03.07.2002 forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Fastsatt av Finans- og tolldepartementet (…) 2002 med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) § 9-1 tredje ledd.

Kapittel 1 Virkeområde

§ 1-1 Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak, morselskap som nevnt i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2a-2 bokstav d, forsikringsselskaper, samt private og kommunale pensjonskasser.

Kapittel 2 Regnskapsmessig behandling av utlån

§ 2-1 Verdsettelse

(1) Utlån skal vurderes til anskaffelseskost. I etterfølgende perioder justeres opprinnelig anskaffelseskost for avdrag og periodisering av over- og/eller underkurs.

(2) Utlån skal nedskrives for verdifall knyttet til kredittrisiko. For utlån med variabel rente skal nedskrevet verdi være lik nåverdien av forventede fremtidige kontantstrømmer, neddiskontert med effektiv rente på vurderingstidspunktet. For utlån med fastrente skal fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres med opprinnelig effektiv rente.

(3) Dersom det er sannsynlighetsovervekt for at eiendeler stilt til sikkerhet for utlån vil bli overtatt av institusjonen, kan utlånets nåverdi settes lik virkelig verdi av sikkerheten. Virkelig verdi av sikkerheter kan normalt ikke settes høyere enn netto salgsverdi.

(4) Ved beregning av nedskrevet verdi skal det brukes beste estimat på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når regnskapet avlegges. Ved utøvelse av skjønn skal det utvises aktsomhet slik at det unngås at utlån i balansen blir overvurdert, og at periodens nedskrivning i resultatregnskapet blir undervurdert.

(5) En nedskrivning skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

§ 2-2 Vurderingsenhet mv.

(1) Nedskrivning skal foretas for individuelt identifiserte utlån og på grupper av utlån med tilnærmet like risikokarakteristikker. Ved inndeling i grupper skal det alltid skilles mellom utlån i personmarkedet og utlån i bedriftsmarkedet.

(2) Dersom det er sannsynlighetsovervekt for at institusjonen ikke vil motta alle kontraktsfestede beløp (renter og avdrag) fra et utlån, skal utlånet nedskrives på individuell basis. Utlån som er nedskrevet på individuell basis skal ikke nedskrives ytterligere som en del av en gruppe.

(3) For individuelt identifiserte utlån som styres som en portefølje og som har standardiserte vilkår, kan verdifall beregnes på grunnlag av statistisk erfaringsmateriale.

(4) Ved vurdering av verdifall på grupper av utlån med tilnærmet like risikokarakteristikker skal relevant tapshistorikk, konjunkturvurderinger og særlige bransjeforhold hensyntas.

§ 2-3 Individuell identifikasjon

Vurdering av hvorvidt det foreligger sannsynlighetsovervekt for at institusjonen ikke vil motta alle kontraktsfestede beløp, jf. § 2-2 annet ledd, skal hensynta all tilgjengelig informasjon om vedkommende debitor. Indikasjoner på at sannsynlighetsovervekt foreligger, omfatter blant annet følgende informasjon om debitor:

  1. Vesentlige finansielle problemer, f.eks. knyttet til svikt i likviditet, soliditet og inntjening.
  2. Innvilget utsettelse med betaling eller ny kreditt til betaling av termin eller utvidelse av overtrukne rammekreditter.
  3. Betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd.
  4. Konkurs- eller gjeldsforhandling, rettslig inkasso, utlegg eller utpanting.
  5. Nedskrivning for verdifall på utlån i en foregående regnskapsperiode, samt avsetning for garantiforpliktelser mv.

§ 2-4 Klassifikasjon

(1) Nedskrivning for verdifall på utlån skal resultatføres som tap.

(2) Dersom nedskrevet verdi for individuelt identifiserte utlån er beregnet ved neddiskontering, skal periodens økning i nedskrevet verdi, som skyldes forløp av tid, resultatføres som renteinntekt. Reversering av nedskrivning for øvrig skal resultatføres som korrigering av tap.

(3) Nedskrivning av verdien på, samt tap ved salg av, overtatt eiendel, skal resultatføres som tap. Gevinst ved salg av overtatt eiendel skal resultatføres som korrigering av tap.

§ 2-5 Regresskrav

Regresskrav som har oppstått etter utbetaling på en garanti skal vurderes i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.

Kapittel 3 Regnskapsmessig behandling av garantier

§ 3-1 Avsetning

(1) Avsetning for garantiforpliktelser settes lik verdien av oppgjøret av forpliktelsen. Ved beregning av avsetning skal det brukes beste estimat på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når regnskapet avlegges. Ved utøvelse av skjønn skal det utvises aktsomhet slik at avsetningen for garantiforpliktelsen i balansen ikke blir undervurdert.

(2) Avsetning skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede.

§ 3-2 Vurderingsenhet og identifikasjon

(1) Avsetning for garantiforpliktelser kan foretas på individuelt identifiserte garantier og grupper av garantier med tilnærmet like risikokarakteristikker.

(2) Dersom det er sannsynlighetsovervekt for at en garanti vil komme til oppgjør, skal det avsettes på individuell basis. Individuell identifikasjon av garantidebitorer skal skje i henhold til § 2-3.

Kapittel 4 Sluttbestemmelser

§ 4-1 Utfyllende bestemmelser

Kredittilsynet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser til denne forskrift.

§ 4-2 Ikrafttredelse

(1) Denne forskrift trer i kraft fra (…) 2002 og gis virkning første gang for regnskapsåret [2003].

(2) Fra samme tidspunkt oppheves

  • forskrift av 14. november 1991 nr 4236 for forretningsbanker, sparebanker, finansieringsforetak og Den norske Industribank A/S om vurdering av tap på utlån, garantier m.v.
  • forskrift av 18. desember 1991 nr 1017 for forsikringsselskaper om vurdering av tap på utlån, garantier mv.
VEDLEGG