Høring- Forslag til endring i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 6 tredje ledd

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgjevar: Barne- og familiedepartementet

Høringsfrist 25. juni 2004

Status:

Høyringsfrist:

Høringsinstansene

i henhold til vedlagte liste

Deres ref

Vår ref

Dato

200402409-/SILS

9. juni 2004

Barne- og familiedepartementet sender med dette på høring forslag til endring i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot av 15. januar 2003 nr. 123.

Det følger av barneloven av 8. april 1981 nr. 7 § 71 at det skal gjøres en vurdering av bidragsevnen til den bidragspliktige ved fastsettelse av bidrag. Det er gitt utfyllende regler til hvordan denne bidragsevnevurderingen skal foretas i forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot av 15. januar 2003 nr. 123 § 6. Bidragsevnevurderingen innebærer at den bidragspliktige gis rett til å beholde normerte nøkterne beløp til eget underhold, boutgifter, underhold av egne barn i egen husstand og skatt før bidrag fastsettes. Pr. i dag benyttes gjeldsordningslovens satser ved fastsettelsen av det beløpet den bidragspliktige kan beholde til eget underhold, jf. forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 6 tredje ledd. Bestemmelsen har følgende ordlyd:

”Midla til eige underhald skal reknast ut frå satsane i gjeldordningslova for einslege og sambuande/gifte.”

Stortinget har vedtatt at de veiledende satser for livsopphold under gjeldsordning skal settes slik at ingen skyldnere under gjeldordning får mindre enn 85 prosent av minstepensjonen å leve av, jf. Innst. S. nr. 171 (2003-2004). En slik økningen får direkte betydning for barnebidragenes størrelse ved at den bidragspliktige etter økningen kan beholde et større beløp til eget underhold før bidrag fastsettes. Departementet har med utgangspunkt i tallene fra omregningsarbeidet anslått at antall bidragspliktige med redusert eller ingen bidragsevne vil øke med rundt regnet 9.000 som følge av økningen. Departementet gjør oppmerksom på at økningen bare vil få konsekvenser for nye vedtak om fastsettelse eller endring av bidrag som treffes etter tidspunktet for satsøkningen, og ikke for bidragsavgjørelser som er truffet i tidsrommet før.

Dersom dagens måte å fastsette sjablonen for midler til eget underhold beholdes, vil det innebære en forskyvning av foreldrenes økonomiske ansvar for utgiftene til forsørgelsen av barnet fra den bidragspliktige til bidragsmottakeren, eventuelt det offentlige der det utbetales bidragsforskudd. Dette følger av at jo mer den bidragspliktige selv kan beholde av inntekten sin, jo mindre blir det igjen til bidrag til barnet, og jo større andel av forsørgelsesutgiftene må dekkes av bidragsmottakeren. En slik forskyvning av forsørgelsesansvaret innebærer en prinsipiell endring i forhold til det som ble forutsatt i forarbeidene til det nye bidragsregelverket, Ot.prp. nr. 43 (2000-2001).

Etter departementets syn er dette uheldig, og departementet foreslår derfor at koblingen mellom gjeldsordningssatsen og hvor stort beløp den bidragspliktige kan beholde til eget underhold, brytes. Det forslås at dette gjøres ved at sjablonen for midler til eget underhold løsrives fra livsoppholdssatsene i gjeldsordningsloven, og settes lik dagens nivå, det vil si 6.565 kroner for enslige og 5.558 kroner for gifte/samboende.

Når det gjelder den fremtidige justeringen av satsen, foreslår departementet at satsen reguleres årlig i henhold til utviklingen i konsumprisindeksen fra Statistisk sentralbyrå. Som en sikkerhetsventil, foreslår departementet at satsen i tillegg etterses og vedlikeholdes med utgangspunkt i Statens institutt for forbruksforsknings (SIFO) standardbudsjett. SIFOs standardbudsjett er utarbeidet som et budsjettforslag som skal dekke kostnadene ved et rimelig forbruk. Budsjettet omfatter de viktigste forbruksområdene, og er ment å gi uttrykk for et nøkternt og rimelig forbruksnivå. Standardbudsjettet blir holdt vedlike og justert jevnlig, med nye prismålinger eller med konsumprisindeks for de ulike forbruksområdene. Departementet foreslår at ettersynet og vedlikeholdet bare gjøres når SIFO gjennomfører større endringer i forbindelse med budsjettberegningene til budsjettet. Ved at sjablonen for midler til eget underhold holdes under oppsyn på denne måten, vil en sikre at satsens nivå er i samsvar med hva som til enhver tid må anses som nødvendig til et rimelig underhold. I tillegg kommer at SIFOs standardbudsjett allerede pr. i dag benyttes som utgangspunkt ved beregningen av forbruksutgiftene som inngår i underholdskostnaden til barnet. Et ettersyn og vedlikehold som skissert ovenfor vil således innebære en samordning av måten å vurdere underholdsutgifter på, enten det dreier seg om hvor store midler den bidragspliktige kan få beholde til eget underhold eller hvor store forbruksutgifter som er knyttet til barnet.

På denne bakgrunn foreslås det at forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot § 6 tredje ledd får følgende ordlyd:

”Midla til eige underhald er satt som ein fast sats for einslege, og ein fast sats for sambuande/gifte. Satsane skal justerast årleg i medhald av reglane i barnelova § 73 med tilhøyrande forskrift. Grunnsatsane skal òg haldast vedlike ved at satsane blir samanlikna med større endringar som gjerast i Statens institutt for forbruksforsking (SIFO) sitt standardbudsjett for forbruksutgifter.”

Høringsfristen er satt til 25. juni 2004. Departementet beklager den korte høringsfristen. Dette skyldes at reguleringstidspunktet for den økte livsoppholdssatsen etter gjeldsordningsloven er allerede 1. juli 2004.

Med hilsen

Arni Hole (e.f.)

ekspedisjonssjef

Tove Friisø

avdelingsdirektør

Vedlegg:

Oversikt over høringsinstansene

Høringsinstanser:

Alle departementene

Alle fylkesmenn

Aleneforeldreforeningen, Tollbugt. 3, 0152 Oslo

Barneombudet, P.b. 8125 Dep, 0030 Oslo

Den norske Advokatforening, Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo

Foreningen 2 Foreldre, P.b. 8745 Youngstorget, 0028 Oslo

Juridisk rådgivning for kvinner, P.b. 6756 St. Olavspl. 0130 Oslo

Juss-Buss, Arbinsgt. 7, 0253 Oslo

Jussformidlingen i Bergen, Magnus Lagabøtespl. 1, 5010 Bergen

Jusshjelpa i Nord Norge, Universitetet i Tromsø, Breivika senter, 9037 Tromsø

Likestillingsombudet, P.b. 8048 Dep, 0031 Oslo

Likestillingssenteret, P.b. 8049 Dep, 0031 Oslo

Norges Juristforbund, Kr. Augustsgt. 9, 0164 Oslo

Redd barna, P.b. 6902 St. Olavsplass, 0130 Oslo

Rikstrygdeverket, P.b. 5200 Nydalen, 0426 Oslo