05.06.2002 Utkast stortingets vedtak

Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall

Status: Ferdigbehandlet

Høringsfrist:

Stortingets vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall

§ 1

Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av § 2 og § 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn:

  1. Grunnavgift kr … pr. tonn
  2. Tilleggsavgift kr … pr. tonn for anlegg som ikke oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall.

§ 3

Ved forbrenning av avfall skal det svares avgift ved utslipp av følgende stoffer etter følgende satser:

Støv

HF

HC1

NOx

SO 2

Hg

Cd

kr

kr

kr

kr

kr

kr

kr

Pb

Cr

Cu

Mn

As

Ni

CO 2

Dioksiner

kr

kr

kr

kr

kr

kr

kr

For forbrenningsanlegg som mottar under 20 000 tonn avfall pr. år kan den avgiftspliktige velge å betale avgift for tungmetaller og dioksiner med henholdsvis kr xx og kr xx pr. tonn avfall.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

  1. Innleveres til særskilt behandling i henhold til forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall.
  2. Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
  3. Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
  4. Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
  5. Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.