01.07.2002 brev fra kredittilsynet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Finansdepartementet
Postboks 8008 DEP
0030 OSLO

Saksbehandler: Trøbråten

Dir.linje:

22 93 98 21

Vår ref.:

Arkivnr.:

Deres ref.:

Dato:

2002/5014

460

20.06.2002

Rådsdirektiv 85/611 EØF on Undertakings for Collective Investment i Transferable Securities (UCITS-direktivet) ble endret ved to endringsdirektiver, begge datert 21. januar 2002, publisert i Official Journal 13. februar 2002. Direktivene gjelder regler for verdipapirfondsforvaltning. Formell implementeringsfrist er 13. august 2003, og ikrafttredelsesfrist er 13. februar 2004.

Det ene endringsdirektivet, Parlaments- og Rådsdirektiv 2001/07 EF (heretter kalt ”2001/107”), gjelder i all hovedsak rammevilkår for forvaltningsselskapene. Det andre, Parlaments- og Rådsdirektiv 2001/108, gjelder de produktene som tilbys.

Vedlagte utkast til høringsnotat gjelder lovendringsforslag som følge av 2001/107. Notatet ble behandlet av Kredittilsynets styre 19. juni 2002. Bakgrunnen for at disse Kredittilsynet har valgt å prioritere disse reglene, er at disse bestemmelsene antas å kunne være av stor betydning for forvaltningsselskapenes nasjonale og internasjonale konkurransesituasjon. Dette gjelder særlig utvidelse av virksomhetsreglene.

Direktiv 2001/107 medfører behov for enkelte regelverksendringer som fremstår som prosedyreregler, for eksempel for dokumentasjon og behandling av søknader, tilsynssamarbeid mv. Det må også gis regler om såkalt forenklet prospekt, som kan betraktes som en ”kortversjon” av det prospektet som skal utarbeides i henhold til det opprinnelige UCITS-direktivet, implementert i verdipapirfondloven § 7-2 med forskrifter. Det forenklede prospektet skal danne grunnlaget for grensekryssende salg av fondsandeler. Kredittilsynet foreslår at hovedreglene om fullstendig og forenklet prospekt inntas i loven, mens de nærmere krav til utforming inntas i forskrift. Dette er i samsvar med dagens systematikk for fullstendige prospekter.

De bestemmelsene som i henhold til 2001/107-direktivet må implementeres, fremstår etter Kredittilsynets oppfatning hovedsakelig som bestemmelser av mer teknisk karakter, som saksbehandlingsregler mv.

Nevnte direktiv åpner imidlertid for at medlemslandene kan autorisere sine forvaltningsselskap for fond til også å forestå aktiv forvaltning av en enkelt investors portefølje. Slik virksomhet kan i dag bare drives av verdipapirforetak med tillatelse i henhold til 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel. I tillegg åpnes det for at forvaltningsselskap for fond, som også er gitt adgang til å forestå individuell porteføljeforvaltning, skal kunne tilby tilleggstjenestene investeringsrådgivning og oppbevaring og forvaltning av fondsandeler. Tidligere var det i strid med UCITS å tillate forvaltningsselskap som ønsket å selge sine fondsandeler grensekryssende å drive noen annen virksomhet enn fondsforvaltning.

I vedlagte utkast til høringsnotat har Kredittilsynet argumentert for at Norge bør benytte adgangen til å gi forvaltningsselskapene anledning til å tilby individuell aktiv forvaltning, og også tilleggstjenester. Det vises til notatets pkt. 3.1.2. Det er særlig dette punktet i notatet som etter Kredittilsynets oppfatning er av prinsipiell betydning.

Det å åpne for at forvaltningsselskap også skal få tilby individuell porteføljeforvaltning, innebærer i realiteten at det åpnes for samordning av disse to typer av kapitalforvaltning i samme rettssubjekt. Denne endringen er likevel ikke så stor i forhold til andre mulige organiseringsformer for kapitalforvaltning, som i dag er tillatt.

I forslag til forskrift [ikke endelig fastsatt pr. 20. juni 2002, jf. også Kredittilsynets brev av 21. november 2001] om utkontraktering foreslås det at forvaltningsselskapene skal kunne utkontraktere deler av virksomheten, herunder selve forvaltningen. Behov for utkontraktering kan oppstå av flere grunner, eksempelvis kjøp av forvaltningskompetanse på områder hvor oppbygging av egen kompetanse ikke er regningssvarende, og behov for samordning i konsern. I lys av dagens begrensninger for virksomheten for verdipapirfond, vil en slik samordning måtte løses ved at forvaltningsselskapet setter bort sin virksomhet til et verdipapirforetak med tillatelse til å forestå aktiv forvaltning, samtidig som forvaltningsselskap ikke selv kan påta seg å forvalte andre mandater enn egne fond. Dagens regelverk medfører følgelig at en eventuell samling av forvaltningen innad i konsernet må skje i verdipapirforetak, ikke i forvaltningsselskapet. Det er imidlertid ikke gitt at det foreligger reelle grunner til at en slik samordning bør skje i verdipapirforetak fremfor forvaltningsselskap for fond.

Kredittilsynet har vurdert hvorvidt utvidelse av virksomhetsområdet skal anbefales i lys av kompetansespørsmål, forholdet til andelseierne, mulige interessekonflikter, internkontrollspørsmål og konkurransemessige forhold. Det vises særlig til pkt. 3.1.2 i vedlagte notat. Kredittilsynets konklusjon er som nevnt over at forvaltningsselskapene bør gis mulighet til slik utvidelse av virksomheten.

Etter fullmakt

Eirik Bunæs

Kjersti T. Trøbråten

VEDLEGG