02.04.2001 Høringsnotat fra Kredittilsynet

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Dato:

19.03.2001

Til:

Finansdepartementet

Fra:

Kredittilsynet

Innledning

Departementet har bedt om Kredittilsynets forslag til lov og eventuelle forskriftsbestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre Rådsdirektiv 98/49/EF i norsk rett. Direktivet er ett av de tiltak EU med utgangspunkt i artikkel 51 i traktaten har tatt for å fremme fri flyt av personer i det indre marked.

Vedlagt følger forslag til lov om inkorporasjon av Rdir 98/49/EF om beskyttelse av supplerende pensjonsrettigheter for arbeidstakere og selvstendig ervervsdrivende, som flytter innenfor EU.

Utkast til lov får anvendelse på i prinsippet alle supplerende pensjonsordninger som er eller vil bli opprettet her i landet.

Lovforslaget omfatter alle kollektive pensjonsordninger som ikke er omfattet av forordningene 1408/71 og 547/72 (council regulations). Nevnte forordninger er inkludert i EØS avtalen og implementert i norsk rett ved forskrift 25 april 1997 nr 384 om inkorporasjon av trygdeforordningene i EØS avtalen. Anvendelsesområdet og innholdet i forordning 1408/71 er beskrevet i NOU: 2000:28 Kapittel 1 avsnitt 1.12.6 og kapittel 12 avsnitt 12.6.3. Forordningen får anvendelse på Statens Pensjonskasse men ikke for de kommunale pensjonsordninger.

Ad § 2 lovens anvendelsesområdet

I § 2 i forslaget angis hvilke pensjonsordninger Kredittilsynet antar at lovforslaget må omfatte.

Selvstendige næringsdrivende

Direktivet gjelder også for selvstendige næringsdrivende. Disse inngår normalt en individuell pensjonsforsikringsavtale dvs en avtale mellom pensjonsleverandør og rettighetshaver innenfor de grenser som er satt i regelverket for individuell pensjonsforsikringer som livrenteforsikring og individuelle pensjonsspareavtaler, jfr §§ 5-41 og 6-47 i utfyllende forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr 1158 (IPA og livrente).

Det er etter det Kredittilsynet er kjent med kun unntaksvis at slik forsikring er dekket i en kollektiv avtale. Som kjent er fovl § 1-1 bl.a. forstått slik at det ikke kan opprettes tverrgående pensjonskasser her i landet. Imidlertid foreligger det et par slike pensjonskasser som er etablert før loven trådte i kraft og som har dispensasjon for å kunne videreføre sin virksomhet.

Kredittilsynet har derfor foreslått en bestemmelse i § 2 i lovforslaget som gjør loven også anvendelig for slike kollektive avtaler.

Kredittilsynet kan ikke se at det foreligger bestemmelser som strider mot direktivet i regelverket for individuell pensjonsforsikringer som livrenteforsikring og individuelle pensjonsspareavtaler, jfr §§ 5-41 og 6-47 i utfyllende forskrift til skatteloven av 19. november 1999 nr 1158 (IPA og livrente.

Ad § 3

Kredittilsynet har ikke sett behov for å gjengi definisjonsbestemmelsene i direktivet i lovforslaget. Det er i stedet tatt hensyn til definisjonsbestemmelsene i lovforslagets § 2 og 5.

Ad § 4 Likebehandling av person som flytter til en annen EØS stat

Det følger av artikkel 4, sammenholdt med definisjonen av "pensjonsberettigede" i artikkel 3 bokstav c) at det må stilles krav til at personer som slutter med sikte på å ta stilling i et annet EØS land må gis samme vern for opptjente pensjonsrettigheter som en person som slutter med sikte på å ta stilling i samme land.

Forbudet mot forskjellsbehandling gjelder også for supplerende pensjonsordninger som ikke er regulert i lov eller forskrift. Forbudet gjelder for øvrig ikke bare i forhold til arbeidstakere men også i forhold til andre ytelsesberettigede som ektefeller, registrerte partnere, samboere og barn.

Forbud mot forskjellsbehandling må ikke være i konflikt med regler gitt i lov eller forskrift. Det stilles ikke krav i artikkel 4 til at medlemmer av supplerende pensjonsordninger eller andre rettighetshavere skal gis rett til opptjent pensjon dersom vedkommende fratrer uten rett til løpende ytelser. Det stilles heller ikke krav til at midler knyttet til opptjente rettigheter skal kunne flyttes til forsikringsselskap, bank eller annen institusjon i det EØS land vedkommende flytter til. Det legges derfor til grunn at forbudet mot forskjellsbehandling i artikkel 4 ikke er i konflikt med de regler som gjelder for skattefavoriserte private pensjonsordninger. Medlemmer av foretakspensjonsordninger eller innskuddspensjonsordninger gis på nærmere fastsatte vilkår rett til opptjent pensjon ved fratredelse før pensjonsalderen, uten hensyn til om vedkommende går over til ny stilling i Norge eller i et annet EØS-stat. Tilsvarende bestemmelser er videreført i lov om foretakspensjon og forslag til lov om innskuddspensjon. Det vises til §§ 4-6 til 4-10 i foretakspensjonsloven.

Forbudet mot forskjellsbehandling i artikkel 4 er etter Kredittilsynets vurdering heller ikke i konflikt med forskrift av 22. april 1997 om pensjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte og forskrift av 22. april 1997 om pensjonsordninger for folkevalgte i kommuner eller fylkeskommune gitt med hjemmel i hhv. §§ 24 nr 4 og 43 annet ledd i lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner. Det er Kredittilsynets vurdering at forbudet heller ikke strider mot de vedtekter som gjelder for kommunale pensjonsordninger. Som nevnt tilsvarer vedtektene eller de forsikringsvilkår som gjelder i kommunale pensjonsordninger med få modifikasjoner reglene i lov om Statens Pensjonskasse. Dette gjelder

også regler for opptak, og regler for rett til oppsatt pensjon ved fratredelse.

§ 5 rett til medlemskap i pensjonsordning ved midlertidig utestasjonering i andre stater

Behovet for lovfesting av artikkel 6

Kredittilsynet har forstått artikkel 6 slik at arbeidstaker som er utstasjonert av arbeidsgiver til arbeid i en annen stat men som fortsatt er medlem av folketrygden etter forordning 1408/71 skal ha rett til å være medlem av arbeidsgivers pensjonsordning herunder en konsernpensjonsordning hvis arbeidsgiver har sikret pensjonsordningen sin i en slik ordning. Det vises også til punkt 12 i fortalen til direktivet. Dersom artikkel 6 skal forstås slik er det også nødvendig å lovfeste

artikkel 6.

Hvilke personer omfatter artikkel 6

Artikkel 3 bokstav e) inneholder definisjon av "utestasjonerte arbeidstakere". Det tales om "posted worker". Personer som omfattes må være utplassert ("posted to work") i en annen stat, og vedkommende må etter reglene i avdeling II i forordning 1408/71 fortsatt være undergitt trygdelovgivningen i hjemlandet ("state of origin").

Forordning 1408/71 del II fastsetter regler for hvilket lands lovgivning som får anvendelse i tilfelle av lovkonflikt mellom de nasjonale trygderegler. Hovedreglen er at de personer som er omfattet av forordningen kun er undergitt lovgivningen i én EØS-stat. Utgangspunktet er videre at arbeidstakerne er omfattet av lovgivningen i den EØS-stat hvor vedkommende har en lønnet eller selvstendig beskjeftigelse. Hovedreglen utfylles med regler for særlige grupper av arbeidstakere. Det viktigste av disse unntak er den såkalte montørregelen, som sier at en arbeidstaker som er utsendt av en virksomhet for å utføre arbeid i en annen EØS-stat fortsatt er omfattet av lovgivningen i den stat hvor virksomheten har hjemsted. Dette unntak gjelder kun utsendelse som påregnes ikke å overstige ett år, med mulighet for ett års forlengelse hvis det arbeid som skal utføres på grunn av uforutsette omstendigheter varer lenger enn opprinnelig forutsatt. Samtykke til forlengelse kan ikke gis for mer enn ett år. Andre særregler er gitt for sjåfører, flyvende og seilende personelll i internasjonal transport og for andre arbeidstakere som normalt utøver sin virksomhet på to eller flere medlemsstaters område. Et felles trekk med alle de aktuelle grupper som reguleres i avdeling II i forordningen er at de er medlemmer av trygden i annen stat enn der de arbeider helt eller delvis.

Vurdering av forholdet til pensjonslovene

Det er også et krav at lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon ikke strider mot artikkel 6 i direktivet.

Foretakspensjonsloven og innskuddspensjon er basert på at alle arbeidstakere som er obligatorisk medlem av folketrygden skal være medlemmer av pensjonsordningen. Medlemskap for andre arbeidstakere krever hjemmel i forskrift.

Det følger av forordning 1408/71 at vedkommende arbeidstaker som er utestasjonert i Norge ikke vil være pliktig medlem av folketrygden. I de skattefavoriserte pensjonsordninger er som sagt pliktig medlemskap knyttet til pliktig medlemskap i folketrygden. Personer som er utestasjonert i Norge uten å være pliktig medlem av folketrygden vil derfor heller ikke være pliktige medlemmer.

Nordmenn som er utestasjonert i andre EØS land, og obligatorisk medlem i norsk folketrygd, vil på den annen side være pliktige medlemmer i en skattefavorisert pensjonsordning. Folketrygdkontoret for utenlandssaker (FFU) utsteder for øvrig utsendingsattest som dokumentasjon for medlemskapet i norsk folketrygd overfor myndighetene i arbeidslandet.

Etter Kredittilsynets vurdering foreligger det således ikke konflikt mellom artikkel 6 i direktiv og pensjonslovene på dette punkt. Begge regelverk er basert på hvorvidt vedkommende er obligatorisk medlem av folketrygden eller ikke.

Ad § 6 Grenseoverskridende utbetalinger

Artikkel 5 i direktivet om grenseoverskridende betalinger krever at medlemstatene skal sikre at medlemmer av en supplerende pensjonsordning samt andre ytelsesberettigede skal få utbetalt alle de ytelser de har krav på fra en supplerende pensjonsordning, i andre medlemsstater. Dette krav (kalt eksportabilitetsprinsippet) er også nedfelt i forordning 1408/71 og går ut på at kontantytelser skal sendes til pensjonisten i det medlemsland vedkommende bor.

Kravet retter seg mot uregulerte pensjonsordninger og må derfor lovfestes på generell basis. Kravet er for øvrig ikke i konflikt med gjeldende pensjonslover som gjelder for skattefavoriserte pensjonsordning og kommunale pensjonsordninger, men det er heller ikke nedfelt i nevnte lover og forskrifter.

Ad § 7 Informasjon til medlemmer av supplerende pensjonsordninger

En person som omfattes av en pensjonsordning skal av arbeidsgiver eller den som administrerer pensjonsordning som nevnt gis informasjon om ;

  1. Eventuelle rettigheter når vedkommende går ut av ordningen.
  2. Retten til etter behov å få utbetalt pensjon i en annen EØS stat
  3. En eventuell rett til å fortsette pensjonsopptjening ved utestasjonering i en annet EØS stat.
  4. En eventuell rett til å fortsette egen premiebetaling i pensjonsordningen
  5. Fritak for rett til å betale premie til supplerende pensjonsordning i vertslandet

Medlemmer som fratrer en supplerende pensjonsordning med rett til fripolise i private pensjonsordninger i livsforsikringsselskaper vil få adekvat informasjon om opptjente pensjonsrettigheter gjennom reglene om kontoutskrift i fovl. § 7-10 med tilhørende forskrift, jfr også foretakspensjonsloven § 2-8 og innskuddspensjonslovens tilsvarende bestemmelse.

Ad § 8

Bestemmelsen tar kun sikte på å presisere at hvis det mot formodning skulle oppstå en lovkonflikt mellom denne lov og pensjonslovene mv så skal denne lov gå foran.

Ad § 9

Forslaget i denne paragraf har sin bakgrunn i artikkel 9 i direktivet. Det fremgår av artikkel 9 i direktivet at enhver som anser sine rettigheter etter direktivet for ikke oppfylt skal kunne gjøre rettighetene gjeldende for en rettslig instans etter at eventuelt ha innbrakt saken for andre kompetente instanser.

VEDLEGG