03.07.2002 bakgrunnsnotat vedlegg 1

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Vedlegg 1

drøftelse av premisser som skal legges til grunn ved utarbeidelse av regelverk for årsregnskap og delårsregnskap for blandede finanskonsern

1. Innledning

1.1 Bakgrunn
Etter regnskapsloven er det konsernregnskapsplikt hvor det etter nærmere angitte kriterier foreligger konsern. For bankkonsern regulerer regnskapsloven og forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike, presentasjonen av resultatregnskap og balanse, samt anvendelse av regnskapsprinsipper og vurderingsregler. Tilsvarende reguleres forsikringskonsern av regnskapsloven og forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper. Når det gjelder finanskonsern hvor både bank- og forsikrings-virksomhet inngår er presentasjonen av resultatregnskap og balanse og krav til anvendte vurderingsregler ikke direkte regulert. I praksis har dette resultert i individuell tilpasning av de nevnte forskriftene.

Uklarheter i regelverket og individuell tilpasning av forskriftene er uheldig og Kredittilsynet har funnet det nødvendig med en nærmere vurdering av behovet og mulighetene for regulering av konsernregnskapet for blandede finanskonsern. Ved denne vurderingen er særlige forhold knyttet til blandede finanskonsern trukket frem og blant annet vurdert opp mot ulike alternativer for regulering. Det er lagt vekt på finansregnskapets informasjonsverdi og en kost-/nyttebetraktning. Alternativene er diskutert med næringen i møte med representanter fra banker, forsikringsselskap, foreninger og revisorer juni 1999, møte med DnB vinter 2000 og møte med FNH’s regnskapsutvalg høsten 2001.

Forslaget bygger på at det per i dag ikke er hensiktsmessig å fastsette særskilte krav for blandede finanskonsern, men at blandede finanskonsern i utgangspunktet bør reguleres av de eksisterende årsregnskapsforskrifter for bank og forsikring.

1.2 Avgrensning

1.2.1 Rapportering til Kredittilsynet
Den manglende standardisering av resultatregnskap og balanse for blandede finanskonsern har resultert i at den elektroniske rapporteringen til Kredittilsynet for banker og forsikrings-selskaper i dag kun omfatter selskapsregnskapet. Det har fra Kredittilsyents side vært et siktemål å søke å koordinere kravene til årsregnskap for blandede finanskonsern med eventuelle nye krav til rapportering av konserntall til Kredittilsynet med fokus på standardisert presentasjon av resultatregnskap og balanse for alle blandede finanskonsern i Norge. Det har imidlertid vist seg at det innenfor gjeldende regnskapsregelverk vanskelig lar seg etablere et felles rapporteringsformat for konsernregnskapet for alle blandede finans-konsern som ledd i tilsynet samtidig som dette gir brukerne et tilfredsstillende grunnlag for analyse av den finansielle informasjonen. Videre har Kredittilsynet ikke ennå igangsatt arbeidet med krav til rapportering av konserntall og har således heller ikke definert formål og omfang på denne rapporteringen. På denne bakgrunn er det ved vurderingen av regnskaps-forskriftene ikke tatt hensyn til eventuelle behov for rapportering av konserntall fra Kredittilsynets side.

1.2.2 Kapitaldekning
Reglene om kapitaldekning er i henhold til Finansinstitusjonsloven § 2a-9 gjort gjeldene på konsolidert basis. Det er videre inntatt egne bestemmelser om kapitaldekning på konsolidert basis i forskrift 25. mars 1991 om anvendelse av kapitaldekningskrav på konsolidert basis (konsolideringsforskriften), i forskrift 22. oktober 1990 om minstekrav til kapitaldekning i finansinstitusjoner og verdipapirforetak (CAD-forskriften) kap. 9. Kapitaldekningsreglene er i hovedsak like for de ulike typene av finansinstitusjoner. Det er likevel forskjeller i reglene for forsikringsselskaper og øvrige finansinstitusjoner med hensyn til kapitaldekningskrav for markedsrisiko og reglene for fradrag i ansvarlig kapital for eiendeler i andre finans-institusjoner.

Det følger av CAD-forskriften kap. 9 at kredittinstitusjoner og verdipapirforetak skal beregne kapitaldekning etter CAD-reglen på konsolidert basis når foretakene eier eller kontrollerer minst 20 pst av kapitalen eller stemmene i et verdipapirforetak eller en kredittinstitusjon, i foretak som yter tjenester som har tilknytning til institusjonens ordinære virksomhet eller foretak hvis hovedvirksomhet består i å erverve kapitalinteresser. Videre følger det av kapitaldekningsforskriftens § 7 av finansinstitusjoner inkl. rene holdingselskaper og verdi-papirforetak skal anvende kapitaldekningsreglene etter kapitaldekningsforskriften på konsolidert basis når institusjonen har eierandeler i andre finansinstitusjoner som representerer 20 pst. eller mer av aksjekapitalen eller stemmene.

Gjeldende regulering av kapitaldekning og andre soliditets- og sikkerhetskrav på konsolidert basis bygger på andre prinsipper om konsolidering enn de regnskapsmessige og tar dermed heller ikke utgangspunkt i konsernregnskapet. Forholdet til kapitaldekning og andre soliditets- og sikkerhetskrav er således ikke vurdert i dette notatet og eventuell regulering av årsregnskap m.m. for blandede finanskonsern antas ikke å ha konsekvenser i forhold til disse bestemmelsene.

1.3 Notatets oppbygging
Regulering av konsernregnskapet for blandede finanskonsern bør ta utgangspunkt i konsern-regnskapets formål og behovet for særskilt regulering, herunder strukturen i finansnæringen i Norge i dag. Dette drøftes i kapittel 2.

Til grunn for eventuell regulering ligger regnskapslovgivningen i Norge og eventuelle opsjoner etter bankregnskapsdirektivet og forsikringsregnskapsdirektivet. Dette drøftes i kapittel 3. Videre er forholdet til internasjonalt harmonisert regelverk av betydning. Regulering i Europa og i de nordiske landene omtales i kapittel 4. Med utgangspunkt i det omtalte regelverket, drøftes definisjonen på blandet finanskonsern i kapittel 5.

Regulering av konsernregnskap for blandede finanskonsern reiser en rekke særlige problem-stillinger. Disse drøftes ytterligere i kapittel 6. I kapittel 7 drøftes ulike alternativer for regulering av konsernregnskapet. Alternativene veies opp mot hverandre og vurderes ut fra informasjonsverdi, herunder en kost-/nyttebetraktning, og mulighetene for sammenlignbarhet. I kapittel 8 drøftes målekriterier og i kapittel 9 drøftes krav til eliminering i konsern-regnskapet. Kapittel 10 konkluderer.

2. Formål og behov for konsernregnskap for blandede finanskonsern

2.1 Formålet med konsernregnskapet
Formålet med konsernregnskapet er å vise konsernets økonomiske virksomhet som en enhet. Av dette følger krav om ensartet prinsippanvendelse i konsernregnskapet, samt at interne transaksjoner og interne fordringer og gjeld elimineres.

Generelt ansees det som uproblematisk å utarbeide konsernregnskap, og konsernregnskapet er sammen med utfyllende informasjon om konsernets virksomhetsområder brukernes viktigste grunnlag for finansielle analyser. For blandede finanskonsern foreligger det imidlertid særlige forhold som kan komplisere utarbeidelsen av konsernregnskapet som for eksempel at banker og forsikringsselskaper på enkelte områder er underlagt ulike vurderingsregler, at det er forskjellig resultat- og balanseoppstilling og bestemmelser om kunders andel av årets resultat i livsforsikring. Disse forholdene kompliserer den finansielle rapporteringen.

2.2 Strukturen i finansnæringen i Norge
Det er i dag 5 blandede finanskonsern i Norge:

Forvaltningskapital per 31.12.00 mrd kr

Liv

Skade

Bank

Finansierings-foretak 1

Relativt forhold;

forsikring/bank

DnB/Vital

68

322

15

17/83

Gjensidige NOR

62

23

191

34

27/73

CBK/Vesta/ 2

23

11

193

26

13/87

Storebrand/Finansbanken 3

116

30

79/21

Sparebank 1 gruppen

12

4

151

5

9/91

1 Inngår i NORDEA, ekskl. filialvirksomhet i Norge, CBK/Vesta er ikke organisert som underkonsern i Norge

2 Finansieringsselskaper og kredittforetak

3 ekskl. if

Målt ut fra forvaltningskapital er det ingen blandede finanskonsern i Norge hvor forsikrings- og bankvirksomheten er av relativt lik størrelse. For de andre blandede finanskonsernene ligger den "sekundære" virksomheten i størrelsesorden rundt 13-27 %. Regelverk for blandede finanskonsern hva gjelder avleggelse av konsernregnskapet vil således relatere seg til blandede finanskonsern hvor en av virksomhetene er av dominerende størrelse.

Målt ut fra inntekter, vil forsikringsvirksomheten tillegges større vekt enn ved måling ut fra forvaltningskapital. Inntektsbegrepet er imidlertid lite egnet som målebegrep, da inntekts-begrepet i forsikring ikke er sammenlignbart med inntektsbegrepet i bank. Dette er drøftet nærmere i punkt 7.5.

Til sammenligning kan følgende angis for de største nordiske finansnæringenene per 31.03.01 på nordisk basis:

Tallene representerer en tilnærming idet ingen konsern presenterer data i denne formen. Grunnlaget for tallene er konsernenes kvartalsrapporter.

Det kan ut fra det lave antallet blandede finanskonsernene i Norden og dermed manglende grunnlag for sammenligning, stilles spørsmål ved behovet for særlig regulering av blandede finanskonsern i Norge. I Sverige og Finland er det nå gitt bestemmelser om finansregnskapet for blandede finanskonsern, uten at dette er harmonisert, se kapittel 4.2.

3. Rammevilkår

3.1 Norsk regnskapslovgivning
Det er konsernregnskapsplikt hvor det etter regnskapslovens § 1-3 foreligger konsern. Etter regnskapsloven § 3-8 skal datterselskaper utelates fra konsolidering ”hvis …

c) datterselskapet driver virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i konsernet for øvrig”. Banker og forsikringsselskaper omfattes ikke av unntaksbestemmelse, jf foreløpig norsk regnskapsstandard om konsernregnskap og årsregnskapsforskriftene for banker og forsikringsselskap. Det er videre krav til at konsernregnskapet skal avlegges etter ensartede prinsipper, jf regnskapsloven § 3-6.

Forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike er gjort gjeldende for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og morselskap for slike. Forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper er gjort gjeldende for forsikringsselskaper og holdingselskaper som eier forsikringsselskap. Etter sistnevnte forskrift gjelder bestemmelsene i denne forskriften og forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike så langt de passer for blandede finanskonsern

3.2 Aktuelle direktivbestemmelser
Syvende Rådsdirektiv om konsoliderte regnskaper (83/349/EEC) er implementert i regnskapsloven. I artikkel 16 nr. 3 er formålet med konsernregnskapet definert: ”konsernregnskapet skal gi et pålitelig bilde av aktiva og passiva, den økonomiske stillingen og resultat for gruppen av foretak som inngår i konsolideringen”. I tilknytning til denne bestemmelse heter det bl.a.:

artikkel 16 nr. 4: ”Dersom anvendelsen av bestemmelsen i dette direktiv ikke er tilstrekkelig til å gi et pålitelig bilde som nevnte under nr. 3, skal det fremlegges tilleggsopplysninger”.

artikkel 16 nr. 5: ”Dersom anvendelsen av bestemmelse i artikkel 17 til 35 og 39 i unntakstilfeller viser seg å være uforenlig med plikten fastsatt i nr. 3, skal det gjøres unntak fra den aktuelle bestemmelse for at det skal gis et pålitelig bilde i henhold til nr. 3.”

Nevnte bestemmelser kommer til anvendelse også for banker og forsikringsselskaper, jf hhv. Bankregnskapsdirektivet (Rådsdirektiv 86/635/EØF om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper) og forsikringsregnskapsdirektivet (Rådsdirektiv 91/674/EØF om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper). I forsikrings-regnskapsdirektivet er det bl.a. gitt særlige bestemmelser for oppstillingsplanen for liv-/skadekonsern.

Både bankregnskapsdirektivet (BAD) og forsikringsregnskapsdirektivet (IAD) er implementert i hhv. forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og i forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskap. I forhold til utarbeidelse av særlige bestemmelser for blandede finanskonsern er enkelte artikler av særlig interesse:

  • BAD art. 42 - Virkeområde

BAD gjelder for banker/finansieringsforetak og holdingselskaper som hovedsakelig eller utelukkende eier banker eller finansieringsforetak.

  • IAD art. 65 - Virkeområde

IAD gjelder for forsikringsselskaper og holdingselskaper som utelukkende eller hovedsakelig eier forsikringsselskaper.

  • IAD art. 66:

Kravet om ensartet prinsippanvendelse i konsernregnskapet kommer ikke til anvendelse på forsikringstekniske/-messige avsetninger eller på eiendeler hvor verdivurderingen kan skape rettigheter for forsikringskundene.

  • IAD art. 66:

Det kan tillates unntak fra eliminering hvis transaksjonen har skjedd til normale markedsvilkår og den har skapt rettigheter for forsikringskundene.

I en rapport fra FEE 4Federation des Experts Comtable Europeens om "The form and content of the consolidated financial Statements of financial conglomerates" fra 1993 vurderes aktuelle direktivbestemmelser og praksis på området. FEE anbefaler at det skal utarbeides konsernregnskap for blandede finanskonsern innenfor BAD, IAD eller 7. Rådsdirektiv. Det skisseres tre ulike presentasjonsformer avhengig av virksomhetenes størrelse:

  • Det vesentligste ("main part") av virksomheten er bank:

Forsikringsvirksomheten innarbeides i oppsettet for bank med angivelse av hovedlinjene i forsikringsregnskapet. Motsatt hvis det vesentligste av virksomheten er forsikring.

  • Både bankvirksomheten og forsikringsvirksomheten er vesentlig ("both significant"):

Ledelsen velger oppsett og begrunner dette, eller tilpasser ovennevnte oppsett.

  • Den ene virksomheten er uvesentlig ("minor"):

Hvis den ene virksomhetene (2 av 3 av kriteriene er tilfredstilt) målt etter balansesum, netto omsetning eller gjennomsnittlig antall ansatte er mindre enn 10 % av samlet for gruppen, konsolideres den uvesentlige virksomheten på en linje i henholdsvis eiendeler, gjeld og resultat.

Det konkluderes videre med at det bør være tillatt å beholde de særlige vurderingsreglene i henholdsvis bank og forsikring også i konsernregnskapet, dog slik at eiendeler av lik natur og som brukes til samme formål skal underlegges like vurderingsregler (for eksempel eiendom som brukes av konsernet).

3. 3 Vurdering
Virkeområdet for forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og mor-selskap for slike og for forskrift om årsregnskap med m.m. for forsikringsselskaper og morselskap for slike er i sin utforming rettet mot rene bank- eller forsikringskonsern. Imidlertid er blandede finanskonsern i dag omfattet av begge forskriftene uten at disse gir en løsning på de særlige regnskapsmessige problemstillingene blandede finanskonsern reiser.

I forbindelse med virkeområde til bankregnskapsdirektivet og forsikringsregnskapsdirektivet anvendes begrepet "hovedsakelig eller utelukkende". Det er ikke gitt veiledning/utdypning for anvendelse av begrepet ”hovedsakelig” og det synes ikke klart hvilke direktivbestemmelser som kan eller skal legges til grunn hvor både bank- og forsikringsvirksomheten er vesentlig. I rapporten fra FEE heter det vedrørende konsern hvor både bank- og forsikringsvirksomheten er vesentlig "..it would be preferable to construct a format around the banking and insurance captions listed in Section 4.6.1 To provide a consistent presentation, the framework of the Fourth Directive could be used; however, it should not be allowed to disguise the fact that essential business of the conglomerate is in banking and insurance".

I bankregnskapsdirektivet og i forsikringsregnskapsdirektivet er det gitt særlige regler for oppstillingsplan og vurderingsregler for banker og forsikringsselskaper. Selv om virkeområde til disse direktivene er avgrenset til "utelukkende eller hovedsakelig" bank- eller forsikrings-virksomhet, er det Kredittilsynets vurdering at det er i tråd med intensjonen i regelverket at tilsvarende bestemmelser kan legges til grunn for blandede finanskonsern så langt det passer.

4. Regnskapslovgivningen internasjonalt

4.1 Europa generelt
Etter det vi er kjent med, er utarbeidelse og presentasjon av regnskapet for blandede finans-konsern ikke særlig regulert i sentrale europeiske land og det synes heller ikke å foreligge en etablert ensartet praksis på området.

4.2 Regulering i de nordiske landene
Det ble i 1998 nedsatt en arbeidsgruppe på nordisk basis for å diskutere utarbeidelse og presentasjon av konsernregnskapet for blandede finanskonsern. Arbeidet ble avsluttet desember 1999, uten at det ble identifisert grunnlag for et felles nordisk regelverk på området. Dette fremkommer også i den regulering vi har sett i henholdsvis Sverige og Finland sist år.

Danmark
Det er i Danmark nylig vedtatt nye finansielle lover som inneholder hjemmel til å fastsette konsernregnskapsregler for blande finanskonsern og som fastsetter at ordinære konsern-regnskapsregler ikke skal anvendes for blandede finanskonsern.

Når det gjelder arbeidet med regelverk for blandede finanskonsern er dette igangsatt. Spesielt vurderes en modell basert på segmentinformasjon uavhengig av juridisk struktur. Det er imidlertid usikker på hvilken modell man endelig vil falle ned på.

Sverige
1. januar 2001 trådte det i kraft en forskrift som regulerer presentasjon av konsernregnskapet for blandede finanskonsern:

Hvis eiendeler tilhørende forsikringsvirksomhet utgjør mindre enn 20 % av konsernets samlede eiendeler, skal det foretas en forenklet konsolidering, dvs en hovedlinjer under henholdsvis eiendeler og gjeld og en linje i resultatregnskapet. Poster etter forsikringsresultatet i forsikring skal dog vises sammen med konsernets øvrige poster. Det er ikke krav om eliminering av interne inntekter og kostnader, mens interne fordringer og gjeld og interne gevinster skal elimineres.

Tilsvarende hvis bankvirksomheten utgjør mindre enn 20 % av konsernets samlede eiendeler.

Det kan nevnes at det per 2000 ikke var noen blandede finanskonsern i Sverige hvor den dominerende virksomheten ligger utenfor det i forskriften fastsatte intervallet. (dvs. forholdet 20-50/80-50).

Finland
21. desember 2000 ble henholdsvis ” Forordning om bokslut och koncernbokslut i kreditinstitut och värdepappersföretag” og ” Forordning om försäkringsbolags bokslut og koncernbokslut” endret mht blandede finanskonsern. Endringene trådte i kraft 1. januar 2001.

Ovennevnte forordninger har i utgangspunktet ulike regler om oppstillingsplaner og vurderingsregler. Ved endringene er det gitt egen bestemmelse om oppstillingsplan for konsern hvor forsikring, respektive bank, inngår. Oppstillingsplanen for denne type konsern er således lik uansett om bank eier forsikring eller motsatt. I oppstillingsplanen presenteres de ulike virksomhetene etter hverandre, uten noen form for konsolidering. Resultatet i de ulike virksomhetene skal være likt resultatet i den enkelte virksomhets selskapsregnskap.

Den særskilte oppstillingsplanen er gjort gjeldende for :

kreditinstitut och värdepappersföretag hvor et forsikringsselskap hører til konsernet og

forsikringsvirksomhet hvor et kreditinstitut eller et värdepappersbolag hører til forsikringskonsernet.

Man prøvde i utgangspunktet å komme frem til spesifikke kriterier for definisjon av blandet finanskonsern, men det viste seg umulig å komme til enighet mellom bank og forsikrings-interessene på hvilke faktorer som best beskriver virksomheten. Hvor forsikringsvirksom-heten eller bankvirksomheten ikke er vesentlig, kan denne tas inn etter egenkapitalmetoden.

4.3 IAS (International Accounting Standards)
Konsernregnskap for blandede finanskonsern er ikke særlig regulert i noen IAS standard. November 1999 utga IASB 5International Accoutning Standards Board et diskusjonsnotat vedrørende forsikring, hvor utviklingen i store trekk synes å gå i retning av at alle eiendeler og gjeld i en forsikringskontrakt skal vurderes til virkelig verdi. Videre utga en arbeidsgruppe 6joint working group of standard setters knyttet til IASB i desember 2000 et utkast til standard vedrørende finansielle instrumenter, med høringsfrist medio 2001. Etter dette forslaget skal i prinsippet alle finansielle instrumenter vurderes til virkelig verdi.

31. mai 2001 vedtok EU endringer i 4. rådsdirektiv om årsregnskaper for visse selskapsformer, 7. rådsdirektiv om konsoliderte regnskaper og bankregnskapsdirektivet (86/635/EEC) som muliggjør bruk av IAS 39 og virkelig verdi på nærmere definerte eiendeler og gjeld. Det arbeides med tilsvarende endringer i forsikringsregnskapsdirektivet. Endringene skal være implementert senest 1.1.2004. Kommisjonen fremmet videre i februar 2001 et forslag til regulering av pliktig bruk av IAS for alle børsnoterte selskaper innen 2005.

Implementering av IAS og eventuell anvendelse av virkelig verdi på alle finansielle instrumenter (dvs. også på forsikringsmessige avsetninger) i tråd med diskusjonsnotatet fra JWG og diskusjonsnotatet på forsikring, sammen med en eventuell revisjon av gjeldende oppstillingsplaner for henholdsvis banker og forsikringsselskaper vil fjerne mange av de særlige problemstillingene knyttet til blandede finanskonsern. En slik endring i regelverket og aksept for bruk av virkelig verdi på alle finansielle instrumenter blant de regnskapspliktige, tilsynsmyndigheter mv. antas imidlertid å ligge langt frem i tid. Behovet for regulering på nåværende tidspunkt vil derfor være tilstede uavhengig av den internasjonale utviklingen.

4.4 Annen regulering av blandede finanskonsern
Selv om det i dag ikke foreligger regulering av selve regnskapet for blandede finanskonsern på europeisk basis, vil det kunne være aktuelt å skjele til annet tilstøtende regelverk.

I april i år vedtok EU Kommisjonen et forslag til direktiv vedrørende "supervision of credit institutions, insurance undertakings and investment firms in a financial conglomerate". I dette defineres "financial conglomerates". Videre defineres når en sektor ansees å være "significant", se punkt 5.

4.5 Vurdering
Samlet sett synes det ikke å foreligge harmonisert internasjonal regulering på området som taler for en bestemt løsning i Norge.

5. Definisjon av blandede finanskonsern
Som det fremkommer i kapittel 3 og 4, er blandede finanskonsern ikke klart definert i regnskapssammenheng. Spørsmålet er om det er hensiktsmessig å legge til grunn en definisjon anvendt i annen lovgivning.

I lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2a-2 defineres blandet finanskonsern: ”Som blandet konsern regnes i dette kapittel finanskonsern der det inngår både bank og forsikringsforetak”.

I "Proposal for a directive on the supplementary supervision of credit institutions, insurance

undertakings and investment firms in a financial conglomerate" av april 2001 defineres finansielle konglomerater. Det heter i artikkel 2:

" financial conglomerate means a group that meets, subject to Article 3, the following conditions:

(a) its activities mainly consist in providing financial services in the financial sector;

(b) it comprises at least one regulated entity that has obtained an authorisation in accordance with Article 6 of Directive 73/239/EEC, Article 6 of Directive 79/267/EEC, Article 3 (1) of Directive 93/22/EEC, or Article 4 of Directive 2000/12/EC ;

(c) it comprises at least one insurance or reinsurance undertaking, and at least one other entity of a different financial sector ;

(d) its cross-sectoral activities in the financial sector as referred to in (c) are significant ;

Videre heter det i artikkel 3:

1. "For the purposes of determining whether the activities of a group consist mainly in providing financial services within the meaning of Article 2 (13) (a) , the ratio of the consolidated and/or aggregated balance sheet total of the regulated and non regulated financial sector entities in the group to the consolidated and/or aggregated balance sheet total of the group as a whole, calculated on the basis of the annual accounts, should exceed 50%.

When a group is headed by a regulated entity, and if the conditions set out in Article 2 (13) (b), (c) and (d) are met, the group will qualify as a financial conglomerate, regardless of the group’s ratio.

2. For the purposes of determining whether activities in different financial sectors are significant within the meaning of Article 2 (13) (d), the average of the ratio of the balance sheet total of the smallest financial sector to the consolidated and/or aggregated balance sheet total of the financial sector entities in the group, calculated on the basis of the annual accounts, and the ratio of the solvency requirements of the smallest financial sector to the total solvency requirements of the financial sector entities in the group, should exceed 10%.

The smallest financial sector in a financial conglomerate is the sector with the smallest average. For the purposes of calculating the average, the banking sector and the investment services sector shall be considered together. The solvency requirements shall be calculated in accordance with the provisions of the sectoral rules and this Directive.

3. For the application of paragraphs 1 and 2, the competent authorities concerned may by common agreement decide:

(a) that in the cases referred to in Article 5 (4) an entity need not be included for the calculation of the ratios ;

(b) to lower the ratios in order to avoid sudden regime shifts, in particular in the case of groups that are on the borderline of exclusion from the definition of a financial conglomerate ;

(c) in a particular case, to replace the criterion based on balance sheet total with one or more of the following parameters or to add one or more of these parameters, if they are of the opinion that these parameters are of particular relevance: income structure, off-balance sheet activities.

Det er Kreditilsynets vurdering at definisjonen i finansieringsvirksomhetsloven også bør kunne legges til grunn i regnskapsmessig sammenheng. Spørsmålet er imidlertid om det skal gis særlige regler for blandede finanskonsern avhengig av virksomhetenes relative størrelse, jf ovennevnte utkast til direktivtekst og for eksempel regelverket i Sverige. Dette drøftes nærmere i forhold til de ulike alternativene for regulering av området.

6. Særlige forhold knyttet til blandede finanskonsern

6.1 Innledning
Som nevnt er det enkelte særlige bestemmelser i regnskapsregelverket for banker og forsikringsselskaper og en etablert god regnskapsskikk innen forsikring, samt annen forsikringslovgivning som kan gjøre det vanskelig å lage et konsernregnskap med informasjonsverdi av betydning. Et "fullverdig" konsernregnskap i henhold til dets formål vil på nåværende tidspunkt måtte kreve omfattende omarbeidelse av enkelte av de underliggende selskapsregnskapene, spesielt innen forsikring.

På den annen side har lovgivningen vedrørende foretakspensjon det siste året vært og vil også i nærmeste fremtid bli gjenstand for omfattende endringer. Endringene i dette regelverket vil antageligvis ha konsekvenser for forskrift om årsregnskap for forsikringsselskaper. Dette sammen med det pågående arbeidet i IASB vil antageligvis innebære at forsikrings-regnskapene på sikt vil nærmere seg generell god regnskapsskikk og at de særlige forhold som knytter seg til forsikringsvirksomheten vil forsvinne.

6.2 Nærmere om særlige forhold knyttet til finansregnskapet

6.2.1 Resultatregnskapet – inntektsbegrepet
I forsikring blir inntekter og kostnader presentert brutto, mens de i bank presenteres netto.

I forsikring inntektsføres sparepremien, dvs. investeringselementet, som en del av premieinntektene. Sparepremien kan sies å ha visse likhetstrekk med bankinnskudd, hvor innskuddet føres direkte i balansen. Tilsvarende resultatføres flytting av kontrakter i forsikring. I livsforsikring inntektsføres premieinntekter ved forfall. Periodiseringen skjer gjennom endring i forsikringstekniske avsetninger.

Disse forholdene vanskeliggjør en presentasjon av samlede inntekter for et blandet finanskonsern med meningsfylt innhold. Et meningsfylt inntektsbegrep betinger derfor at poster i forsikring nettoføres, at sparepremien skilles ut og føres direkte på balansen (tilsvarende ved flytting) og at inntekter i forsikring føres i tråd opptjeningsprinsippet.

6.2.2 Resultatregnskapet – kostnadsbegrepet
Forsikringstekniske avsetninger er en bruttopost som består av flere elementer som etter vanlig god regnskapsskikk ikke resultatføres, se merknad over om sparepremien, flytting og periodisering. Når det gjelder presentasjonen av kostnadene, er denne funksjonsinndelt i forsikring, mens den for banker og andre regnskapspliktige er artsinndelt.

Nevnte forhold vanskeliggjør et meningsfylt kostnadsbegrep, samtidig som en spesifisert inndeling etter kostnadsart ikke nødvendigvis er direkte tilgjengelig i forsikringsselskapene. En sammenslåing av kostnaden for bankene og forsikringsselskapene må således, uten omlegging av systemene og således merkostander, skje på relativt aggregert nivå.

6.2.3 Overskuddsdeling i livsforsikring
Det er reist spørsmål om bestemmelser om overskuddsdeling i livsforsikring gjør at livsforsikring ikke bør konsolideres eller at eiendeler i livsforsikring ikke bør presenteres sammen med konsernets øvrige eiendeler. Livsforsikringsselskaper kan i så måte ansees å ha to eiergrupper. Etter dagens regler i Norge vurderer banker investeringer i livsforsikrings-selskaper etter egenkapitalmetoden, mens forsikringsselskaper konsoliderer livsforsikrings-selskapet etter en i forskriften fastsatt oppstillingsplan (dvs. ren sammenstilling av selskapsregnskapene).

Etter Kredittilsynets vurdering bør det forhold at overskudd utover en garantert avkastning til kundene skal deles mellom eiere og kunder ikke være av betydning for konsolidering all den tid konsernregnskapet i utgangspunktet bygger på enhetssynet. Primærformålet med konsernregnskapet er å fremstille konsernet som en økonomisk enhet. Egenkapitalmetoden er ikke egnet ut fra formålet om full konsolidering, da investeringen ved denne metoden presenteres netto. Nettopresentasjon gir misvisende grunnlag for beregning av nøkkeltall. Et annet alternativ er å presentere eiendelene knyttet til livsforsikring, (med overskuddsdeling) separat i balansen, for på denne måten å skille ut de eiendeler hvor avkastningen er gjenstand for deling mellom selskap og kunde. Dette vil også muliggjøre en bedre vurdering av avkastning på egenkapitalen i forhold til investert kapital.

6.2.4 Fondsforsikring
Ved Unit Link-avtaler/spareavtaler skal kundens midler oppføres som eiendeler i balansen og verdsettes til markedsverdi og kundens opparbeidede "rettigheter" skal oppføres som gjeld. Realiserte og urealiserte gevinster og tap henføres til kundens konto, eventuelt justert for avtale om avkastningsgaranti.

Det kan, siden kunden bærer investeringsrisikoen og fastsetter investerings-/risikoprofilen, stilles spørsmål om slike avtaler skal inngå i selskapets balanse som selskapets eiendel, og om gevinster/tap som henføres direkte til kundene skal inngå i resultatregnskapet. Hvis en ser bort fra eventuelle forsikringselementer i avtalene bærer kundene all risiko og selskapet kan i realiteten betraktes som en forvalter. Forsikringselementet i slike avtaler er per i dag ikke av vesentlig størrelse.

På den annen side er det i årsregnskapsforskriften for forsikringsselskaper gitt særlige regler for fondsforsikring, hvor det er stillet krav til balanseføring av eiendeler og gjeld og resultatføring av alle inntekter og kostnader. Hvis prinsippene for regnskapsføring av fondsforsikring skal revideres, bør dette i første omgang vurderes på selskapsnivå, for deretter trekkes opp på konsernnivå. Videre vil en slik behandling kreve grensedragning mot livsforsikring med overskuddsdeling, og ikke minst reise spørsmål hvordan Unit link-avtaler/spareavtaler med avkastningsgaranti eller hvor det er andre vesentlige forsikrings-elementer, skal behandles.

6.2.5 Ulike vurderingsregler i hhv. bank/skadeforsikring, livsforsikring og fondsforsikring
Banker, forsikringsselskaper og fondsforsikring er på enkelte områder underlagt ulike vurderingsregler. De viktigste forskjellene er:

Finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi

Definisjonen på hvilke finansielle eiendeler som skal vurderes til virkelig verdi er noe forskjellig mellom bank og skade/livsforsikring.

  • Obligasjoner som holdes til forfall

For livsforsikringsselskaper er det gitt særlige vurderingsregler for obligasjoner som holdes til forfall. Etter IAS 39 skal obligasjoner som holdes til forfall vurderes til amortisert kost.

  • Bygninger og annen fast eiendom

I livsforsikringsselskaper skal bygninger og annen fast eiendom vurderes til virkelig verdi. Bestemmelsen grunner i selskapsregnskapets formål som grunnlag for kundetildeling. Etter IAS 40 kan "investment properties" vurderes til virkelig verdi eller til kost. I skadeforsikring og bank vurderes bygninger og annen fast eiendom etter historisk kost prinsippet.

  • Investering i datterselskap og tilknyttede selskap

Etter endringer i regnskapsloven november 2000, er det for en overgangsperiode til og med 2003 valgfrihet mellom egenkapitalmetoden og kostmetoden i selskapsregnskapet. Egenkapitalmetoden vil imidlertid være pliktig for livsforsikringsselskapene. Tilsvarende gjelder for anvendelse av bruttometoden.

  • Forsikringsmessige/tekniske avsetninger

Det skal avsettes til forsikringstekniske/-messige avsetninger etter særlige bestemmelser.

  • Fondsforsikring/spareavtaler
  • Eiendeler i livsforsikring med investeringsvalg skal vurderes til virkelig verdi. Avsetninger knyttet til livsforsikring med investeringsvalg skal dekke forpliktelsen.

6.3 Ulike konsernstrukturer
Myndighetene stiller ofte krav til organisering av konsernet, for eksempel krav til holding-modell eller krav til organisering av bankvirksomheten og forsikringsvirksomheten i rendyrkede bank- eller forsikringsunderkonsern eller ved søsterselskaper (for eksempel Storebrand). Det er grunn til å anta at man også i fremtiden kan se for seg ulike løsninger.

Ønske om sammenlignbarhet tilsier nøytral rapportering i forhold til konsernets juridiske struktur. Samtidig er det viktig at informasjon om den samlede aktiviteten innenfor et virksomhetsområde fremkommer.

6.4. Identiske produkter innen ulike juridiske enheter
Bank og forsikring tilbyr til dels identiske produkter eller produkter med like karakteristika, eksempler er utlån, kredittforsikring og kapitaliseringsprodukter etter IPA-regimet. Videre er det i forsikring en gråsone hvor både liv- og skadeforsikring kan tilby de samme produktene (skade kan tilby ett-årig risikoforsikring og liv kan tilby ulykkesforsikring). Spørsmålet er om presentasjon på virksomhetsnivå enten i resultat og balanse eller i noter skal ta utgangspunkt i juridisk organisering eller i faktisk aktivitet.

Forhold som taler for presentasjon etter aktivitet, uavhengig av juridisk struktur, er en ren-dyrket presentasjon og resultatmåling av den enkelte virksomhet uavhengig av konsernets faktiske organisering både hva gjelder konsernstruktur og hva gjelder produkter. På den annen side kan sammenlignbarheten med andre selskaper/finanskonsern svekkes, siden tilsvarende reallokering ikke gjennomføres på generell basis. Videre er aktivitetene som eventuelt måtte reallokeres neppe av vesentlig omfang (aktiviteten som ligger i "gråsonen" utgjør ca 1-2% av forvaltningskapitalen), og informasjonsverdien vil antageligvis være begrenset.

6.5 Vurdering
Den største forskjellen i presentasjonsform er at bank og forsikring har forskjellige oppstillingsplaner, at forsikring presenterer poster i resultatregnskapet brutto og resultatføring av sparedelen/flytting i livsforsikring. Et relevant konsernregnskap for blandede finans-konsern med meningsfylte inntekts- og kostnadsbegreper i tråd med konsernregnskapets formål og i tråd med de prinsipper som ellers legges til grunn i regnskapslovgivningen, betinger således omfattende omarbeidelse av forsikringsregnskapene. Vi har ikke sett at det internasjonalt er krav til slik omfattende endring av forsikringsregnskapene.

Internasjonalt arbeides det med store omlegginger av de grunnleggende prinsippene i regnskap (overgang til virkelig verdi). Når disse får gjennomslag vil dette også i vesentlig grad påvirke den finansielle rapporteringen for finansnæringen. Et annet moment er at bestemmelser om rapportering for blandede finanskonsern neppe er det rette stedet for gjennomføring av omfattende endringer i forsikringsregnskapene. Det er på denne bakgrunn neppe hensiktsmessig per i dag å kreve omfattende omarbeidelser av forsikringsregnskapene. I forbindelse med ny lovgivning vedrørende foretakspensjon kan det imidlertid være naturlig på sikt å skille ut sparepremien i forsikring og balanseføre denne.

Når det gjelder prinsippanvendelsen i konsernregnskapet, bør denne ut fra formålet med konsernregnskapet i utgangspunktet være ensartet. Da selskapsregnskapet i livsforsikring blir lagt til grunn for overskuddsdelingen og prinsippanvendelsen i så måte har konsekvenser for selskapets juridiske forpliktelser, er det imidlertid uheldig å endre anvendte regnskaps-prinsipper i livsforsikring i konsernregnskapet. Et slikt standpunkt er i tråd med IAD art. 66.

Når det gjelder spørsmålet om å beholde gjeldende regelverk med balanse- og resultatføring av spareavtaler i fondsforsikring, bør dette eventuelt drøftes særskilt i forhold til endring av forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper og ny lovgivning vedrørende foretakspensjon. Spørsmålet om lik presentasjon av identiske produkter innen for ulike juridiske enheter, må dette vurderes ut fra en kost-/nyttebetraktning.

7. Alternativer for regulering av konsernregnskapet for blandede finanskonsern

7.1 Virkeområde – utvidelse av gjeldende forskrifter eller fastsettelse av ny forskrift
Ut fra regnskapslovgivningen i Norge, aktuelle direktivbestemmelser og de særskilte problemstillinger som er identifisert, synes det i hovedsak å foreligge tre alternativer for regulering av finansregnskapet for blandede finanskonsern:

  1. Egen forskrift om årsregnskap m.m. for blandede finanskonsern som
    • omfatter alle blandede finanskonsern
    • angir egen oppstillingsplan for resultat og balanse
    • stiller krav til ensartede vurderingsregler, med unntak av der hvor vurdering av en eiendel ligger til grunn for overskuddsdelingen og eventuelt forsikringstekniske-/messige avsetninger, men også mulighet til å beholde de vurderingsreglene som legges til grunn i det enkelte selskapsregnskap.
  1. Som alternativ 1, men at det gjøres unntak for blandede finanskonsern hvor den ene virksomheten (bank eller forsikring) er ubetydelig.(Som reguleringen i Finland).
  2. Utvide virkeområde for:
    • Forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike til å inkludere blandede finanskonsern hvor forsikringsvirksomheten er under en gitt størrelse/ikke vesentlig og
    • Forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper til å inkludere blandede finanskonsern hvor bankvirksomheten er under en gitt størrelse/ikke vesentlig.

Kriteriene i forhold til størrelse/vesentlighet må i såfall drøftes.

Dette er i tråd med hovedprinsippene for regulering i Sverige. I tillegg må det vurderes hvordan blandede finanskonsern hvor størrelsen på bankvirksomheten og forsikringsvirksomheten er relativt sett lik skal presenteres.

7.2 Vurdering av alternativene

7.2.1 Virkeområde – fastsettelse av ny forskrift for alle blandede finanskonsern (alternativ 1)
Forhold som taler for ensartet regelverk for alle blandede finanskonsern er muligheten for bredere sammenligningsgrunnlag på nasjonalt nivå. Videre er definisjonen på blandet konsern entydig, og spørsmål om grensedragning mot uvesentlighet etter alternativ 2 og eventuelle andre størrelseskriterier etter alternativ 3, avskjæres. På den annen side svekkes sammenlign-barheten mot andre finanskonsern. Dette er spesielt viktig i Norge hvor det er få blandede finanskonsern. Grad av svekket mulighet for sammenligning vil avhenge av valgt oppstillingsplan, se punkt 7.3. Manglende mulighet for sammenligning av for eksempel bankvirksomheten på tvers av alle konsern med bankvirksomhet i Norge, må eventuelt avhjelpes med utfyllende noteinformasjon.

Bruk av konsernregnskapet til analyse og sammenligning betinger at resultat- og balanseoppstillingen har informasjonsverdi utover det som fremkommer av selskaps-regnskapene og noteopplysninger. Virkeområde må således også vurderes opp mot mulighetene til informativ presentasjon av resultat og balanse. Dette drøftes under punkt 7.3 og 7.4.

7.2.2 Virkeområde – fastsettelse av ny forskrift med unntak hvor den ene virksomheten er uvesentlig (alternativ 2)
Fordelen med alternativ 2 fremfor alternativ 1, er at finanskonsern med ubetydelig omfang av den ene virksomheten er sammenlignbare med andre konsern med kun bank-, eller forsikringsaktivitet. Ulempen er spørsmål knyttet til målekriterier for "ubetydelig". En naturlig grensedragning ut fra strukturen i næringen i Norge i dag kan være 10 % (som skissert i FEE rapporten). Dette ville imidlertid gi et avvik fra Sverige med en 20 % -grense. Målekriterier drøftes nærmere i kapittel 8.

Dette alternativet vil ut fra det lave antallet blandede finanskonsern i Norge i dag, innebære at kun få konsern (eller kun ett) omfattes av eventuell ny forskrift. Dette svekker muligheten for sammenligning mot andre blandede finanskonsern og bryter med målsetningen med nytt regelverk.

Også her må virkeområde vurderes opp mot muligheten til å utarbeide informative regnskaper.

7.2.3 Virkeområde – utvide virkeområde for gjeldende årsregnskapsforskrifter (alternativ 3)
I dette alternativet vektlegges betydningen av å sammenligne finanskonsern innenfor primærvirksomheten. Hovedfokus settes på primæraktiviteten og et blandet konsern med for eksempel forsikring som hovedvirksomhet, vil fremstå som et forsikringskonsern.

Ulempen ved dette alternativet er å finne relevante og konsistente målekriterier for virksomhetenes størrelse. Ett annet moment er at det er få blandede finanskonsern med relativt sett likeverdig virksomhet,. Dette vil kunne innebære at noen eller muligens kun ett blandet finanskonsern faller utenfor virkeområde til de respektive årsregnskapsforskriftene, og må trekkes inn ved vurderingen av virkeområdet.

7.3 Alternativer for oppstilling av resultatregnskap og balanse
Innenfor alternativ 1 og 2 for virkeområde er det i hovedtrekk tre alternative oppstillingsplaner for resultatregnskapet:

  1. Hovedvirksomhetsområdene bank, skadeforsikring og livsforsikring presenteres hver for seg i resultatoppstillingen. Denne oppstillingen kan komprimeres i forhold til selskapsregnskapene og enkelte særtrekk ved oppstillingsplanen i forsikring kan fjernes, som for eksempel allokert investeringsavkastning i skadeforsikring erstattes med inntekter av finansielle eiendeler og skillet teknisk/ikke-teknisk regnskap fjernes. Bruttoføring og inntektsføring av sparepremien i forsikring kan beholdes og det er ikke nødvendigvis krav til ensartet prinsippanvendelse.
  2. Hovedvirksomhetsområdene bank, skadeforsikring og livsforsikring presenteres hver for seg i resultatoppstillingen, dog slik at all kapitalforvaltning skilles ut som eget virksomhetsområde. Resultat av forvaltningsaktiviteten allokeres deretter til de respektive virksomhetsområdene. Tanken ved denne modellen er at det skal allokeres en rente til de respektive virksomhetsområdene i forhold til den likviditet den aktuelle virksomheten har generert i perioden. I forsikring svarer dette til den gjennomsnittlige størrelsen på de forsikringsmessige avsetningene i perioden. En slik rapporteringsform er kun meningsfylt hvis alle eiendeler som inngår i investeringsaktiviteten vurderes til virkelig verdi. I dette alternativ vil det være naturlig å rapportere etter faktisk aktivitet og ikke etter juridisk struktur.
  3. Resultatregnskapet oppstilles etter samme lest som oppstillingsplanen i regnskapsloven og 4. og 7. direktiv. Alternativet er i tråd med det grunnleggende synet at konsernregnskapet skal presentere konsernet som en økonomisk enhet. Informasjonsverdien av de sammenslåtte tallene tilsier at forsikringsregnskapet omarbeides slik at inntektsbegrepet og kostnadsbegrepet harmonerer med regnskapslovgivningen, dvs. skille ut sparepremien, nettoføring mht periodisering og ensartet prinsippanvendelse. I praksis ser man imidlertid ofte slik presentasjon uten omarbeidelse av forsikringsregnskapene.I dette alternativet er det ikke naturlig å presentere livsforsikring og fondsforsikring separat.

Det er i hovedtrekk to alternativer for oppstilling av balansen:

Eiendeler klassifiseres etter sin art på samme linje i balansen. I utgangspunktet er en slik samlet presentasjon kun meningsfylt hvis alle eiendeler på samme linje underlegges de samme vurderingsregler. På den annen side presenteres allerede eiendeler underlagt ulike vurderingsregler på samme linje i balansen for banker (følger av BAD). En mulighet for å avhjelpe denne svakheten er å skille ut de eiendeler/gjeld som er underlagt ulike vurderingsregler for separat presentasjon.

Eiendeler og gjeld presenteres separat per virksomhetsområde. Spesifikasjonsgraden bør antageligvis avhenge av virksomhetenes størrelse. Felles eiendeler og gjeld presenteres samlet for konsernet. Betydningen av ensartet prinsippanvendelse blir ved dette alternativet mindre.

7.4 Vurdering av det enkelte alternativ

7.4.1 Oppstillingsplan resultat – egen forskrift for alle blandede finanskonsern – basert på selskapsregnskapene (alternativ 1)
Det er flere fordeler ved dette alternativet:

- Gjenkjennlighet til selskapsregnskapene, hvilket også muliggjør en viss sammenligning mot andre finanskonsern enn blandede finanskonsern.

- De ulike virksomhetene presenteres samlet per virksomhetsområde, noe som ikke nødvendigvis fremkommer ved en kompleks juridisk konsernstruktur.

- Total kapital under samme ledelse fremkommer.

- Det er små kostnader forbundet med utarbeidelsen da det ikke nødvendigvis er krav til ensartet prinsippanvendelse eller omarbeidelse av forsikringsregnskapene, dog slik at informasjonsverdien mht konserntanken øker ved ensartethet. På den annen side vil endring av regnskapsprinsipp på konsernnivå svekke muligheten for sammenligning med andre finanskonsern.

- Livsforsikring og fondsforsikring kan presenteres separat.

Ulemper:

- oppstillingen er ikke i tråd med selve hovedprinsippet for konsernregnskapet om å presentere virksomheten som en økonomisk enhet - normalt gis virksomhetsinformasjon i noter.

- oppstillingen har liten informasjonsverdi som konsernregnskap, da verken inntektene eller kostnadene fremkommer samlet og det heller ikke er krav til ensartet presentasjon.

7.4.2 Oppstillingsplan resultat – egen forskrift for alle blandede finanskonsern– virksomhetsbasert (alternativ 2)
- Fordelene ved alternativet er knyttet til virksomhetsinformasjonen:

Aktiviteten i de enkelte virksomhetsområdene blir mer ”rendyrket”, og resultatoppstillingen egner seg derfor antageligvis bedre som analysegrunnlag. Resultatene av den faktiske investeringsaktiviteten fremkommer bedre.

- De ulike virksomhetene presenteres samlet per virksomhetsområde, noe som ikke nødvendigvis fremkommer ved en kompleks juridisk konsernstruktur.

- Total kapital under samme ledelse fremkommer.

- Livsforsikring og fondsforsikring kan presenteres separat.

- Etter en implementeringsperiode antas det ikke å være vesentlige kostnader forbundet med utarbeidelsen.

På den annen side svekkes muligheten for sammenlignbarhet mot andre finanskonsern. Tatt i betraktning det relativt begrensede omfanget av blandede finanskonsern i Norge, kan dette være uheldig. Som i alternativ 1, viser heller ikke dette alternativet konsernregnskapet som en økonomisk enhet og verken inntektstall eller kostnadstall presenteres samlet. Det kan også stilles spørsmål ved informasjonsverdien av å skille ut kapitalforvaltningsvirksomheten i skade- og livsforsikring, all den tid dette er informasjon som er tilgjengelig i selskaps-egnskapene og det ikke gjøres generelt for bankvirksomheten.

Et vesentlig moment er også at måling av kapitalforvaltningen ikke har mening hvis eiendeler og gjeld knyttet til kapitalforvaltningen vurderes til virkelig verdi. Dette er det neppe rom for per i dag. Alternativet krever videre at man kommer frem til en fornuftig basis for allokering av investeringsavkastningen. Den metode som i dag brukes i skadeforsikring mht allokert investeringsavkastning til teknisk regnskap antas ikke å være tilfredsstillende i dette henseendet. Vi er ikke kjent med at alternativet er anvendt i praksis i Norge eller internasjonalt.

7.4.3 Oppstillingsplan resultat – egen forskrift for alle blandede finanskonsern – med utgangspunkt i regnskapsloven (alternativ 3)
Dette alternativet er i tråd med det grunnleggende synet at konsernregnskapet skal presentere konsernet som en økonomisk enhet. Alle inntekter og kostnader knyttet til ”driften” presenteres samlet og alle inntekter og kostnader blir i størst mulig grad klassifisert etter de ulike aktiviteter – ref. tradisjonelt skille mellom drift, finans og ekstraordinær. Videre presenteres et samlet ”omsetningsbegrep/inntektsbegrep” og et samlet kostnadsbegrep. Alternativet kan, som skissert over, gjennomføres på to måter:

a) omarbeidelse av forsikringsregnskapene

b) ren sammenstilling av postene i selskapsregnskapene.

Informasjonsverdien av dette alternativet vil avhenge av om forsikringsregnskapene omarbeides eller ikke. En omarbeidelse (a) resulterer i rendyrkede inntekts- og kostnadsbegreper som ikke fremkommer av selskapsregnskapene og vil i større grad styrke sammenlignbarheten med bank og andre næringer. Dette styrker også analysegrunnlaget, bl.a. ved nøkkeltallsberegninger. Hvis forsikringsregnskapene derimot ikke omarbeides (b), vil inntektsbegrepet bestå av ikke sammenlignbare størrelser og det er tvilsomt om regnskapet har noen særlig informasjonsverdi. Tilsvarende for kostnadsbegrepet. På den annen side ser man av regnskapene for 1999 at både Gjensidige NOR og Storebrand har tilnærmet seg dette alternativet uten omarbeidelse av forsikringsregnskapene på annen måte enn nettoføring av enkelte poster (Gjensidige NOR).

Et annet forhold er at det ikke er mulig med sammenligning med andre finanskonsern enn blandede finanskonsern. Ut fra det begrensede antall blandede finanskonsern i Norge kan dette være uheldig. Alternativet har, så vidt vi kan se, heller ingen støtte internasjonalt per i dag. Det antas å være forbundet store kostnader til omarbeidelse av forsikringsregnskapene.

Det kan også stilles spørsmål ved om regulering av blandede finanskonsern er egnet for implementering av omfattende endringer i de grunnleggende prinsipper for regnskapsføring av forsikringsregnskap. Et moment i denne sammenheng er det pågående internasjonale arbeidet mht god regnskapsskikk for forsikring og de mulige endringer vi på sikt ser i Norge som følge av ny lovgivning vedrørende foretakspensjon. Det kan være hensiktsmessig å avvente denne utviklingen.

7.4.4 Oppstillingsplan balanse – egen forskrift for alle blandede finanskonsern – virksomhetsinndelt (alternativ 1)
Begge alternativene er i utgangspunktet enkle å utarbeide. Når det gjelder alternativ 1, baseres dette på konserntanken om en økonomisk enhet. Informasjonsverdien reduseres imidlertid betraktelig hvis det ikke er krav til ensartet prinsippanvendelse i konsernregnskapet. Videre vanskeliggjør alternativet sammenligning mot andre konsern som ikke er blandede finanskonsern.

Et annet spørsmål er i hvilken grad valg av oppstillingsplan for resultatregnskapet bør være styrende for valg av balanseoppstilling, slik at virksomhetsinndelt resultatregnskap betinger virksomhetsinndelt balanse. Et forhold som taler for et slikt utgangspunkt, er muligheten for å vurdere avkastning/resultater i forhold til investert kapital/eiendeler. Både Storebrand og Gjensidige NOR presenterte i følge regnskapene for 1999 artsinndelt balanse.

7.4.5 Oppstillingsplan balanse – egen forskrift for alle blandede finanskonsern – artsinndelt (alternativ 2)
Når det gjelder alternativ 2, er balansen direkte relatert mot virksomhetsområdene. Dette muliggjør en sammenholdelse av avkastning/resultater mot investert kapital/eiendeler. På den annen side bryter det med prinsippet med å vise konsernet som en enhet.

7.5 Vurdering
Et av formålene med finansregnskapet er sammenlignbarhet, både fra periode til periode, men også mellom selskaper innen samme bransje og med selskaper i andre bransjer. Viktig for sammenlignbarheten er utarbeidelse av regnskapene etter ensartede prinsipper og en ensartet presentasjon.

Tilsvarende er det for blandede finanskonsern viktig at det er mulig å sammenligne regnskapstall på konsernnivå med andre blandede finanskonsern og med andre finanskonsern. Sammenligning mot andre bransjer, utover en vurdering av avkastningen på egenkapitalen, antas å være av mindre betydning. Ideelt sett burde den finansielle informasjonen være sammenlignbar både på nasjonalt nivå og internasjonalt. Ut fra de erfaringer vi har trukket fra det nordiske samarbeidet og den manglende regulering på området i Europa for øvrig synes imidlertid en eventuell internasjonal harmonisering å ligge lenger frem i tid.

Når det gjelder sammenlignbarhet på nasjonalt nivå, er regnskapene for henholdsvis bank og forsikring i liten grad sammenlignbare. Ved en standardisering av den finansielle

informasjonen for blandede finanskonsern må man således velge mellom sammenlignbarhet mellom de blandede finanskonsernene eller sammenlignbarhet med henholdsvis bank-virksomheten eller forsikringsvirksomheten. Førstnevnte forutsetter at det finnes et visst antall blandede finanskonsern i Norge å sammenligne med. Sistnevnte alternativ antas å være mer aktuell hvis den ene virksomheten er dominerende over den andre, enn for konsern hvor bank- og forsikringsvirksomheten i stor grad er likeverdige av størrelse. Ut fra det lave antallet blandede finanskonsern i Norge i dag er det ikke mulig å etablere et bredt sammenlignings-grunnlag mellom blandede finanskonsern.

Selve regnskapet skal ha informasjonsverdi for brukerne og kunne brukes til analyseformål. Konsernregnskapet må således gi informasjon utover det som fremkommer av selskaps-regnskapene, og selve konsernresultat- og balanseoppstillingen må gi informasjon utover det som fremkommer av noteopplysningene. Kravet til informasjon må vurderes opp mot kostnadene ved utarbeidelsen, dvs. en kost-/nyttevurdering.

Som drøftet over kan oppstillingsplanen for resultatregnskapet og for balanse utarbeides etter ulike prinsipper. Et fellestrekk ved alternativene er imidlertid at ingen av oppstillingene har informasjonsverdi som konsernregnskap, med mindre forsikringsregnskapene omarbeides i betydelig grad. Krav til utarbeidelse og presentasjon av konsernregnskap for blandede finanskonsern uten betydelig merarbeid hva gjelder forsikringsregnskapet kan således neppe forsvares ut fra kravet til informasjonsverdi.

Utarbeidelse av forsikringsregnskap i tråd med regnskapslovgivningen og god regnskapsskikk generelt, samt IAS er gjenstand for diskusjon. Blant annet må regelverket i Norge revideres i tråd med ny lovgivning om foretakspensjon og internasjonalt har IASB utarbeidet utkast til standard for forsikring som for tiden er på høring. Det antas imidlertid at det per i dag neppe er aksept for krav til omfattende endringer i prinsippene for forsikringsregnskap. Det kan også stilles spørsmål ved om ikke slike krav bør stilles generelt og ikke bare i forhold til forsikringsselskap som inngår i blandede finanskonsern.

8. Beregning av virksomhetenes relative størrelse
Det kan tenkes ulike kriterier ved måling av den relative størrelsen mellom henholdsvis bankvirksomheten og forsikringsvirksomheten.

Forvaltningskapital
Størrelsesforholdet kan måles ut fra størrelsen på forvaltningskapitalen i den enkelte virksomheten. Ulike vurderingsregler i de to virksomhetene og det at bankvirksomhet er vesentlig mer kapitalintensivt enn forsikring antas å svekke forvaltningskapital som målekriterium.

Inntekter
Det er ikke uvanlig å måle størrelse ut fra et ”omsetningstall”. ”Omsetningstall” er imidlertid ikke et begrep verken innen bank eller forsikring. Videre vil bruttoføring og resultatføring av flytting innen forsikring redusere muligheten for sammenligning. Inntektstall som måltall krever omarbeidelse av forsikringsregnskapet.

Kostnader
”Driftskostnader” vil kunne være et uttrykk for omfanget på aktiviteten i den enkelte virksomhet. Forhold som outsourcing og for eksempel det at enkelte kostnader inngår i erstatningsavsetningene i forsikring svekker kostnader som målekriterium.

Ledelsens vurdering
Det har i det nordiske samarbeidet vært drøftet om det bør være ledelsens ansvar å vurdere om konsernet er et bankkonsern, forsikringskonsern eller blandet finanskonsern. Ledelsens vurdering bør i så fall begrunnes og bygge på visse hjelpekriterier nedfelt i anbefaling/regelverk.

Et annet spørsmål er hva som skal måles. Mens det synes klart at for eksempel henholdsvis forsikringsvirksomheten og bankvirksomheten skal måles opp mot hverandre, uavhengig av den juridiske strukturen på konsernet, kan det imidlertid stilles spørsmål ved om for eksempel handelsvirksomheten i bank skal skilles ut som egen virksomhet, og eventuelt slås sammen med tilsvarende aktivitet fra forsikring (ref. investering for egenkapitalen i forsikring ). Videre kan det stilles spørsmål ved om for eksempel utlånsaktiviteter som drives i forsikringsselskaper skal knyttes opp bankvirksomheten.

Basert på en avveining av de ulike alternativene, og særlig sett hen til en kost-/nyttebetraktning, antas forvaltningskapital å være det mest hensiktsmessige målekriteriet, dog slik at forsikringsvirksomheten vil være noe ”underrepresentert”. Dette må eventuelt hensyntas ved fastsettelsen av forholdstallet. For å sikre konsistens fra periode til periode, bør kriteriene måles på grunnlag av gjennomsnittstall på en periode på 3-5 år. Når det gjelder spørsmålet om hva som skal inngå i det enkelte virksomhetsområde – dvs. skal det tas utgangspunkt i produkter, virksomheter eller juridisk struktur – taler antageligvis en kost-/nyttebetraktning for utgangspunkt i juridisk struktur.

Kredittilsynet anbefaler på bakgrunn av ovennevnte at begrepet hovedsakelig baseres på skjønn og at slikt skjønn skal begrunnes i årsberetningen.

9. Eliminering
Ut fra formålet med konsernregnskapet om å vise konsernet som en økonomisk enhet, skal alle interne transaksjoner og interne mellomværender elimineres i konsernregnskapet. Etter IAD er det adgang til å unnta fra elimineringsplikten hvis transaksjonen har skjedd til normale markedsvilkår og den har skapt rettigheter for kunden.

I Norge ligger livsforsikringsselskapets selskapsregnskap til grunn for kundetildelingen. Dette innebærer at interne transaksjoner som har vært inntektsført i livsforsikringsselskapet har inngått i tildelingsgrunnlaget og således skapt en rettighet for kunden. Basert på dette forholdet bør det gjøres unntak fra slik eliminering for transaksjoner som har hatt virkning for resultatregnskapet for livsforsikringsselskaper.

10. Konklusjon
Formålet med konsernregnskapet er å presentere konsernet som en økonomisk enhet. Dette ligger også til grunn for konsolideringsplikten etter regnskapsloven og 7. direktiv. Det kan hevdes at det innenfor områdene forsikring og bank foreligger reguleringer som stiller spørsmål ved hensiktsmessigheten av et konsernregnskap for blandede finanskonsern. Slik Kredittilsynet ser det, er dette forhold som ikke er av betydning for den finansielle rapporteringen og konsolideringsplikten, men som eventuelt bør hensyntas i oppstillings-planen, vurderingsregler, eliminering og noteopplysninger. Når det gjelder ulikheter i regnskapsregelverket mellom bank og forsikring, foreligger det imidlertid fundamentale forskjeller som må hensyntas.

I tillegg til 4. og 7. direktiv som er implementert i regnskapsloven, skal konsoliderings-bestemmelsene i bankregnskapsdirektivet og forsikringsregnskapsdirektivet legges til grunn. Virkeområdene for disse direktivene for blandede finanskonsern er ikke entydige, og det antas at alternativene som drøftes i dette notatet er i samsvar med en forsvarlig fortolkning av direktivene.

Blandede finanskonsern er ikke definert i regnskapslovgivningen med tilhørende forskrifter. Det antas å være hensiktsmessig å legge til grunn allerede etablerte definisjoner, slik at definisjon i lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2a-2 bør kunne legges til grunn også i regnskapsmessig sammenheng.

I Norge er det få blandede finanskonsern og målt ut fra forvaltningskapital er det ingen konsern med likeverdighet mellom bank og forsikring. Et viktig formål med regnskapet er mulighet for sammenlignbarhet. Bred sammenlignbarhet mellom blandede finanskonsern oppnås ikke med det lave antall blandede finanskonsern vi har i Norge i dag. Det manglende sammenligningsgrunnlaget er i seg selv et argument mot særlige krav om årsregnskap m.m. for alle blandede finanskonsern.

Det er skissert flere alternativer for oppstilling av resultatregnskap og balanse for blandede finanskonsern. Når det gjelder resultatregnskapet er det i prinsippet to hovedalternativer; presentasjon per virksomhetsområde eller presentasjon av inntekter og kostnader hver for seg på et aggregert nivå etter art. Disse er imidlertid kun aktuelle hvis det fastsettes særlige regler for konsernregnskap for blandede finanskonsern. Presentasjon per virksomhetsområde bryter med prinsippet om å presentere konsernregnskapet som en økonomisk enhet. Videre er det tvil om slik presentasjon har noen særlig informasjonsverdi utover selskapsregnskapene. Når det gjelder presentasjon av inntekter og kostnader etter art vil inntektsbegrepet og kostnads-begrepet, på grunn av forskjellene i føring av regnskap i bank og forsikring, bestå av ikke sammenlignbare størrelser og således ikke ha informasjonsverdi.

Når det gjelder balansen, kan denne også presenteres etter virksomhet eller etter art. Også disse alternativene er kun aktuelle hvis det fastsettes særlige regler for konsernregnskap for blandede finanskonsern. Det synes ikke å være særlige forhold som favoriserer et av alternativene.

Samlet sett er det Kredittilsynets vurdering at det ikke bør stilles særlige krav til konsernregnskapet for blandede finanskonsern. Dette spesielt basert på kravet til sammenlign-barhet, informasjonsverdi og det forhold at det per i dag neppe kan stilles krav til endringer i prinsippene for avleggelse av forsikringsregnskap generelt. Konsernregnskapet for blandede finanskonsern bør således i utgangspunktet reguleres av henholdsvis Forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og i Forskrift om årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper. Konklusjonen er i tråd med anbefalt løsning fra FEE og hovedprinsippene i det svenske regelverket.

Ut fra formålet med konsernregnskapet om å vise konsernet som en økonomisk enhet bør det i regnskapet i størst mulig grad legges til grunn ensartede regnskapsprinsipper. Etter gjeldende regelverk utarbeider banker og skadeforsikringsselskaper for det alt vesentligste regnskapene etter like vurderingsregler. Livsforsikringsselskapene er på grunn av overskuddsdelingen på flere områder underlagt annet regelverk. Da vurderingen av eiendeler har konsekvenser for overskuddsdelingen og således konsekvenser for selskapets juridiske forpliktelser, vil det være uheldig og misvisende å omarbeide livsforsikringsselskapets regnskaper til konsernets regnskapsprinsipper. Etter Kredittilsynets vurdering bør konsernregnskapet i utgangspunktet utarbeides etter ensartede prinsipper, med unntak av livsforsikringsselskaper og deres datterselskaper. Da det kun er betydelige avvik i regelverket for henholdsvis banker og for skadeforsikringsselskaper, antas det at en omarbeidelse av disse regnskapene, ut fra en vesentlighetsbetraktning, i praksis ikke vil være nødvendig.

I konsernregnskapet skal i prinsippet alle interne transaksjoner og interne mellomværende elimineres. Som nevnt over, vil alle poster som resultatføres i livsforsikring inngå i kundetildelingen og med dette skape juridiske forpliktelser for selskapet. Det vil derfor være misvisende å eliminere transaksjoner som har vært resultatført i livsforsikringsselskapets regnskaper. På denne bakgrunn anbefaler Kredittilsynet at det gjøres unntak fra elimineringsplikten for transaksjoner som inngår i livsforsikringsselskapers resultatregnskap.

Bank og forsikring vil til dels kunne tilby identiske produkter eller produkter med like karakteristika. Ut fra en kost-/nyttebetraktning er det Kredittilsynets vurdering at grunn at den juridiske strukturen bør følges ved rapporteringen.

Basert på ovennevnte er det Kredittilsynets vurdering at virkeområde til Forskrift av 16 desember 1998 om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike og Forskrift om 16. desember 1998 årsregnskap m.m. for forsikringsselskaper må utvides til å inkludere blandede finanskonsern. Det vises til vedlagt utkast til endringer i ovennevnte forskrifter.

VEDLEGG