Innhold

1. Bakgrunn

EØS-komiteen vedtok 25. januar 2001 å endre EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte) til også å omfatte kommisjonens direktiv 2000/52/EF om endring av kommisjonens direktiv 80/723/EØF om innsyn i medlemsstatenes økonomiske forbindelser med offentlige foretak (innsynsdirektivet).

Formålet med direktivet er å kunne overvåke eventuell kryssubsidiering overfor private foretak som i tillegg til sin private virksomhet er gitt særlige rettigheter av det offentlige, eller er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning, og som driver virksomhet i konkurranse med andre.

Medlemsstatene må rette seg etter kravene i direktivet senest 31. juli 2001. Pålegget om at offentlig uavhengige foretak skal føre atskilte regnskaper for den "beskyttede" og private delen av virksomheten får likevel ikke virkning før 1. januar 2002.

Det er i St.prp. nr. 73 (2000-2001) lagt til grunn at gjennomføringen av direktivet nødvendiggjør lovendring, slik at Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning er nødvendig. Stortinget har gitt samtykke etter innstilling fra Næringskomiteen i Innst.S. nr. 291 (2000-2001).

Stortingsdokumentene på internett:

St.prp. nr. 73 (2000-2001): http://odin.dep.no/ud/norsk/publ/stprp/002001-030014

Innst.S. nr. 291 (2000-2001): http://www.stortinget.no/inns/inns-200001-291.html

2. EØS-rett

Direktiv 2000/52/EF er gitt følgende nærmere omtale i St.prp. nr. 73 (2000-2001):

"Kommisjonsdirektiv 80/723/EØF av 25. juni 1980 (med senere endringer) gjelder transaksjoner mellom det offentlige og offentlig eide foretak/foretak, der det offentlige har dominerende innflytelse. Direktivet stiller krav til oppbevaring og rapportering av visse opplysninger om finansielle forhold. Formålet med direktivet var å sikre innsyn i de økonomiske forbindelser mellom offentlige foretak og offentlige myndigheter, for å kunne kontrollere eventuelle subsidieelementer. Innsynsdirektivet er innlemmet i EØS-avtalen.

Med hjemmel i EF-traktatens art. 90 (EØSavtalens art. 59) har Kommisjonen vedtatt å utvide innsynsdirektivet slik at det også dekker private foretak som det offentlige har tildelt særlige og eksklusive rettigheter, samt foretak som er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av allmenn økonomisk betydning, og som samtidig driver virksomhet i konkurranse med andre. Formålet med endringen er å kunne overvåke eventuell kryssubsidiering mellom slike aktiviteter og ren forretningsmessig virksomhet, for å unngå konkurransevridning. Endringen har sitt utspring i EUs liberalisering av markeder som tidligere var monopoliserte. En rekke foretak utfører nå oppgaver av allmenn økonomisk betydning samtidig som de opererer på åpne markeder i konkurranse med andre.

For å kunne kontrollere om kryssubsidiering forekommer, pålegges de aktuelle foretakene regnskapsføring med separate regnskapstall for aktiviteter bundet til eksklusive rettigheter eller offentlig tillagte oppgaver, inkludert eventuell offentlig kompensasjon/tilskudd. Regnskapet skal gi et klart og detaljert bilde av den interne strøm av midler og ressurser. På denne måten skal det være mulig å avdekke om ressurser knyttet til aktiviteter bundet til eksklusive rettigheter eller offentlig tillagte oppgaver, inkludert eventuelle offentlige kompensasjon/tilskudd, overføres til den del av virksomheten som drives forretningsmessig og i konkurranse med andre."

Henvisninger i det følgende til bestemmelser i innsynsdirektivet vil være til de nye bestemmelsene i direktiv 80/723/EØF etter endringene ved direktiv 2000/52/EF.

Hovedbestemmelsen for medlemsstatenes nye forpliktelser etter innsynsdirektivet framgår av artikkel 1 nytt nr. 2. Etter bestemmelsen skal medlemsstatene "sikre at den økonomiske og organisasjonsmessige struktur i ethvert foretak med plikt til å føre atskilte regnskaper gjenspeiles korrekt i de atskilte regnskapene, slik at følgende klart framgår:

1. kostnader og inntekter knyttet til de forskjellige virksomhetene,
2. fullstendige opplysninger om metodene for postering og fordeling av kostnader og inntekter på de forskjellige virksomhetene".

I ny artikkel 3a nr. 1 presiseres medlemsstatenes forpliktelser slik:

For å sikre innsynet omhandlet i artikkel 1 nr. 2 skal medlemsstatene treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at ethvert foretak med plikt til å føre atskilte regnskaper:

1. fører atskilte regnskaper for de forskjellige virksomheter
2. posterer eller fordeler alle kostnader og inntekter korrekt på grunnlag av konsekvent anvendte og saklig begrunnede prinsipper for føring av kostnadsregnskap,
3. klart angir hvilke prinsipper for føring av kostnadsregnskap som anvendes for de atskilte regnskapene."

I artikkel 1 nr. 2 er det tatt forbehold for særlige bestemmelser fastsatt av Fellesskapet. Etter fortalen nr. 9 har Fellesskapet innenfor enkelte sektorer vedtatt bestemmelser som forplikter medlemsstatene og visse foretak til å føre atskilte regnskaper: " Dette direktiv bør ikke føre til endring av særlige regler med dette formål fastsatt i andre fellesskapsbestemmelser, og bør ikke få anvendelse på virksomhet i foretak som omfattes av slike bestemmelser". I ny artikkel 3a nr. 2 presiseres det at artikkel 3a nr. 1 bare får anvendelse " på virksomheter som ikke er omfattet av særlige bestemmelser fastsatt av Fellesskapet, og får ingen innvirkning på noen av de forpliktelser medlemsstatene eller foretakene har i henhold til traktaten eller til slike særlige bestemmelser".

"Foretak med plikt til å føre atskilte regnskaper" er definert i artikkel 2 ny bokstav d som "ethvert foretak som en medlemsstat har gitt en sær- eller enerett i henhold til traktatens artikkel 86 nr. 1 [EØS-avtalen artikkel 59 første ledd], eller som er tillagt oppgaven å yte tjenester av allmenn økonomisk betydning i henhold til traktatens artikkel 86 nr. 2 [EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd] og mottar statsstøtte, uansett form, herunder subsidier, stønad eller kompensasjon, knyttet til denne tjenesten, og som dessuten driver andre former for virksomhet".

" Forskjellige virksomheter" er definert i artikkel 2 ny bokstav e som " på den ene side alle varer eller tjenester et foretak har fått sær- eller enerett til å levere eller yte, eller alle tjenester av allmenn økonomisk betydning et foretak er tillagt oppgaven å yte, og på den annen side enhver annen vare eller tjeneste som omfattes av foretakets virksomhet".

Det er dessuten nye definisjoner av "eneretter" og "særretter" i artikkel 2 nye bokstaver f og g.

Forpliktelsen for medlemsstatene til å pålegge foretak som omfattes av artikkel 2(d) å føre atskilte regnskaper er begrenset på denne måten etter ny artikkel 4 nr. 2:

"Med hensyn til innsynet omhandlet i artikkel 1 nr. 2, får ikke dette direktiv anvendelse på:

1. foretak i forbindelse med tjenesteyting som ikke vil få merkbar innflytelse på handelen mellom medlemsstatene,
2. foretak med en samlet netto årsomsetning på mindre enn 40 millioner euro i de to regnskapsårene før ethvert gitt år det innehar en sær- eller enerett gitt av en medlemsstat i henhold til traktatens artikkel 86 nr. 1, eller før ethvert gitt år det er tillagt oppgaven å yte tjenester av allmenn økonomisk betydning i henhold til traktatens artikkel 86 nr. 2. For offentlige kredittinstitusjoner skal imidlertid den tilsvarende terskelen være en balansesum på 800 millioner euro.
3. foretak som er tillagt oppgaven å yte tjenester av allmenn økonomisk betydning i henhold til traktatens artikkel 86 nr. 2, dersom den statsstøtten de mottar, uansett form, herunder subsidier, stønad eller kompensasjon, ble fastsatt for en passende periode etter en åpen og oversiktlig framgangsmåte uten forskjellsbehandling."

Etter ny artikkel 5 nr. 2 skal medlemsstatene "treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at opplysningene om økonomisk og organisasjonsmessig struktur omhandlet i artikkel 1 nr. 2 er tilgjengelige for Kommisjonen i fem år fra utgangen av det regnskapsår de gjelder for". Etter nr. 3 skal medlemsstatene i de tilfeller der Kommisjonen anser det nødvendig å anmode om det, "oversende den opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 samt nødvendig bakgrunnsmateriale, særlig med hensyn til hvilke målsettinger som søkes nådd". Kredittilsynet legger til grunn at disse opplysningspliktene for Norges vedkommende gjelder overfor EFTAs overvåkingsorgan (ESA), jf. EØS-avtalen protokoll 1 nr. 4 om fremgangsmåte ved utveksling av opplysninger og ved underretning.

I EØS-avtalen artikkel 59 nr. 1 er det fastsatt at når det gjelder offentlige foretak, eller foretak som EFs medlemsstater eller EFTA-statene gir særlige eller eksklusive rettigheter, skal avtalepartene avholde seg fra å treffe eller opprettholde tiltak som strider mot reglene i denne avtale, særlig reglene i artikkel 4 og i artikkel 53 til 63. Etter nr. 2 skal foretak som er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av almen økonomisk betydning, eller som har karakter av et fiskalt monopol, være undergitt reglene i denne avtale, fremfor alt konkurransereglene, i den utstrekning anvendelsen av disse regler ikke rettslig eller faktisk hindrer dem i å utføre de særlige oppgaver som er tillagt dem. Utviklingen av samhandelen må ikke påvirkes i et omfang som strider mot avtalepartenes interesser. Etter nr. 3 skal EF-kommisjonen og EFTAs overvåkingsorgan innen det myndighetsområde som er tillagt hver av dem, påse at bestemmelsene i artikkel 59 blir overholdt, og skal i nødvendig utstrekning vedta tiltak om dette overfor de stater som hører til deres område.

3. Gjeldende rett

Det foreligger i dag ikke regler i norsk rett om at slike selskaper som direktivet omfatter skal føre regnskap med separate regnskapstall for aktiviteter bundet til eksklusive rettigheter eller offentlig tillagte oppgaver.

I regnskapsloven kapittel 2 er det bestemmelser om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, inkludert krav om oppbevaring av regnskapsmateriale i Norge i 10 år etter regnskapsårets slutt. Det er inntil videre valgfritt å benytte reglene i regnskapsloven kapittel 2. De regnskapspliktige kan i stedet velge å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i den gamle regnskapsloven av 1977 med forskrifter. Disse reglene kan bidra til å oppfylle forpliktelsene etter innsynsdirektivet. Dette er nærmere omtalt nedenfor.

4. Kredittilsynets foreløpige vurderinger og forslag

4.1 Gjennomføring i regnskapsloven eller ny lov – offentlighet for atskilte regnskaper

Et alternativ for gjennomføring av direktivet er å endre regnskapsloven. Endring av regnskapsloven kan basere seg på at separate resultattall for den "beskyttede" og private del av virksomheten presenteres i noter som vil være en del av årsregnskapet. Slike noteopplysninger vil hensiktsmessig kunne basere seg på tall fra resultatregnskapet. Slik sett passer opplysningene godt inn i regnskapsloven.

Offentlighet for årsregnskapet er et sentralt prinsipp etter regnskapsloven, jf. loven § 8-1. Det er imidlertid ikke noe krav om offentlighet for atskilte regnskaper etter innsynsdirektivet. Det er tilstrekkelig at opplysningene er tilgjengelige for Kommisjonen/ESA. Visse hensyn kan likevel tale for at offentligheten får innsyn i regnskapsopplysninger om fordelingen av kostnader og inntekter på den "beskyttede" og private delen av virksomheten. Dette er opplysninger om bruk av offentlige ressurser som bl.a. presse, konkurrenter, kunder og leverandører kan ha en berettiget interesse i å få innsyn i, i tillegg til norske myndigheter og ESA/EU-kommisjonen. På den annen side er det mulig at offentliggjøring vil utgjøre en urimelig konkurranseulempe for berørte norske foretak. Det er ikke naturlig for Kredittilsynet å avveie de hensyn som taler for og mot offentlighet for de atskilte regnskapene. Forslagene her baserer seg kun på en gjennomføring av kravene i direktivet slik at det ikke stilles krav til offentliggjøring av atskilte regnskaper. Kredittilsynet antar likevel at høringsinstansene bør bli bedt om særskilt å vurdere om atskilte regnskaper kan være offentlige.

Basert på at rapportering av atskilte regnskaper ikke skal være offentlige, er det Kredittilsynets vurdering, at gjennomføring av innsynsdirektivet ikke bør skje ved endring av regnskapsloven. Kredittilsynet foreslår således at gjennomføringen av innsynsdirektivet skjer ved egen lov. Vedlagt følger et utkast til lov om atskilte regnskaper for foretak som er gitt særlige eller eksklusive rettigheter som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning.

4.2 Formål og virkeområde

Loven må ha som formål å gjennomføre det innsynet som følger av de nye direktivforpliktelsene etter innsynsdirektivet. Direktivet skal særlig sikre kontroll med mulig kryssubsidiering m.v. i strid med prinsippene om ulovlig statsstøtte i EF-traktaten og tilsvarende i EØS-avtalen når det gjelder foretak som er gitt særlige eller eksklusive rettigheter eller som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning, jf. EØS-avtalen artikkel 59. Selv om forpliktelsene etter EØS-avtalen artikkel 59 favner videre enn ulovlig statsstøtte i forhold til slike foretak, foreslår Kredittilsynet å fastsette at lovens formål er å bidra til kontroll med at bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 59 blir overholdt. Vi foreslår videre å presisere at loven særlig skal legge til rette for slikt innsyn som følger av EØS-regler som svarer til innsynsdirektivet artikkel 5 nr. 2 og 3. Det vises til lovforslaget § 1 første og annet punktum.

Kryssubsidiering mv. kan også komme i strid med norske politiske målsetninger som ligger bak offentlige tiltak der tilskudd, særrettigheter mv. blir brukt som virkemidler. Det kan ut fra dette være ønskelig å utvide formålet til også å omfatte kontroll med at offentlig støtte blir anvendt i samsvar med forutsetningene for støtten. Kredittilsynet tar ikke stilling til dette her, men har til overveielse formulert et forslag til en slik utvidelse av formålsbestemmeslen. Det vises til lovforslaget § 1 tredje punktum (satt i klammeparentes).

Kredittilsynet foreslår en bestemmelse om virkeområdet som angir hvilke foretak som omfattes av plikten til å utarbeide atskilte regnskaper. Forslaget bygger på definisjonen i direktivet artikkel 2(d). Ordlyden er tilpasset ved at det henvises til EØS-avtalen i stedet for EF-traktaten. Vi foreslår også en viss justering i forhold til den norske oversettelsen av direktivet. Det vises til lovforslaget § 2 første ledd.

Kredittilsynet foreslår begrensninger i virkeområdet i tilnærmet samsvar med direktivet artikkel 4 nr. 2 (b) og (c). Terskelverdiene er angitt i norske kroner med en viss kursmargin opp til direktivets tilsvarende terskelverdier i euro. I direktivet er den generelle terskelverdien samlet netto årsomsetning på mindre enn 40 millioner euro. Denne er angitt til salgsinntekt på 300 millioner kroner. Vi legger til grunn at den regnskapsmessige størrelsen salgsinntekt tilsvarer "samlet netto årsomsetning" etter direktivet. For offentlige kredittinstitusjoner er den tilsvarende terskelverdien i direktivet en balansesum på 800 millioner euro. Denne er i lovforslaget angitt til balansesum på 6000 millioner kroner. Kredittilsynet anser at dette vil oppfylle kravene i direktivet. Det vises til lovforslaget § 2 annet ledd.

Kredittilsynet foreslår å ikke avgrense virkeområdet mot foretak i forbindelse med tjenesteyting som ikke vil få merkbar innflytelse på handelen mellom medlemsstatene, jf. direktivet artikkel 4(2)(a). Etter vår vurdering vil kriteriet antakelig være vanskelig å forholde seg til i praksis både for myndigheter og de aktuelle foretakene. Dessuten kan de forhold nevnt over som taler for kontroll utfra nasjonale hensyn, tilsi at det ikke tas et slikt unntak. Kredittilsynet foreslår likevel til overveielse en bestemmelse om at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak kan unnta regnskapspliktige fra bestemmelsene i dette kapittelet i samsvar med EØS-regler som svarer til innsynsdirektivet artikkel 4 nr. 2. Se lovforslaget § 2 annet ledd nr. 3.

Det er mulig at virkeområdet bør avgrense mot foretak som er omfattet av bestemmelser innført på grunnlag av tilsvarende særlige EØS-regler, jf. avgrensningen mot dette i direktivet artikkel 1 nr. 2 og 3a nr. 2. Kredittilsynet har imidlertid ikke oversikt over slike regler. Det vedlagte lovforslaget inneholder derfor ikke noen slik avgrensning. Kredittilsynet foreslår en bestemmelse om at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak kan unnta regnskapspliktige fra bestemmelsene i dette kapittelet i samsvar med EØS-regler som svarer til innsynsdirektivet artikkel 1 nr. 2 og 3a nr. 2. Se lovforslaget § 2 annet ledd nr. 3.

Direktivet er ikke til hinder for å gi de norske reglene et videre virkeområde ved å fastsette lavere terskelverdier. De nasjonale hensyn det er vist til i forbindelse med formålsbestemmelsen, kan gjøre det ønskelig at rapporteringskravene etter innsynsdirektivet skal gjelde også for mindre foretak. Det er ikke naturlig for Kredittilsynet å gi noe konkret råd om man ut fra dette bør utnytte muligheten til å utvide virkeområdet i Norge, og hvor terskelen i så fall bør legges. Ved vurderingen av om terskelen bør settes lavere, er det etter vårt syn viktig å veie verdien av informasjonen opp mot kostnadene med å utarbeide atskilte regnskaper. Det kan samtidig være grunn til å legge vekt på at det kan være rimelig å la offentlige tilskudd eller særrettigheter følges av en slik utvidet rapporteringsplikt som ligger i lovforslaget. Kredittilsynet foreslår til overveielse å ta inn en lovhjemmel som gir departementet adgang til ved forskrift eller enkeltvedtak å bestemme at loven likevel skal gjelde for unntaksforetak. Forslaget omfatter både foretak under terskelverdiene og foretak som omfattes av det særskilte unntaket for "oversiktlig statsstøtte". Se lovforslaget § 2 annet ledd, innledningen.

Kredittilsynet antar at de enkelte departementene i forbindelse med høringen bør bli anmodet om å kartlegge hvilke foretak innen sitt ansvarsområde som vil omfattes av rapporteringskravene etter direktivet og lovforslaget. Kommunal- og regionaldepartementet bør anmodes særskilt om å undersøke forholdet til foretak eiet og/eller drevet av kommuner.

Det er ikke opplagt hvilket departement som bør bli tillagt den forskrifts- og enkeltvedtakskompetanse som følger av forslagene over. En kan tenke seg myndigheten lagt til ulike departementer ut fra hvilket departementet som har ansvar for den ordningen som gjør rapporteringskravet aktuelt. Det er antakelig mer hensiktsmessig å legge myndigheten til ett departement. Kredittilsynet antar at Nærings- og handelsdepartementet er nærmest til å bli tillagt myndigheten. Dersom reglene gjennomføres som krav om noter til årsregnskapet, kan det være aktuelt å legge myndigheten til Finansdepartementet som ansvarlig for regnskapsloven.

4.3 Plikt til å utarbeide atskilte regnskaper

Etter direktivet artikkel 1 nr. 2 (a) skal kostnader og inntekter knyttet til henholdsvis den "beskyttede" og private del av virksomheten framgå klart. Kravet til klarhet er knyttet til at den økonomiske og organisasjonsmessige struktur i foretaket skal gjenspeiles korrekt. Etter Kredittilsynets foreløpige vurdering kan direktivkravet gjennomføres hensiktsmessig ved å pålegge de relevante foretakene å utarbeide en oppgave med resultatoppstillinger for henholdsvis den "beskyttede" og private del av virksomheten. Oppgaven bør utarbeides for hvert regnskapsår. Kredittilsynet foreslår at foretak som loven gjelder for, for hvert regnskapsår skal utarbeide en oppgave med resultatoppstillinger for de forskjellige deler av virksomheten (atskilte regnskaper). Det vises til lovforslaget § 4 første ledd.

I samsvar med direktivet artikkel 3a nr. 1 (b) foreslår Kredittilsynet et krav om at inntekter og kostnader skal fordeles etter konsekvent anvendte og objektiv begrunnede prinsipper. Videre foreslår vi, i samsvar med direktivet artikkel 1 nr. 2 (a), et krav om at foretakets økonomiske og organisasjonsmessige struktur skal gjenspeiles korrekt i de atskilte regnskaper slik at kostnader og inntekter knyttet til de forskjellige deler av virksomheten går klart fram. Etter forslaget vil foretakene måtte fordele alle kostnader og inntekter i årsregnskapets resultatregnskap på enten den beskyttede eller private del av virksomheten. Det stilles visse kvalitative krav til fordelingen. Formålet om kontroll med kryssubsidiering m.v. vil også være retningsgivende for fordelingen. Det er meningen at det alminnelige regnskapsmessige vesentlighetsprinsippet skal få anvendelse på fordelingen, uten at dette er kommet eksplisitt til uttrykk. Prinsippene for fordeling må innen disse rammene fastlegges av foretakene selv. Det vises til lovforslaget § 4 annet og tredje ledd.

Etter direktivet artikkel 3a nr. 1 (c) skal foretakene klart angi "hvilke prinsipper for føring av kostnadsregnskap som anvendes for de atskilte regnskapene". Etter artikkel 1 nr. 2 (b) skal foretakets økonomiske og organisasjonsmessige struktur gjenspeiles korrekt i de atskilte regnskaper slik at fullstendige opplysninger om metodene for postering og fordeling av kostnader og inntekter på de forskjellige virksomhetene går klart fram. Kredittilsynet anser at dette kan gjennomføres ved et krav om å opplyse og begrunne prinsippene for fordeling av inntekter og kostnader samt et krav om å opplyse om anvendte regnskapsprinsipper. Det vises til lovforslaget § 4 fjerde ledd.

Direktivforpliktelsene framtrer i enkelte henseender som noe uklare for Kredittilsynet når det gjelder krav om å postere eller fordele "kostnader og inntekter" på grunnlag av "prinsipper for føring av kostnadsregnskap" (direktivet artikkel 3a(1)(b)). Det samme gjelder kravet om å sikre at "den økonomiske og organisasjonsmessige struktur" gjenspeiles korrekt i de atskilte regnskapene. Forslaget her bygger på en foreløpig vurdering av direktivforpliktelsenes innhold. Enkelte høringsinstanser kan kanskje forventes å ha egne kvalifiserte vurderinger av dette, ev. kjennskap til relevant klargjøring av direktivforpliktelsene som kan ha skjedd i forbindelse med behandlingen av direktivet i EU.

Ordlyden i lovforslaget § 4 er på enkelte punkter justert i forhold til den norske oversettelsen av direktivet.

4.4 Den "beskyttede" og private del av virksomheten

Direktivet artikkel 2 nr. 1 (e) definerer de "forskjellige virksomheter" som kostnader og inntekter skal fordeles på i de atskilte regnskapene; det vi her har omtalt som den "beskyttede" og private del av virksomheten. Definisjonen kan nok være vanskelig å forholde seg til ved den konkrete fordelingen av kostnader og inntekter. Kredittilsynet har imidlertid ikke forutsetninger for å foreslå presiseringer som vil gjøre det enklere for foretakene og som samtidig oppfyller direktivforpliktelsene. Kredittilsynet foreslår derfor en definisjon i loven i samsvar med definisjonen i direktivet. Ordlyden i definisjonen er justert for å være i samsvar med begrepsbruken "særlig eller eksklusiv rettighet" i EØS-avtalen artikkel 59. Dessuten foreslår vi å bruke begrepet "de forskjellige deler av virksomheten" i stedet for "forskjellige virksomheter" som i direktivet. Kredittilsynet er noe usikker på om det er nødvendig eller hensiktsmessig å ta inn definisjoner av særlige og eksklusive rettigheter i samsvar med definisjonene av "særretter" og "eneretter" i direktivet artikkel 2 nr. 1 (f) og (g). I forslaget her har vi tatt med slike definisjoner til overveielse.

Kredittilsynet foreslår etter dette at det i loven skal menes med:

1. "De forskjellige deler av virksomheten":
2. 1. på den ene side alle varer eller tjenester foretaket har fått en særlig eller eksklusiv rettighet til å levere eller yte, eller alle tjenester av allmenn økonomisk betydning foretaket er tillagt oppgaven med å yte, og
   2. på den annen side enhver annen vare eller tjeneste som omfattes av foretakets virksomhet.
3. "Eksklusiv rettighet": en rettighet som et bestemt foretak er gitt ved lov eller forskrift og som gir foretaket enerett til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet innenfor et bestemt geografisk område.
4. "Særlig rettighet": en rettighet som et begrenset antall foretak er gitt ved lov eller forskrift og som innenfor et bestemt geografisk område
5. 1. begrenser til to eller flere antallet av slike foretak som har tillatelse til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet, på annen måte enn etter kriterier som er objektive, forholdsmessige og ikke innebærer forskjellsbehandling, eller
   2. på annen måte enn etter ovenfor nevnte kriterier gir flere konkurrerende foretak tillatelse til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet, eller
   3. på annen måte enn etter ovenfor nevnte kriterier gir ett eller flere foretak rettslige eller lovgivningsmessige fordeler som i betydelig grad påvirker andre foretaks evne til innenfor samme geografiske område å yte samme tjeneste på vilkår som i all hovedsak er like.

Det vises til lovforslaget § 3.

4.5 Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger – oppbevaring

Etter regnskapsloven § 2-1 annet ledd skal registrering av regnskapsopplysninger omfatte alle opplysninger som har betydning for utarbeiding av årsregnskap og annen regnskapsrapportering som følger av lov eller forskrift (pliktig rapportering). Kredittilsynet legger til grunn at dette kravet medfører at foretak som får plikt til å føre atskilte regnskaper må registrere slike opplysninger i regnskapssystemet som er nødvendige for å kunne utarbeide atskilte regnskaper. De nærmere kravene i regnskapsloven kapittel 2 til innretting av regnskapssystemet, registrering av opplysninger og dokumentasjon av registrerte opplysninger og regnskapssystemet får da anvendelse på denne registreringen. Sammenhengen mellom annen regnskaps-rapportering og reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføringsreglene) er ikke like klart fastslått i den gamle regnskapsloven av 1977. I og med at de regnskapspliktige inntil videre kan velge å bruke de gamle reglene, foreslår Kredittilsynet derfor en presisering av at regnskapslovens regler om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger gjelder i forhold til utarbeiding av atskilte regnskaper. Det vises til lovforslaget § 5 første ledd.

Etter direktivet artikkel 5 nr. skal medlemsstatene treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at opplysningene om økonomisk og organisasjonsmessig struktur omhandlet i artikkel 1 nr. 2 er tilgjengelige for ESA i fem år fra utgangen av det regnskapsår de gjelder for. Etter nr. 3 skal medlemsstatene i de tilfeller der ESA anser det nødvendig å anmode om det, oversende den opplysningene nevnt i nr. 1 og 2 samt nødvendig bakgrunnsmateriale, særlig med hensyn til hvilke målsettinger som søkes nådd. Kredittilsynet anser at disse pliktene mest hensiktsmessig kan oppfylles ved å kreve at foretakene skal oppbevare de atskilte regnskapene, kombinert med et krav om innsending til en offentlig myndighet på anmodning (se pkt. 4.8). Et alternativ eller supplement vil være å kreve innsending av alle de atskilte regnskapene til en offentlig myndighet.

Regnskapsloven stiller krav til oppbevaring av regnskapsmateriale i 10 år, mens kravet etter direktivet er at oppgaven skal holdes tilgjengelig for ESA i 5 år etter regnskaps-årets slutt. Kredittilsynet foreslår en bestemmelse som lemper på regnskapslovens oppbevaringskrav ved kun å kreve oppbevaringsplikt i 5 år. Det vises til lovforslaget § 5 annet ledd.

4.6 Revisjon

Kredittilsynet anser at revisjon av opplysningene i de atskilte regnskapene vil bidra til å oppfylle forpliktelsene etter direktivet til å sikre at den økonomiske og organisasjonsmessige struktur gjenspeiles korrekt i de atskilte regnskaper (artikkel 1 nr. 2) og til å treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at de aktuelle foretakene fører atskilte regnskaper korrekt på grunnlag av konsekvent anvendte og saklig begrunnede prinsipper (artikkel 3a nr. 1). De atskilte regnskapene vil etter forslaget her være nært knyttet til årsregnskapet, og burde derfor være godt egnet til revisjon. Kredittilsynet foreslår en bestemmelse om at revisjonspliktige foretak som skal utarbeide atskilte regnskaper skal påse at de atskilte regnskapene bekreftes av en registrert eller statsautorisert revisor. Det vises til lovforslaget § 6.

Revisor som bekrefter opplysninger overfor offentlige myndigheter har særskilte plikter som er presisert i revisorloven § 1-1 tredje ledd. Disse pliktene skal gjelde for revisor som bekrefter atskilte regnskaper. Etter Kredittilsynets oppfatning bør en slik bekreftelse avgis i standardisert form. Nærmere krav om dette vil kunne fastsettes i forskrift, jf lovforslaget § 7.

4.7 Innsendingsplikt og innsyn i regnskapene

Kredittilsynet anser at det er nødvendig med krav om innsendingsplikt for de atskilte regnskapene for å oppfylle direktivkravene om å gjøre opplysningene tilgjengelige for ESA, jf. direktivet artikkel 5 nr. 2 og 3. Kredittilsynet antar at innsendingsplikt etter konkret anmodning vil være tilstrekkelig og i de fleste tilfeller mest hensiktsmessig. Det kan imidlertid være ønskelig å kreve årlig innsending for alle eller en gruppe av de aktuelle foretakene. Kredittilsynet foreslår at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak skal kunne bestemme at foretak som loven gjelder for skal sende inn oppgaver som nevnt i § 4 til en nærmere bestemt offentlig myndighet. Det vises til lovforslaget § 7 første ledd.

Kredittilsynet anser at opplysningene i de atskilte regnskaper bør kunne kontrolleres av en offentlig myndighet gjennom innsyn i regnskapene til foretak med plikt til å utarbeide atskilte regnskaper. En slik kontrollordning vil etter Kredittilsynets vurdering bidra til å oppfylle direktivkravene om å treffe de tiltak som er nødvendige for å sikre at atskilte regnskaper utarbeides korrekt, jf. direktivet artikkel 1 nr. 2 og 3a nr. 1. Kredittilsynet foreslår at departementet for å oppfylle lovens formål ved forskrift eller enkeltvedtak skal kunne bestemme at foretak som loven gjelder for skal gi nærmere bestemt offentlig myndighet innsyn i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale. Det vises til lovforslaget § 7 annet ledd.

Det vises til pkt. 4.1 om hvilket departement det kan være aktuelt å legge myndigheten til. Det er også et spørsmål hvilken myndighet som bør motta innsendte opplysninger og hvilken myndighet som bør foreta kontroll av regnskapsopplysninger. Det kan være naturlig å legge dette til det organ som er nærmest knyttet til det aktuelle foretaket gjennom en relevant støtteordningen eller lignende. Det kan for eksempel være hensiktsmessig å fastsette at det bemyndigede departementet skal være mottaker av innsendte opplysninger. Det er antakelig mindre naturlig for et departement å foreta regnskapskontroll. Det kan anses hensiktsmessig å legge adressat og/eller kontrollfunksjonen til det organ som er nærmest knyttet til det aktuelle foretaket gjennom en relevant statsstøtteordningen eller lignende. Kredittilsynet har ikke forutsetninger for å gi noe nærmere råd om dette. Høringsinstansene bør antakelig bli bedt om å vurdere dette særskilt.

4.8 Frist for gjennomføring – behov for overgangsregler

Etter endringsdirektivet (2000/52/EF) artikkel 2 først ledd, jf. EØS-komiteens beslutning, skal de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme direktivet settes i kraft senest innen 31. juli 2001. Denne fristen er allerede overskredet. Etter artikkel 2 annet ledd får artikkel 1 nr. 2 anvendelse med virkning fra 1. januar 2002. Dette tilsier at de nye reglene etter lovforslaget bør tre i kraft før eller så kort tid som mulig etter årsskiftet. Plikten til å utarbeide atskilte regnskaper etter lovforslaget § 4 må få virkning fra og med regnskapsår påbegynt i 2002 for å oppfylle direktivet. Se lovforslaget § 8 første og annet ledd.

De aktuelle foretakene vil få kort tid på å tilpasse sine regnskapssystemer til kravet om å utarbeide atskilte regnskaper. Det er derfor behov for raskt å informere de aktuelle foretakene om de plikter som kommer. Det kan dessuten være nødvendig med overgangsregler som gjør det mulig å utarbeide atskilte regnskaper på mangelfullt grunnlag. Det bør i tilfelle vurderes å sette et særskilt krav om å opplyse om manglene i oppgaven for atskilte regnskaper. Høringsinstansene bør bli bedt om å uttale seg om behovet for overgangsregler. Se lovforslaget § 8 tredje ledd.

I høringen bør de enkelte ansvarlige departementene anmodes om å informere de aktuelle foretakene om direktivet og lovforslaget. Det vil også være naturlig å be departementene vurdere å be om høringsuttalelser fra berørte foretak innen sitt ansvarsområde.

Utkast til lov om atskilte regnskaper for foretak som er gitt særlige eller eksklusive rettigheter eller som utfører tjenester av almen økonomisk betydning

Loven gjennomfører kommisjonsdirektiv 2000/52/EF som endrer kommisjonsdirektiv 80/723/EØF, jf. EØS-avtalen vedlegg XV nr. 1 som endret ved EØS-komiteens beslutning nr. 6/2001 av 31. januar 2001.

§ 1 Formål
Lovens formål er å bidra til kontroll med at bestemmelsene i EØS-avtalen artikkel 59 blir overholdt. Loven skal særlig legge til rette for slikt innsyn som følger av EØS-regler som svarer til kommisjonsdirektiv 80/723/EØF om innsyn i medlemsstatenes økonomiske forbindelser med offentlige foretak, som endret ved kommisjonsdirektiv 2000/52/EF, artikkel 5 nr. 2 og 3, jf. EØS-avtalen vedlegg XV nr. 1. [Loven skal dessuten bidra til kontroll med at offentlig støtte blir anvendt i samsvar med forutsetningene for støtten.]

§ 2 Virkeområde
Loven gjelder for:

1. foretak som er gitt en særlig eller eksklusiv rettighet som nevnt i EØS-avtalen artikkel 59 første ledd, og for
2. foretak som er blitt tillagt oppgaven å utføre tjenester av almen økonomisk betydning etter EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd og samtidig mottar statsstøtte i en eller annen form, herunder subsidier, stønad eller kompensasjon knyttet til denne tjenesten, og som i tillegg driver annen virksomhet.

Med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet, gjelder loven likevel ikke for:

1. foretak som har mindre enn 300 millioner kroner i salgsinntekt i de to regnskapsårene før ethvert gitt år det innehar en særlig eller eksklusiv rettighet som nevnt i EØS-avtalen artikkel 59 første ledd, eller før ethvert gitt år det er tillagt oppgaven å utføre tjenester av almen økonomisk betydning etter EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd. For offentlige kredittinstitusjoner skal imidlertid den tilsvarende terskelen være en balansesum på 6000 millioner kroner, eller for
2. foretak som er tillagt oppgaven å utføre tjenester av almen økonomisk betydning etter EØS-avtalen artikkel 59 annet ledd, dersom den statsstøtten de mottar i en eller annen form, herunder subsidier, stønad eller kompensasjon, ble fastsatt for en passende periode etter en åpen og oversiktlig framgangsmåte uten forskjellsbehandling
3. foretak som departementet ved forskrift eller enkeltvedtak unntar fra loven i samsvar med EØS-regler som svarer til kommisjonsdirektiv 80/723/EØF, som endret ved kommisjonsdirektiv 2000/52/EF, artiklene 1 nr. 2, 3a nr. 2 og 4 nr 2 bokstav a.

§ 3 Definisjoner
I loven menes med:

"De forskjellige deler av virksomheten":

4. på den ene side alle varer eller tjenester foretaket har fått en særlig eller eksklusiv rettighet til å levere eller yte, eller alle tjenester av almen økonomisk betydning foretaket er tillagt oppgaven med å yte, og
5. på den annen side enhver annen vare eller tjeneste som omfattes av foretakets virksomhet.

"Eksklusiv rettighet": en rettighet som et bestemt foretak er gitt ved lov eller forskrift og som gir foretaket enerett til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet innenfor et bestemt geografisk område.

"Særlig rettighet": en rettighet som et begrenset antall foretak er gitt ved lov eller forskrift og som innenfor et bestemt geografisk område

6. begrenser til to eller flere antallet av slike foretak som har tillatelse til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet, på annen måte enn etter kriterier som er objektive, forholdsmessige og ikke innebærer forskjellsbehandling, eller
7. på annen måte enn etter ovenfor nevnte kriterier gir flere konkurrerende foretak tillatelse til å yte en tjeneste eller drive en virksomhet, eller
8. på annen måte enn etter ovenfor nevnte kriterier gir ett eller flere foretak rettslige eller lovgivningsmessige fordeler som i betydelig grad påvirker andre foretaks evne til innenfor samme geografiske område å yte samme tjeneste på vilkår som i all hovedsak er like.

§ 4 Plikt til å utarbeide atskilte regnskaper
Foretak som loven gjelder for skal for hvert regnskapsår utarbeide en oppgave med resultatoppstillinger for de forskjellige deler av virksomheten (atskilte regnskaper).

Inntekter og kostnader skal fordeles mellom de forskjellige deler av virksomheten, etter konsekvent anvendte og objektiv begrunnede prinsipper, slik at foretakets økonomiske og organisasjonsmessige struktur gjenspeiles korrekt i de atskilte regnskaper.

Foretaket skal ved utarbeidelse av resultatoppstillingene anvende samme regnskapsprinsipper og samme oppstillingsplan som foretaket har anvendt i foretakets årsregnskap.

I oppgaven skal prinsippene for fordeling av inntekter og kostnader opplyses og begrunnes. Det skal opplyses om anvendte regnskapsprinsipper.

§ 5 Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger – oppbevaring
Regnskapslovens regler om registrering, dokumentasjon og oppbevaring av regnskapsopplysninger gjelder i forhold til utarbeiding av atskilte regnskaper.

Oppgave som nevnt i § 4 skal oppbevares i 5 år etter regnskapsårets slutt.

§ 6 Revisjon
Foretak som loven gjelder for skal påse at oppgave som nevnt i § 4 bekreftes av en registrert eller statsautorisert revisor. Revisor skal bekrefte at oppgave som nevnt i § 4 er utarbeidet i samsvar med kravene i denne lov.

§ 7 Innsendingsplikt og innsyn i regnskapene
Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at foretak som loven gjelder for skal sende inn oppgaver som nevnt i § 4 og revisorbekreftelse som nevnt i § 6 til en nærmere bestemt offentlig myndighet [ev. forvaltningsorgan].

Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at foretak som loven gjelder for, skal gi nærmere bestemt offentlig myndighet [ev. forvaltningsorgan] innsyn i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale.

§ 8 Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Plikten til å utarbeide atskilte regnskaper etter § 4 gjelder med virkning fra og med regnskapsår påbegynt i 2002.

Kongen kan fastsette overgangsregler.