020801 Høringsnotat

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

1 Bakgrunn

I finanskomiteens innstilling til Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) Om lov om endringer i lov om innskuddspensjonsloven, lov om foretakspensjon og enkelte andre lover (parallelle ordninger mv.), jf. Innst.O. nr 110 (2000-2001), uttaler det at komiteens flertall at det bør åpnes for kombinerte pensjonsordninger. Departementet bes komme tilbake med forslag om dette i forbindelse med Kredittmeldingen høsten 2001.

Finansdepartementet ba i brev av 30. mai 2001 Kredittilsynet vurdere behovet for endringer i lov om foretakspensjon og i lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven), og utarbeide utkast til lovbestemmelser. Kredittilsynet ble også bedt om å vurdere behovet for eventuelle overgangsbestemmelser. Vedlagte utkast til lovendringer samt omtale av forslagene bygger på Kredittilsynets brev til Finansdepartementet av 20. juli 2001.

2 Kombinerte ordninger - nærmere om begrepet

Finanskomiteens flertall uttalte i innstillingen til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, jf. Innst.O nr. 2 (2000-2001) side 12:

"Flertallet mener videre det er ønskelig å åpne for en vurdering av om innskuddspensjon kan legges på toppen av en ytelsesbasert pensjon. Dette bør gjøres slik at samtlige ansatte som er omfattet av en ytelsesdel også er omfattet av en innskuddsdel."

Med dette utgangspunkt har departementet lagt til grunn at en med kombinerte pensjonsordninger her mener at et foretak samtidig kan ha to ulike pensjonsordninger og at alle medlemmer av arbeidsstokken i foretaket skal være med i begge ordningene. Det er videre lagt til grunn at det ligger en ytelsesbasert foretakspensjonsordning "i bunnen" og at denne suppleres med en innskuddsbasert pensjonsordning "på toppen", jf. utkast til lov om foretakspensjon § 2-12 annet ledd bokstav b. Den innskuddsbaserte ordningen kan i tilfelle være engangsbetalt foretakspensjon eller innskuddsordning etter innskuddspensjonsloven, jf. utkast til lov om foretakspensjon § 2-12 første ledd. Departementet har på bakgrunn av Finanskomiteens ovennevnte uttalelse ikke foreslått å åpne for en kombinasjon av engangsbetalt foretakspensjon og innskuddspensjon.

3 forholdsmessighet og likebehandling

Et opplegg basert på kombinerte pensjonsordninger i samme foretak reiser særlige problemer i forhold til det prinsipp om forholdsmessighet og likebehandling som tradisjonelt har vært lagt til grunn ved utformingen av kollektive pensjonsordninger med skattefordel. Dette prinsippet skal så vidt mulig sikre at det ut fra lønn og tjenestetid blir et rimelig forhold mellom de samlede pensjonsytelser som de ulike grupper av arbeidstakere mottar. De samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd skal i utgangspunktet ikke utgjøre en større prosentdel av lønnen for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer med lavere lønn. Ulikhetene mellom foretakspensjon og innskuddspensjon har imidlertid gjort det nødvendig å gjennomføre prinsippet på ulike måter i de to pensjonslovene.

Lov om foretakspensjon har bestemmelser om forholdsmessighetsprinsippet i § 5–3, hvor hovedregelen er at de samlede pensjonsytelser fra pensjonsordningen og beregnet folketrygd ikke skal utgjøre en større prosentdel av lønnen for medlemmer med høyere lønn enn for medlemmer med lavere lønn. Innskuddspensjonsloven har bestemmelser om forholdsmessighetsprinsippet i § 5–2 første ledd, hvor det heter at innskuddsplanen skal fastsettes slik at pensjonsinnskuddene ikke utgjør en større del av lønn for høytlønte enn for lavtlønte. Innskudd som andel av lønn, for lønn utover 6 G, kan likevel være inntil to ganger innskuddet for lønn opp til 6 G. Ved engangsbetalt foretakspensjon skal innskuddspremieplanen utformes etter samme regler. Disse ulikheter skaper i seg selv problemer på pensjonsområdet, men disse forsterkes når et foretaks pensjonsordning for samtlige arbeidstakere skal baseres på en kombinasjon av en ytelsesbasert og en innskuddsbasert pensjon. Dette er det redegjort nærmere for i Ot.prp. nr. 78 (2000–2001), hvor det også er gitt en redegjørelse for de problemstillinger som i den forbindelse oppstår ved innføring av kombinerte pensjonsordninger.

Kombinasjoner av innskuddsordninger og ytelsesordninger vil kunne virke forskjellig på ulike lønnsnivåer og ved ulike inntredelsesaldre. I praksis er det vanskelig å sikre at prinsippet om likebehandling oppfylles i kombinerte pensjonsordninger, sett ut fra alminnelige betraktninger om hva som ligger i begrepet likebehandling. For eksempel vil en kombinert ordning med en "moderat" ytelsesbasert ordning og en innskuddsbasert pensjonsordning på toppen, kunne føre til at bare de med relativt høy lønn får vesentlig utbetaling fra ytelsesordningen, mens de med lavere lønn (og dermed høy kompensasjon fra folketrygden), kan få svært små ytelser, eller endog intet fra ytelsesordningen dersom kompensasjonsgraden her er svært lav. Dette kan føre til at lavtlønte i praksis bare får pensjon fra innskuddsordningen. Pensjonenes beregnede størrelse vil naturligvis i stor grad avhenge av de forutsetninger som gjøres, særlig når det gjelder inntredelsesalder og årlig avkastning i innskuddsordningen, og faktiske pensjon vil avvike fra den beregnede pensjon dersom en opplever avvik fra forutsetningene.

Av ovennevnte framgår at problemene ved på forhånd å anslå hvilke samlede pensjonsytelser de enkelte arbeidstakere vil motta ved nådd pensjonsalder vanskelig lar seg håndtere ved kombinerte pensjonsordninger. Det er derfor neppe mulig å utforme et regelverk som gir rimelig sikkerhet for at det ikke vil kunne oppstå skjevheter når det gjelder den samlede pensjonsytelse det enkelte medlem vil motta fra foretakets pensjonsordning ved nådd pensjonsalder. Det er lagt til grunn at en for kombinerte pensjonsordninger i hovedsak vil være henvist til å kreve at den ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordning som inngår, hver for seg utformes etter regelverket i de to pensjonslovene. Med hensyn til forholdsmessighet og likebehandling vil det etter Finansdepartementets vurdering være rimelig å stille krav om at:

  • alle arbeidstakere skal være medlem av begge ordningene, jf. utkast til lov om foretakspensjon § 2-12 annet ledd bokstav a, og
  • den ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordning skal søkes utformet slik at urimelig forskjellsbehandling av arbeidstakere når det gjelder samlet pensjon så vidt mulig unngås, jf. utkast til lov om foretakspensjon § 2-12 annet ledd bokstav c.

For så vidt gjelder kombinert pensjonsordning som består av ytelsesbasert og engangsbetalt foretakspensjon med dødelighetsarv, regulert i foretakspensjonsloven, vil de samme problemstillinger i all hovedsak gjøre seg gjeldende. Også her vil avkastningsnivået over tid, og ulike lønnsnivåer og inntredelsesaldre, ha stor betydning for de enkelte forsikrede. Dette gjelder for så vidt både i forhold til parallelle og kombinerte pensjonsløsninger, og uavhengig av hvordan de ulike pensjonsordninger er satt sammen.

Både ordninger med ytelsesbasert alderspensjon, engangsbetalt alderspensjon eller innskuddspensjon kan utformes slik at det kompenseres for at folketrygden gir fallende kompensasjonsgrad. I forhold til kombinerte ordninger ligger det en særlig utfordring i å sikre at høytlønte ikke får kompensert "mer enn en gang" for at folketrygdens ytelser faller som andel av sluttlønn. Bestemmelsen i utkast til lov om foretakspensjon § 2-12 annet ledd bokstav c er til hinder for at ordningene utformes slik at overkompensasjon oppstår. Departementet har i Ot prp nr 78 (2000-2001) pekt på at det virker rimelig å anta at overkompensasjon vil kunne unngås dersom maksimalt én av delordningene utligner for den avtakende kompensasjonsgraden i folketrygden. Dersom f.eks. ytelsesbasert alderspensjon fastsettes ut fra arbeidstakers lønn og beregnet folketrygd, jf. lov om foretakspensjon § 5-2 første ledd bokstav a, bør neppe den ytelsesbaserte ordningen kunne suppleres med en innskuddsbasert ordning der innskudd beregnes på grunnlag av ulike prosentsatser for den del av lønn som ligger under og over 6 G, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3 første ledd bokstav d. Det vises for øvrig til nærmere omtale i Ot.prp. nr. 78 (2000-2001) side 14. For øvrig vil også forskriftshjemmelen i utkast til lov om foretakspensjon § 2-12 tredje ledd kunne anvendes for å fastsette nærmere bestemmelser for å unngå urimelig forskjellsbehandling.

I lys av hensyn til forholdsmessighet og likebehandling antar departementet at det bør stilles krav om at et foretak ikke samtidig kan ha både parallelle og kombinerte pensjonsordninger, jf. utkast til lov om foretakspensjon § 2-12 annet ledd bokstav d. En slik adgang ville både praktisk og lovteknisk bli uoversiktlig og komplisert.

4 Behov for forskriftshjemmel

Finansdepartementet antar at eventuelle grenser som skal sikre at ikke høytlønte overkompenseres ved kombinerte ordninger, eller grenser som skal hindre mulig overkompensasjon ved inntektsbortfall ved overgangen til alderspensjon, bør fastsettes i forskrift og at lovforslaget bør ha nødvendig hjemmel for slike forskriftsbestemmelser, jf. utkast til lov om foretakspensjon § 2-12 tredje ledd.

I tilfellet der en ytelsesbasert foretakspensjonsordning etter lov om foretakspensjon § 5-2 første ledd bokstav a "ligger i bunnen", vil departementet eksempelvis vurdere å fastsette særskilte grenser for innskudd til innskuddsordning og engangsbetalt ordning i forskrift, jf. omtale under punkt tre ovenfor. Også andre enkeltheter som i praksis måtte vise seg å skape problemer eller skjevheter bør kunne reguleres i forskrift.

5 Uføre og etterlatteytelser m.v.

Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold og lov om foretakspensjon er opprinnelig utformet under forutsetning av at foretak kun har én pensjonsordning. I utgangspunktet vil en kombinert ordning bestå av to uavhengige pensjonsordninger, hver med sitt eget regelverk og regulert ved egne bestemmelser i lov om foretakspensjon og innskuddspensjonsloven. På enkelte områder antar departementet imidlertid at det kan være hensiktsmessig å se ordningene i sammenheng.

I lov om foretakspensjon kapittel 6 og 7 er det gitt regler om uførepensjon, premiefritak og etterlattepensjon. I henhold til innskuddspensjonsloven § 2-4 kan foretak med innskuddspensjonsordning tegne særskilt forsikring etter lov om foretakspensjon som kan gi uføreytelser og etterlattepensjon. Ved kombinerte ordninger antar departementet foreløpig at det vil kunne være hensiktsmessig at foretaket står fritt til å velge om det skal knyttes uføre-/etterlattepensjon til den innskuddsbaserte pensjonsordningen, selv om det er knyttet uføre-/etterlattepensjon til den ytelsesbaserte ordningen som ligger "i bunnen". Departementet antar også at det kan være hensiktsmessig for foretak som har kombinerte ordninger å opprette forsikring som gir uføre- og etterlatteytelser på bakgrunn av samlet alderspensjon fra den ytelsesbaserte ordningen og den innskuddsbaserte ordningen. Høringsinstansene bes om eventuelle merknader til dette.

VEDLEGG