndihgeten har med denne bestemmelsen den hjemmelen som den trenger, til å kreve de opplysninger den har behov for, hos de som sitter inne med relevant informasjon om sjøulykke.

Etter § 477 annet ledd skal skipsføreren eller rederiet fremlegge utskrift av hva skipsbøkene inneholder om sjøulykken, og gi opplysninger om skipets besetning, hvem som antas å kunne gi opplysninger om sjøulykken og hvilke personer og foretak som berøres av den. Videre skal rederiet eller skipsføreren på oppfordring av undersøkelsesmyndigheten gi en utfyllende skriftlig redegjørelse for ulykken. Det er ikke utover dette gitt regler om at det skal sendes inn en rapport med nærmere bestemt informasjon, innen en viss frist eller liknende.

Statens havarikommisjon for transport har reist spørsmål om det i tillegg bør gis en bestemmelse som gir hjemmel for forskrifter som pålegger rederiet eller skipsføreren uoppfordret å gi en etterfølgende rapport etter en sjøulykke.

På bakgrunn foreslår departementet en slik hjemmel i § 475 nytt tredje ledd.


4. FORSLAG TIL ENDRING I REGLENE OM EØS EIERS TILKNYTNING TIL NORGE (SJØLOVEN § 1)

Det foreslås å endre sjøloven § 1 tredje ledd, fjerde punktum. Formålet med forslaget er å kodifisere praksis slik at lovteksten blir i overenstemmelse med EØS-avtalens forpliktelser.

Sjøloven § 1 tredje ledd ble endret i 2000 og ble foretatt med sikte på å bringe norsk rett i samsvar med EØS-retten når det gjelder nasjonalitetskrav for registrering av skip i norsk ordinært register. Det har likevel vist seg at fjerde punktum kan innebære forskjellsbehandling av norske og EØS-selskaper. Det har i praksis ikke blitt krevd at skipet inngår som ledd i eiers økonomiske virksomhet. Det har vært tilstrekkelig at skipet inngår som ledd i en økonomisk virksomhet. Begrunnelsen for praksisen med å fjerne referansen til eieren, har vært at man har fortolket forpliktelsene i EØS-avtalen til å gå foran lovteksten, slik at leasingselskap fra andre EØS-stater har blitt likestilt med norske selskaper.

Det foreslås å endre bestemmelse i sjøloven § 1 tredje ledd, fjerde punktum i tråd med gjeldende praksis.


5. FORSLAG TIL ENDRING AV NIS-LOVEN § 9 FØRSTE LEDD

I høringsbrev av 13. september 2007 omlegging av Skipsregistrenes gebyrer og avgifter - endring i NIS forskriften ifm ikrafttredelse av ny tvistelov - ble forskrift av 30. juli 1992 nr. 592 om registrering i norsk internasjonalt skipsregister § 26. 3. ledd, 1. punktum foreslått endret ved at referansen til tvistemålsloven § 437 fjernes da denne bestemmelsen om muligheten for å sette en søksmålsfrist er  opphevet og ikke erstattet med en ny generell regel. I forarbeidene til ny tvistelov fremgår det at behovet for søksmålsfrister bør vurderes i forhold til de enkelte særlover, og ikke reguleres i noen alminnelig bestemmelse i tvisteloven eller forvaltningsloven. Forskriftens bestemmelse har vært lite brukt, men vi har så langt heller ikke sett behov for å endre bestemmelsen. Vi vurderte det da slik at NIS-loven hadde tilstrekkelig hjemmel, og på denne bakgrunn ble det foreslått å videreføre søksmålsfristen.

Justis- og politidepartementets Lovavdeling påpekte i høringsrunden at det med lovendringen ikke lenger ville foreligge lovhjemmel for søksmålsfristen i NIS-forskriftens § 26. Vi slutter oss til de vurdering. Ingen andre høringsinstanstanser kommenterte dette punktet i høringsrunden.

Vi mener det er ønskelig å opprettholde rettstilstanden (spesielt av hensyn til registerets riktighet), og vi foreslår at det fremmes forslag til lovendring slik at det igjen foreligger lovhjemmel for en søksmålsfrist i NIS-forskriften. NIS-loven § 9 vil være den bestemmelse som er aktuell å endre, ved at det settes inn en hjemmel til å fastsette søksmålsfrist i forskrift i første ledd.


6. AVSLUTTENDE BEMREKNINGER

De foreslåtte lovendringene vil ikke medføre adminstrative eller økonomiske konsekvenser for næringen eller for myndighetene. De forskriftene som blir utarbeidet om meldeplikten, og som vil gå på høring senere, kan, avhengig av hva som bestemmes der om meldeplikten, få visse administrative konsekvenser.


Med hilsen


Leif Asjbørn Nygaard
eksepdisjonssjef
                                                                                     Terje Hernes Pettersen
                                                                                     seniorrådgiver


Vedlegg:
Utkast til lovendringer